NA24.no

- Motiverer til å ta «råsjans»

Finansekspert refser oljefondets superhonorarer.

Riksrevisjonen kom tirsdag med hard kritikk av Statens pensjonfond utland for å ha betalt et eksternt forvaltningsselskap 500 millioner i honorar i 2009 for å ha forvaltet en portefølje på 2,8 milliarder kroner.

Både Norges Bank og Finansdepartementet forsvarte avtalen ved å vise til at forvalteren hadde oppnådd ekstremt gode resultater.

- For de som er opptatt av at Pensjonsfondet skal tjene penger, er høye honorarer en god nyhet. Det betyr at vi får mer penger som kan brukes på velferd og andre gode formål i Norge. Motsatt vil det være slik at lave eller ingen honorarer er et uttrykk for at Pensjonsfondet har tjent mindre penger, sa statssekretær Hilde Singsaas (Ap).

Den argumentasjonen imponerer ikke Espen Sirnes, som er førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø.

- Det kan også motivere til å ta store sjanser. Du kan ta en «råsjans» som gjør at du får stort honorar dette året, sier Sirnes om avtaler av den typen som nå er kommet frem.

Flaks eller dyktighet?
Norges Bank nekter å gi detaljer om den inngåtte avtalen, men det opplyses at avkastningen var på 3,3 milliarder kroner, altså mer enn det dobbelte av investeringen på 2,8 milliarder kroner. Det opplyses også at denne typen variable forvaltningshonorarer stort sett er beregnet ut fra meravkastningen, altså hvordan forvaltningen har gått sammenlignet med et avtalt mål.

Ifølge Riksrevisjonens rapport ville den opprinnelige avtalen gitt et honorar på rundt 900 millioner, før dette ble reforhandlet ned til 500 millioner. Det var totalt 45 eksterne forvaltere som hadde 75 mandater til sammen for å forvalte ca. 316 milliarder kroner, ifølge rapporten.

Den omdiskuterte avtalen ble inngått høsten 2008 og honoraret altså belastet i 2009.

Sirnes mener man ikke kan skille flaks og dyktighet på så kort tid. – På ett år er det rett og slett ikke mulig, sier Sirnes, som lenge har vært kritisk til den aktive forvaltningen av oljefondet.

Aktivt eller passivt?
Superhonoraret aktualiserer også en langvarig debatt: I hvor stor grad bør fondets forvaltere oppmuntres til og belønnes for å ta aktive valg for å forsøke å gjøre det bedre enn markedet?

Sirnes har vært en av de mest markante forkjemperne for at fondet i større grad bør forvaltes passivt. Det vil si at fondets midler plasseres i verdipapirer som inngår i ulike indekser, eller kurver av verdipapirer, uten at forvalterne aktivt velger enkeltinvesteringer. Målet er da å oppnå den samme avkastningen som de utvalgte indeksene med lavest mulig kostnader.

- All forskning viser at det ikke er noe å tjene på aktiv forvaltning. Det koster mer enn du får igjen, sier Sirnes.

Han peker også på at man kan legge inn ulike avvik fra de generelle indeksene uten at enkeltpersoner trenger å velge. Man kan for eksempel følge indekser som består av små selskaper eller selskaper som er lavt vurdert mot ulike nøkkeltall.

Egne interesser
Så langt har Norges Bank holdt på at den aktive forvaltningen er viktig for oljefondet. Sirnes mistenker at det påvirkes av egne interesser.

- Det er veldig sjelden at noen ønsker å legge ned egen arbeidsplass. Passiv forvaltning vil gi mindre behov for folk. Poenget er jo å spare penger på forvaltningen, sier han.

Lite «transparens»
Sirnes mener også at den aktive forvaltningen og avtaler som den som nå er kommet i søkelyset er ekstra problematisk for et statlig fond som forvalter fellesskapets penger.

- Det er en operasjonell risiko her, og fondet er lite meddelsomt. Du får ikke den «transparensen» du ville fått ved passiv forvaltning, så selv om man skulle klare en liten meravkastning, er det et spørsmål om man skal akseptere at samfunnet og staten ikke vet helt hva fondet driver på med, sier han.

Sirnes viser også til de «katastrofale» tapene i fondets obligasjonsportefølje under finanskrisen. Disse skyldtes blant annet at fondet hadde tatt store belånte posisjoner, noe Sirnes betegner som spekulasjon.

- Den eneste grunnen til at man oppdaget det var finanskrisen, sier Espen Sirnes.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere