Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

NA24.no

- Kan puste lettet ut

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener eksportnæringen ikke har grunn til å bekymre seg over kronen.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener eksportnæringen ikke har grunn til å bekymre seg over kronen.
Eksportnæringene har ingen grunn til å frykte en mye sterkere krone, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

NHO-sjef Ole-Erik Almlid ville overfor Nettavisen denne uken ikke overdramatisere betydningen av den svake kronens hjelp til norske eksportbedrifter de seneste årene. Selv om kronen har gjort et lite comeback, må vi likevel ut med 9,75 kroner for en euro og nesten 8,5 kroner for en dollar. Det er historisk svakt.

Gjennomsnittlig eurokurs siden innføringen i 1999 er på 8,30 kroner, som tilsvarer det såkalte utgangsleiet som ble satt mot euroen for 20 år siden. Mot dollar er langsiktig gjennomsnitt siden 1960 på 6,80 kroner, ifølge beregninger Nettavisen har gjort. En billig norsk krone gjør eksportnæringene mer konkurransedyktig og redder arbeidsplasser. Men hva er normale nivåer for kronen?

Fakta: Kronen mot euro 2008-2018

Klikk for å åpne faktaboksen

2018: 9,60 kroner
2017: 9,33 kroner
2016 9,29 kroner
2015 8,95 kroner
2014 8,35 kroner
2013 7,81 kroner
2012 7,47 kroner
2011 7,79 kroner
2010 8,01 kroner
2009 8,73 kroner
2008 8,22 kroner

Justering

- Et problem med å se på langsiktig valutakurser, er at våre lønninger har steget mye raskere enn hos våre handelspartnere de seneste tiårene. Da må valutakursen normalt justere seg, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til Nettavisen.

- Mitt beste anslag er at eksportnæringene kan puste lettet ut, selv om det er lettere å se argumenter for at kronen skal styrke seg enn svekke seg. Skal jeg velge mellom 15 prosent styrking av kronekursen eller et fall på 15 prosent, velger jeg det første. Og så minner jeg om at valutakurser svinger veldig fort, gjerne 10 prosent på ett år.

Slapp av

Men ifølge Andreassen er det ingenting nå som tyder på det en rask styrking og «normale» nivåer mot viktige valutaer som euro og dollar.

- Nei, ikke med mindre vi får en kraftig økning i oljeprisen. Men vi tror på at kronen kan styrke seg med 2-3 prosent når vi tar hensyn til oljeprisen og andre forhold. I våre anslag ligger ikke de nivåene som kronen kom fra, sier han. 3 prosent sterkere krone betyr en euro på 9,40 kroner, en dollar på ca. 8,2 kroner.

- Så du frykter ikke at titusener av arbeidsplasser i eksportindustrien kan ryke som følge av en kraftig kronestyrking?

- Nei, er det korte svaret fra Andreassen.

Forklarer ikke alt

En viktig årsak til den svake kronen, er den lavere oljeprisen. Men kronen er ifølge sjeføkonomen lavere enn det oljeprisen kan forklare alene.

- Den kan bare forklare noe. En viktig årsak til fallet i kronekursen de seneste tiårene, er at vi de foregående 20 årene hadde en reallønnsvekst som gikk langt utover veksten i de fleste andre land. Kostnadsnivået her hjemme ble mye høyere enn i utlandet. Noe var berettiget, fordi oljefondet steg kraftig, slik at avkastningen i fondet kunne betale for en betydelig del av importregningen vår. Det skjedde via overføringene til statsbudsjettet, sier sjeføkonomen.

- Men på toppen i 2013 lå vi 60 prosent over nivået til våre handelspartnere. Det var ganske sikkert for høyt, over tid hadde for mange norske arbeidsplasser blitt utkonkurrert, fortsetter han.

30 prosent

Med hjelp av en svakere krone og de grepene som er tatt de seneste årene, anslår nå Andreassen lønnsnivået i industrien til å ligge rundt 30 prosent over nivået til våre handelspartnere. Halvparten av korreksjonen ble forresten tatt før oljeprisen begynte å falle.

Andreassen peker på at den svake norske kronen har en flatterende likhet med utviklingen til andre råvarebaserte valutaer, som australske dollar og canadiske dollar. Historikken til disse valutaene de seneste årene er «dønn lik», dette er ikke en norsk særhistorie.

Underverker

- Etter finanskrisen var rentenivået omtrent likt i alle land. I mange av landene som opplevde økonomiske kriser, falt blant annet boligprisene med 50 prosent. Men råvarelandene Norge, Canada og Australia fikk sammen med Kina en ledighetsøkning på bare 1-1,5 prosent, men de samme rentene som land med store problemer, sier han.

Det gjorde underverker for økonomien, men førte samtidig til en utvikling i gjelden og boligprisene og boligbyggingen i de råvarebaserte landene som ifølge Andreassen var «på en annen planet». Norge har som kjent de seneste årene hatt både en sterk vekst i boligprisene og en høy gjeldsvekst.

Rapporter om feil i artikkelen

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!