NA24.no

- Kan redusere uheldig reproduksjon

Sist oppdatert:
Startlånet bidrar til å redusere uheldig reproduksjon av sosiale og økonomiske ulikheter.

Hvert år gir staten ut milliarder i boliglånsstøtte, til dem som ikke har mulighet til å etablere seg i boligmarkedet på grunn av lav inntekt, gjennom Husbankens startlånsordning.

Mens mange mener en slik ordning er på sin plass, har denne låneordningen også fått mye kritikk - blant annet fordi risikoen ved eventuelle tap ved mislighold av lånet faller på skattebetalernes skuldre.

- Mye gunstigere å eie
Tidligere denne måneden stilte Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, spørsmålet om de som ikke hadde råd til å kjøpe bolig heller burde leie fremfor å eie, og poengterte at det å kjøpe bolig ikke er en automatisk nøkkel til rikdom.

- Diskusjonen bør egentlig starte med at man stiller seg spørsmålet om hvorfor staten skal hjelpe dem som i utgangspunktet ikke har råd til å kjøpe bolig, med å kjøpe bolig. Er det en god nok begrunnelse at man skal hjelpe de vanskeligstilte, slik at de skal få kjøpt seg bolig? Burde heller de som ikke har råd til å kjøpe bolig, leie? sa Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank, til Nettavisen NA24.

Andreassens uttalelser får boligforskerne Kim Astrup, forsker ved Avdeling for Plan, Miljø og Bolig (NIBR), og Kristin Aarland, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til å reagere.

- Vi mener startlånsordningen er viktig av tre grunner. For det første har Andreassen rett når han hevder at det å kjøpe bolig ikke automatisk er en nøkkel til rikdom. På sikt er det likevel mye gunstigere å eie enn å leie. Selv om det på kort sikt kan være svingninger i boligprisene, er det en velkjent sannhet at det på lang sikt er billigere å eie enn å leie, blant annet på grunn av skattefordeler og fordi de fleste vil ta vare på en bolig de eier selv enn en bolig de leier, skriver de i en e-post, til Nettavisen NA24.

Forskerne mener videre at flere kommuner innser at de kan spare store beløp ved å medvirke til at folk kan kjøpe bolig i stedet for å gi støtte til høye husleier på det private leiemarkedet eller drifte en stor kommunal leiesektor.

- Hensikten med startlånet er imidlertid ikke at noen skal bli rike fordi de får startlån, og at andre ikke blir det fordi de ikke får startlån, med derimot å oppfylle den boligpolitiske målsetningen om at alle skal bo godt og trygt, sier de.

- Likevel er formuesoppbygging en naturlig konsekvens av å eie bolig fordi man over tid betaler ned boliglånet og også fordi boligpriser over tid normalt vil stige. Selv om boligprisene kanskje faller noe på kort sikt, vil de med stor sannsynlighet være høyere i dag enn om ti eller tjue år. Og mens leiepriser blir justert med konsumprisindeksen eller med utviklingen i leiemarkedet, er det ingen som kommer løpende og oppjusterer boliglånet ditt år etter år fordi boligprisene har steget. Av den grunn hevder noen forskere at å eie faktisk kan være en forsikring fordi man ikke er eksponert for risiko for stigende husleie i fremtiden.

- Leid bolig er ikke mindre risikofyllt
Boligforskerne nevner også flere andre årsaker til at startlånsordningen ikke bør avskaffes.

De mener blant annet at leiemarkedet i Norge er svært lite egnet for langsiktige og forutsigbare boforhold.

- De fleste av oss er innom leiemarkedet på et eller annet tidspunkt i livet. Som oftest er dette en overgangsfase, og som oftest er det midlertidig. Da kan det være greit å bo i sokkelleilighet. Når man etablerer seg med partner og får barn, kan livet i sokkelleiligheten bli mer ubekvemt. Hva skal man da gjøre hvis man ikke har spart opp to fulle BSU-konti eller har foreldre som kan kausjonere? Vel, ifølge Andreassen skal man flytte til en annen leiebolig med bedre plass. Det kan imidlertid være lettere sagt enn gjort. Leiemarkedet i Norge er i utstrakt grad dominert av ikke-profesjonelle utleiere som enten leier ut en del av boligen sin, det vil si en sokkelleilighet, eller en ekstrabolig. Dette gjør at utvalget av boliger i hovedsak består av små boliger og at det er få familieboliger på leiemarkedet, sier forskerne.

- I tillegg gjør den private utleierdominansen at livet i en leiebolig kan være svært uforutsigbart. Som kjent kan man som leieboer bli bedt om å flytte hvis utleier selv eller noen i dennes familie skal bruke boligen. Hvis vi igjen skal lene oss på forskningen, så er dette noe som skjer ofte nok til at man bør diskutere hvorvidt leiesektorens er egnet for en langsiktig bokarriere. Å bo i leid bolig er dermed slett ikke mindre risikofylt enn å eie - kanskje til og med tvert imot, fortsetter Astrup og Aarland.

De mener også at startlånet kan bidra til å motvirke dannelsen av klasseskiller i boligmarkedet, som følge en strengere boliglånsfinansiering.

- I 2011 innførte Finanstilsynet et krav om 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. Med dagens boligpriser kan det for husstander med alminnelig lønnsinntekt ta uforholdsmessig lang tid å spare opp tilstrekkelig midler til å kjøpe sin første bolig. De fleste omgår dette kravet ved å få kausjonshjelp fra foreldrene. Dermed avhenger mulighetene en har i boligmarkedet i stor grad av boligkapitalen til foreldrene. På denne måten kan startlånet bidra til å redusere uheldig reproduksjon av sosiale og økonomiske ulikheter.

- Hva er alternativet?
For å forstå begrunnelsen for hvorfor staten skal hjelpe dem som ikke får lån i vanlig bank, med å kjøpe bolig, mener Astrup og Aarland at man ikke utelukkende må diskutere startlånet isolert.

- Men vi må spørre oss: hva er alternativet? Hadde det eksistert et variert leiemarked med gode og rimelig boliger i Norge slik som det for eksempel gjør i Sverige og Danmark, hadde det ikke vært behov for staten å hjelpe folk inn i eiermarkedet. Men det gjør det ikke, sier boligforskerne.

- Kommunal- og regionaldepartementet er nå i ferd med å stramme inn på bruken av startlån ved at ordningen skal rettes mer mot dem som ikke har snarlige utsikter til å komme seg inn på eiermarkedet, og det mener vi er et skritt i riktig retning. Vi må likevel kunne skille mellom feil virkemiddel og feil bruk av et virkemiddel. Hvis noen kommuner gir ut startlån som toppfinansiering til unge som strengt tatt burde ha klart å spare til egenkapitalen på egenhånd, er ikke dette et argument for å avskaffe ordningen, fortsetter de.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere