NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
(Anja Askeland)

- Klimaet for borgerlønn er endret

Sist oppdatert:
Mange viser interesse for borgerlønn. 6 prosent ønsker å jobbe mindre.

- Borgerlønn er i vinden om dagen, sier Anja Askeland, fra organisasjonen Borgerlønn-BIEN Norge. Hun vil innføre borgerlønn i Norge.

Borgerlønn er når alle i et samfunn får en fast sum av staten, uavhengig av individuelle forhold. Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år, som tilsvarer at alle nordmenn får utbetalt 158.432 kroner i året.

Nettavisen NA24 skrev om Anja Askeland og Borgerlønn-BIEN Norge tidligere. Etter det har de fått mye oppmerksomhet rundt deres budskap.

Må endre kurs
- Det blir mer og mer tydelig at vi er nødt til å endre kurs. I Davos hvor hele bankeliten, statsledere og milliardærer fra mange land var samlet kom de fram til at det er helt nødvendig med nye arbeidsplasser, millioner av nye arbeidsplasser. Det for å unngå sosial uro, men en dramatisk økning i arbeidsplasser vil føre til øket vekst. Med vekst blir det mer klimautslipp og det er åpenbart at dette ikke er mulig om vi har tenkt å overleve på denne planeten, sier Askeland til Nettavisen NA24.

Askeland mener at borgerlønn vil øke mulighetene til de som er utenfor arbeidslivet.

- Jeg tror at dette begynner å bli klart for mange og borgerlønn er en fordelingsmekanisme som kan bidra til å fordele produksjonsoverskuddet som faktisk eksisterer, samtidig som det kan gi insentiver til å arbeide, sier Askeland.

158.432 kroner vil være en grunnlønn for alle nordmenn. Dette kan føre til at folk vil ha mer fritid enn med det systemet vi har i dag. Nå har Borgerlønn-BIEN Norge gjennomført en undersøkelse som viser hva folk ønsker å bruke tid på dersom borgerlønn skulle bli innført.

- Vi er selvfølgelig nysgjerrige på hva folk flest ønsker å bruke tiden sin til dersom de får en borgerlønn, hva de tenker den kan bidra til i eget liv og andres. Vi lagde denne avstemmingen med det formål å få en innsikt i hva folk tenker om nettopp dette, sier Askeland til Nettavisen NA24.

Mindre jobb
Det er flere argumenter mot innføring av borgerlønn, en av dem er frykten for at flere går ut av arbeid eller ønsker å arbeide mindre. I undersøkelsen til Borgerlønn-BEIN Norge ønsker 6 prosent av respondentene å jobbe mindre, mens 5 prosent ønsker å jobbe mer.

- Vi vet ikke noe om hvem som har krysset av, men vi kan jo anta at de som ønsker å arbeide mindre er de som mistrives, eller ikke finner mening i jobben sin eller de som er fanget i tidsklemma. De som ønsker å jobbe mer er muligens de som er utestengt fra arbeidslivet i dag, eller som har en deltidsstilling, sier Askeland.

Det er også 7 prosent som ønsker å starte eget selskap.

- Det kan tyde på at det finnes mange urealiserte gode ideer blant folk. I dag er det vanskelig og risikofylt å starte eget firma. Det er ofte enkeltpersoner som best ser hva som trengs gjøres i samfunnet og som har gode ideer som bør prøves ut. De selvstendig næringsdrivende har heller ikke samme rettighetene som vanlige lønnsarbeidere og borgerlønn kan kompensere for dette, sier Askeland.

- I tillegg har vi mange sosialentreprenører som har gode ideer for å løse sosiale problemer i samfunnet, men som har vanskeligheter med å få finansiert det. Og det til tross for at de kan ha et potensiale til å spare det offentlige for store utgifter.

Veldedighet
«Hjelpe andre/Veldedighet/Aktivisme» var den kategorien som fikk flest kryss i avstemningen.

- At denne kategorien fikk flest stemmer er overraskende for oss også. Det er veldig oppløftende å se at interessen for å bidra i samfunnet er så stor. Vi tror mennesket har en sterk iboende kraft i seg til nettopp å hjelpe andre, til å delta i samfunnet, sier Askeland.

Frivillig arbeid er mye utbredt i Norge. Askeland mener at muligheten til å gi og bidra kan anses som en del av folkehelsen.

- Vi tror at borgerlønn vil gi enda flere muligheten til å bidra, enten i form av frivillighet, sosialt entreprenørskap eller helt nye samvirker. Borgerlønn kan styrke lokalt engasjement og det lokale demokratiet og bidra til et varmere og mer inkluderende lokalsamfunn. En annen viktig faktor ved borgerlønn er å øke muligheten for kunst og kultur til å utfolde seg, sier Askeland.

Borgerlønn-BEIN Norge har planer om et større arrangement i oppstarten av valgkampen. Da vil de ta opp temaer relatert til visjonen av samfunnet de ønsker seg i samarbeid med andre organisasjoner og grupper.

- Politikken er preget av små justeringer og maktesløshet. Vi trenger større visjoner. Vi må våge å se over muren foran oss mot stjernen i det fjerne for å ha en retning å gå, sier Askeland.

Økt skatt på inntekt
Borgerlønn vil koste Norge 600 milliarder i året. Askeland har tidligere uttrykt til Nettavisen NA24 at disse pengene bør hentes fra økt skatt på inntekt.

- Den modellen som er mest aktuell er økt skatt på inntekt. I Norge har vi allerede en høy medianinntekt, på 400.000 kroner i året, og ut fra miljøhensyn bør den ikke økes, sa Askeland.

Hvis man har en inntektsskatt på mellom 40-50 prosent vil dette være tilstrekkelig til å dekke borgerlønn for alle, ifølge Borgerlønn- BIEN Norge.

Økt skatt på inntekt vil føre til at de som tjener over medianinntekt overfører penger til de som tjener under, med borgerlønnen til grunn.

Undersøkelsen har hatt 150 respondenter. Hva ønsker folk å bruke tid på dersom borgerlønn ble innført?

Her er resultatene:

  • Hjelpe andre / Veldedighet / aktivisme 19%
  • Studere eller lære meg noe nytt. For eksempel et nytt språk, lære å lage mat 12%
  • Bruke tid sammen med familie og venner 11%
  • Leve livet 8%
  • Fokusere på kunst, finne skjulte talenter 8%
  • Starte mitt eget selskap 7%
  • Holde mer på med min hobby 7%
  • Trene og ta vare på kroppen min 7%
  • Reise og nyte livet 7%
  • Jobbe mindre 6%
  • Jobbe enda mer 5%
  • Starte familie/oppdra et barn 4%
  • Ingenting, jeg liker ikke forandring 1%

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere