NA24.no

- Kanskje vi slipper med skrekken

Dubai, byggeprosjekt
Dubai, byggeprosjekt Foto: JORGE FERRARI (Scanpix)
Sist oppdatert:
Dubai kan ha mer enn 450 milliarder i gjeld. Situasjonen er fortsatt uavklart, mener sjeføkonom.

Usikkerheten rundt gjeldssituasjonen for et av de store statlige selskapene i Dubai setter sitt preg på valuta og råvaremarkedet mot helgen. Problemene har gitt investorene en kraftig påminnelse om de enorme skadene som ble påført av finanskrisen.

Gull faller
Usikkerheten bidrar til uro og fallende risikoappetitt, noe som har gitt store utslag i valuta og råvaremarkedet det siste døgnet. I valutamarkedet har norske og svenske kroner svekket seg, mens dollar og yen har styrket seg.

En dollar omsettes fredag ettermiddag for 5,71 kroner, mens en euro koster 8,50 kroner. Samtidig har prisen på gull falt med 25,50 dollar til 1.163,10 dollar per unse. Et fat nordsjøolje med januar-levering omsettes for 75,20 dollar, ned 2,3 prosent.

Klarer ikke å betjene gjelden
Det statlig eide selskapet Dubai World - med en gjeld på 59 milliarder dollar, om lag 336 milliarder kroner - varslet onsdag ettermiddag at det har bedt om seks måneders betalingsutsettelse på avdragene på gjelden. Problemene har sin bakgrunn i et av datterselskapene, eiendomsutviklingsselskapet Nakheel.

- Uavklart
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener på sin side at situasjonen så langt er nokså uavklart.

- Det som er klart, er at Dubai har problemer med å betjene en gjeld på 59 milliarder dollar. Det som er langt mindre klart, er hvem som er eksponert, direkte eller indirekte. Uklart er det også om Dubai kan vente hjelp fra sine naboer blant De forente Arabiske emiratene, spesielt Abu Dhabi. Men selv om de skulle få slik hjelp, må Abu Dhabi i så fall selge betydelige aktiva, noe som i så fall vil påvirke prisene i markedene, skriver Mork i en rapport fra meglerhuset.

- Ikke all verdens stort
Han mener dette er sakens kjerne i forhold til markeder og investorer.

- 59 milliarder er et betydelig beløp, men ikke all verdens stort. Det som er viktig, er den frykten som nå igjen er blitt tent. Mange sitter med forkjærte posisjoner. Andre spør om dette blir begynnelsen på en ny bølge av bankkriser fordi eksponerte banker står svakt i utgangspunktet. Atter andre blir bekymret for at andre stater også skal få betalingsproblemer. Slik kan panikk spre seg, og panikk avler panikk.

- Er vi heldige, blir denne saken avklart i neste uke, og det hele blir med skrekken. Samtidig kan vi ikke se helt bort fra muligheten av at dette er begynnelsen på en ny fryktbølge med omfattende markedskorreksjoner før årsslutt. Per i dag er det for tidlig å konkludere, skriver Mork.

- Gjelden kan være større
Fredag melder storbanken UBS at Dubais gjeldsforpliktelser kan være på mellom 80 og 90 milliarder kroner. Det skriver en UBS-analytiker i et notat.

- Muligens omfatter Dubais gjeld ikke-balanseførte forpliktelser som innebærer en gjeldsbelastning langt over de 80-90 milliarder dollar som markedet har anslått så langt. Dette kan bety at gjeld utstedt av Dubai de siste ukene er utilstrekkelig for å møte kommende innløsninger, skriver eiendomsanalytiker Saud Masud i UBS i notatet, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.

Myndighetene i Dubai har uttalt at de vil utstede så mye som 20 milliarder dollar i obligasjoner for å kunne håndtere gjeldsforpliktelsene.

-Det vi har sett de siste 24 timene er et klassisk tilfelle av risikoaversjon. Dollaren har falt og yen har styrket seg. Alle som har trodd at veien fra resesjonen og finanskrisen ville gå som smurt har nok lurt seg selv, skriver Societe Generale i en analyse.

- Det er uten tvil sterk fokus på gjelden til Dubai, fordi dette tok markedene på sengen, sa seniorforvalter Olav Chen i Storebrand til NA24 torsdag.

Les mer:Bærer preg av stormannsgalskap

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere