NA24.no

- Må være attraktivt å være journalist

Journalister i riksdekkende media tjener grovt sett mellom 550 000 og 750 000 kroner i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig lærerlønn 486 000 kroner.
Journalister i riksdekkende media tjener grovt sett mellom 550 000 og 750 000 kroner i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig lærerlønn 486 000 kroner. Foto: Annemarte Norevik ((Nettavisen))
Sist oppdatert:
Forsvarer gode journalistlønninger i krisetider.

Den norske mediebransjen er inne i en vanskelig periode. Opplagene synker drastisk, og annonsørene blir færre og betaler mindre. Omstillingen til å drive digitalt er kostbar og krever nye inntjeningsmetoder.

Som Nettavisen har skrevet denne uken, ser man samtidig at medieeierne tar ut store utbytter. Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, reagerer på det han kaller en «utbyttefest», og at eierne ikke har satt av mer penger i gode tider.

- Krisen har jo vært en trussel for bransjen lenge. Når vi ser at det tas ut så store utbytter til tross, vitner det om dårlig skjønn hos medieeierne, sa mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, til Nettavisen.

LES OGSÅ: - Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene

Lite penger bok fører til flere oppsigelser i dårlige tider. Norsk journalistlag anslår at 1000 norske journalister vil miste jobben i 2014.

Samtidig som høye utbytter kan virke umusikalsk i en bransje i krise, er det heller ikke naturlig med høye lønninger til de ansatte. Ser man på lengden på utdanninger, tjener norske journalister mer enn mange yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med.

Lærerne har ofte like lang eller lengre utdanning enn journalister. Likevel tjener journalistene vesentlig mer. Her fra streiken i 2012.

Tjener mye mer enn lærerne

Ved utgangen av 2013 tjente den gjennomsnittlige redaksjonelle medarbeideren 533 960 kroner i året, ifølge tall fra Norsk Journalistlag (NJ). I virkeligeheten er det selvsagt stor forskjell på lønningene, avhengig av bedrift og ansiennitet. Generelt tjener journalister lokalpressen en god del mindre enn de i riksdekkende media. Her er det vanlig med lønninger fra 550 000 til 750 000 kroner.

I VG var gjennomsnittslønnen vel 733 000 kroner i fjor, mens gjennomsnittslønnen for journalister i TV2 var på nesten 690 000 kroner. Hos lisensfinansierte NRK var gjennomsnittslønnen knapt 552 000 kroner.

Ingen av de to mediebedriftene mottar noen støtte fra staten. To aviser som derimot er avhengig av pressestøtte er Dagsavisen og Vårt Land. De mottok omtrent 41 millioner kroner hver i 2012. Her var den gjennomsnittlige journalistlønna på omtrent 516 000 kroner i Vårt Land, og nesten 505 000 i Dagsavisen. Det er rundt 100 000 til 120 000 mer enn hva en gjennomsnittlig lærer tjener.

Ifølge Kunnskapsdepartementet hadde lærerne en gjennomsnittlig årslønn på 486 000 kroner i 2012. Dette er også en sektor der man sliter med innsparinger og trange budsjetter. Men til tross for omtrent like lang utdannelse, er altså gjennomsnittslønnen langt lavere enn hos journalister.

- Det må bli slutt på ubyttefesten i media, mener Arild Grande, stortingsrepresentant og mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.


- Journalistyrket må være attraktivt

Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, understreker at lønnssatsene til journalister er en sak mellom partene i arbeidslivet. Samtidig mener han det er viktig at journalistyrket er attraktivt.

- Vi må vektlegge journalistenes betydning for et velfungerende demokrati. Journalistene er demokratiets arbeidsmaur. Uten journalistene blir demokratiet svekket, sier Grande.

- Derfor er det viktig at det å være journalist blir et attraktivt yrke. Da er det viktig med stabilitet og trygget for de ansatte, og at yrket blir satset på, mener Stortingspolitikeren.

- Må være mer kritisk til lederne

Uavhengig av hva journalistene tjener, men Grande det er større grunn til debattere hvor mye de som leder mediene får. For det er ikke flertallet av de ansatte som tjener de store summene.

- Vi er kritiske til hvor mye medielederne tjener. Er det riktig at redaktører og medieledere tjener vesentlig mer enn statsministeren i Norge? Når bransjen roper om redningshjelp fra storsamfunnet bør vi ha en diskusjon om dette, mener Grande.

Arbeiderpartiet har valgt å ikke støtte regjeringens forslag om et tak på hvor mye støtte norske medier kan få. Grande understreker at støtten sikrer et mangfol som er viktig for demokrati og meningsutveksling i Norge. 

- Vi ser nå at mediene er inne i en såpass stor krise at det er nødvendig å se på hvordan vi kan opprettholde mangfoldet i pressen, sier Grande. 

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere