NA24.no

Foto: Mediehuset Nettavisen

- Melka har blitt fetere

Og derfor blir det ingen smørkrise.

MATHALLEN (NA24): Høsten 2011 ble Norge rammet av sin første smørkrise siden krigen.

Dårlig styring fra Tine fikk noe av skylden for at norske forbrukere møtte tomme butikkhyller, og selv sier konsernet at de ble tatt på sengen av den gradvis endrede etterspørselen etter smør.

Mens Tine frem til 2011 eksporterte smør, førte en økning i innenlands etterspørsel, på 20 prosent, til at det norske konsernet ikke klarte å levere tilstrekkelig med varer ut i butikkene.

I år, beroliger Tine, blir det ingen smørkrise.

- Det blir ikke noe smørkrise i år, og det er fordi vi har mye bedre balanse i markedet, ved at vi nå har tilstrekkelig god tilgang på melkefett, sier Jørn Spakrud, konserndirektør i Tine, til Nettavisen NA24.

Ved å øke fettinnholdet i melken har Tine maktet å produsere tilstrekkelige mengder med smør, og konsernet berømmer de norske melkebøndene for den innsatsen de har gjort i den forbindelse.

- Innsatsen fra norske melkebønder har vært uvurderlig for å øke fettmengden i melka hvor økt fettbetaling har virket positivt. Resultatet har vært at den gjennomsnittlige fettprosenten i melka så langt i år ligger betydelig høyere enn de to foregående årene, sier Spakrud.

- Endring i forbruksmønsteret
- Men hvordan kunne vi få en smørkrise i 2011?

- I over 30 år hadde vi hatt overskudd av melkefett, men plutselig i 2011 så var vi i en situasjon hvor forbruksøkningen var så betydelig, nemlig 20 prosent opp i forhold til året før. Dette så vi dessverre for sent, sier konserndirektøren.

Da Tine må utnytte ulike bestanddeler i kumelken for å drive lønnsomt, er det av stor viktighet for konsernet at melken kyrne produserer er sammensatt på en slik måte, at den dekker den etterspørselen av de ulike bestanddelene som eksisterer i markedet.

Røft forklart omdannes kumelken til ulike produkter, med varierende holdbarhet, ved bruk av ulike melkebestanddeler. En tredjedel av Tines melkeinntak går til drikke, en tredjedel til ost, mens en tredjedel brukes i produksjon av andre produkter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Holder oss innenfor
Da behovet for melkefett i mange år var langt lavere enn nå måtte Tine finne metoder for å få større tilgang til dette fettet. Å øke fettinholdet i melken var en av dem, noe de da altså har gjort.

Det er blant annet en endring i kraftfôrsammensetningen, og en god porsjon flaks, som gjør at Tine og bøndene har maktet og produsere melk som har et betydelig høyere fettinnhold sammenlignet med tidligere.

Tine avviser imidlertid at de har pøst på med store mengder kraftfôr for å få denne typen melk.

- Det betyr ikke nødvendigvis at vi har gitt dyrene mer kraftfôr, men vi har sammensatt fôret annerledes for å skape andre pH-verdier i magen, som igjen gjør at fettinnholdet i melken blir høyere, sier Spakrud, som avviser at kraftfôret gjør melka mer usunn.

- Vi holder oss innenfor de verdiene som er påkrevd av Mattilsynet, opplyser Tine, som forklarer at den drikkbare melken som finnes ferdig til kjøp i butikk ikke inneholder mer fett en tidligere.

Fettet skilles nemlig ut som vanlig. Resultatet av en fetere råvare er altså mer fett til produksjon av smør, et behov som da har vokst fram over tid og som da for et par år siden skapte smørkrise.

- Trenger ikke å importere smør
I fjor måtte Tine importere mye smør, da krisen i 2011 tærte på smørlageret. Å endre fettinhold i kumelk tar også tid, så produksjonen var da heller ikke på det nivået som det er nå.

Allerede i august i fjor begynte Tine og importere smør, noe de fortsatte med helt til januar 2013 - til tross for at konsernet melder om at de da hadde situasjonen under kontroll.

- Vi trenger ikke å importere smør i høst for vi har et betryggende stort smørlager, og dette kombinert med det vi kommer til å produsere fremover, mener vi er tilstrekkelig for å møte etterspørselen som er forventet, sier Spakrud.

- Kan Tine garantere for at vi ikke får noe mer smørkrise i Norge?

- Garantere tror jeg ikke vi skal gjøre, men vi føler at vi har mye bedre kontroll på dette nå i dag, sier Spakrud.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere