*Nettavisen* Økonomi.

- Litt som i Knutby

Foto: Mobilkom Austria

Business-guru Jonas Ridderstråle syns ikke Hydro-skandalen bør overraske noen, for toppledere utvikler synspunkter som ikke er gjengse for folk flest. - Det er litt som i Knutby, sier han.

10.08.07 12:56

Jonas Ridderstråle, som sammen med Kjell A. Nordström er ranket i toppskiktet av internasjonale business-guruer, syns det er rart at vi blir overrasket over at toppledere sikrer seg milliondryss i form av fete opsjonsavtaler.

- Vi snakker om en gruppe mennesker som ofte kommer fra samme land, har lik utdanning og felles fritidsinteresser. Den lille gruppen de tilhører utvikler sin egen etikk og lojalitet. De kan være vel så lojale mot gruppen sin som mot staten, folket eller aksjonærene. Det er litt som i Knutby. Toppledere utvikler mange vurderinger og synspunkter som ikke er gjengse for folk flest og verden rundt dem, sier den ukonvensjonelle svenske økonomiprofessoren til Nettavisen.

Mens menigheten i Knutby ble skandalisert av sex og drap, er det griskhet som er toppledernes synd - eller dyd.

- Markedet har fått en tilnærmet religiøs status. Da er griskhet ikke lenger en dødssynd, men en dyd. Kapitalismen savner konkurranse og det er ikke bra. Kapitalismen bygger jo i seg selv nettopp på at fri konkurranse er bra, sier professoren.

Opsjons-kritisk
Ridderstråle, som var medforfatter til bøkene Funky Business og Karaoke Capitalism, er i dag gjesteprofessor ved prestisjeskolen Ashridge ved London. Han ser mange problemer knyttet til opsjonsordninger for ledere.

- Samtlige 33.000 ansatte i Hydro er viktige og da kan man stille spørsmål ved hvorfor det bare er 35 toppledere som har hatt opsjonsordninger. Opsjonsprogrammer designes ofte slik at gevinststørrelsen følger hierarkiet i organisasjonen. Konserndirektøren får mest, så får økonomidirektøren litt mindre og sånn fortstter det nedover lista. Men posisjonsstrukturen og fine titler på et visittkort fanger ikke opp hvem som er mest kritisk for forretningen du driver. En forsker, eller en selger, kan være mye viktigere for bedriftens suksess enn det topplederen er, sier Ridderstråle.

- Ikke rettferdig
- Dessuten ligger det et innebygd dilemma i det å knytte lederlønner til aksjekurser. Kursen settes av et marked og gjenspeiler ikke reelle gevinster, men forventede gevinster. Hvis ledelsen i et firma er mest interessert i en høy aksjekurs, så vil det prege hvordan den jobber. De reelle verdiene i et selskap er noe annet enn aksjekursen, sier Ridderstråle.

Han mener at opsjoner knyttet til aksjekurs aldri kan bli et helt rettferdig system:

- Økonomen John Maynard Keynes sa at børsen er litt som en skjønnhetskonkurranse. Det er dommerne du må studere - ikke deltagerne i konkurransen, hvis du skal forutse hvem som vinner.

Ridderstråle mener at det er bedre å gi en leder høy fastlønn enn en opsjonsavtale.

- Topplederne bør ha så høy lønn at hun eller han kan velge om de vil kjøpe akjser i selskapet eller et feriehus på Rivieraen. Det er mye bedre at de bruker sine egne penger til å kjøpe aksjer enn at de bruker selskapets penger til å kjøpe aksjer, sier han.

- Karakterbrist
Ridderstråle sier at ledere vurderes etter to kriterier. Det ene er kompetanse og det andre er karakter.

- Generelt sett er det stor akseptanse for forretningsmessig dumhet. Du blir tilgitt selv om du har gjort noe som fører til at selskapet taper penger. Men har du en karakterbrist, så er den veldig vanskelig å vaske bort. I moralske spørsmål kan alle stille seg til doms over deg, mens knapt noen kan bedømme hvorvidt en fusjon mellom f.eks. Hydro og Statoil er en bra forretning. Det er et vanskelig spørsmål - selv for en økonomiprofessor, sier Ridderstråle.

Han ser ett særlig likhetstrekk mellom Hydro-skandalen og skandalene som tidligere har rammet ABB og Skandia i Sverige.

- Eierne har i alle sakene vært for distanserte. De har ikke vært aktive nok, fyller ikke helt den funksjonen de skal og reagerer veldig sent, påpeker han.

- Vil ikke skjemmes
Professoren tror ikke bråket rundt Hydro-opsjonene er skadelig for Hydro eller StatilHydros rennomé i utlandet.

- Med tanke på hvor lite jeg finner når jeg googler på saken, så får det nok ingen økonomiske konsekvenser for selskapene i de utenlandske markedene de opererer i. Men i Norge kan saken føre til at færre ønsker å jobbe for selskapet. Jeg tror ikke at det har vært noe særlig å fortelle at du jobber i Hydro de siste ukene. Folk vil helst ikke skjemmes over jobben sin, sier han.

Men Ridderstråle trøster de Hydro-ansatte med at nedturen forårsaket av opsjonsbråket er en mulighet til å gjøre det spesielt bra:

- Vi blir aldri virkelig imponert av at noe går etter rutetiden eller som det skal. Det er først når heisen står, eller flyet er tre timer forsinket, at ledelse og ansatte virkelig får sjansen til å vise seg seg fram. Nå har de som jobber i Hydro en sjanse til å bevise hvor dyktige de er.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.