- Når jeg skifter bleier, mener han at jeg er hjerneskadet

Foto: SKJALG EKELAND

Møt Espen Galtung Døsvig (41) som drømte om å bli lofotfisker, men ble en av Bergens største investorer.

27.08.13 09:37

- Ti år gammel laget jeg rosetter til julepresangene i vårt gamle varehus EGD i Byparken, sier han til Bergensavisen.

Slik minnes Espen Galtung Døsvig sine første arbeidsdager i familiebedriften som ble hundre år i 2007.

Bodde i stråhytter
Faren Einar Galtung Døsvig, farfaren Ewald Galtung Døsvig og oldefaren Einar Galtung Døsvig bygget opp firmaet fra en kjøpmannsbedrift til også å omfatte shipping og eiendom.

Etter hvert lot faren ham delta i forretningsmøter og i styremøter som varamedlem med møterett.

- Jeg var med i ulike styrer allerede som 16-åring. Da jeg hørte de store gutta snakke business, skjønte jeg ikke alltid så mye, men det var spennende.

Da han som fjerde generasjon ble øverste leder i EGD rundt årtusenskiftet, var butikkdriften for lengst historie.

Nå er det i første rekke eiendom og shipping som gjelder for mannen, som er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI.

Da han var ferdig utdannet, følte han seg vel å merke ikke helt klar for oppgaven. Han dro ut for å se verden, og ble borte i ett års tid.

- Jeg bodde i stråhytter, levde primitivt og billig. Jeg ville ikke risikere å bli 40 år og småbarnsfar, uten å ha sett hvordan de som ikke er like privilegerte som meg lever, sier han om oppholdene i blant annet Nepal og India.

- I tillegg ville jeg være helt trygg på valget om å ta familiebedriften videre.

Nå er han 41 år og sitter godt plantet i sjefsstolen.

- Jeg kunne ikke tenke meg noe annet, sikkert dels fordi jeg hadde den tiden ute, sier Døsvig, som eier 96,6 prosent av aksjene i EGD Holding.

Da tiden var moden for et generasjonsskifte, hadde han ikke en pistol mot hodet.

- Jeg ble oppmuntret, men ikke presset. Overgangen beskriver han som en litt frustrerende fase med vesentlig mer gnisninger enn det er i dag.

- Jeg ville gjøre ting på min måte og ta mine egne beslutninger. Du blir litt forbannet på en far som er mye flinkere og mer erfaren enn deg, men vi kom helskinnet gjennom det.

- Jeg innser i ettertid at jeg nok ikke var helt klar, men roen og kunnskapen kom etter hvert som jeg ble eldre.

Kontrast til faren
Om ansvaret det medfører å videreføre en forretning som har eksistert i over hundre år, sier Døsvig han er takknemlig for å få muligheten.

- Det er viktig for meg ikke å bli den generasjonen som roter det til for familien.

Det er som om kyrne i bilderammen på kontorveggen bak ham puster 41-åringen i nakken.

- Jeg er opptatt av å bringe gården videre og overlevere den i litt bedre stand enn da jeg overtok. Litt flere gårdsdyr, litt flere hus og større ut-mark. Da har jeg gjort det jeg skal, sier han.

- Forventer du at et av dine tre barn skal overta en dag?

- Det er litt tidlig å tenke på. De er bare to, fem og syv år. Nå er jeg 41 år og er opptatt av å realisere mine forretningsdrømmer, men det gjelder ikke å glemme barna og deres fremtid oppi det hele.

- Dessuten er det en helt annen type bedrift i dag. Hadde vi hatt klesbutikker fremdeles, ville det kanskje vært annerledes.

Espen Galtung Døsvig er forskjellig fra faren, Einar.

Farsrollen har forandre ham
- I motsetning til forrige generasjon, hvor jobb og privatliv var en og samme livsstil, forsøker jeg i større grad å skille privatliv og forretninger. Jeg deltar ikke på den sosiale businesscenen, men ønsker å bruke så mye tid som mulig på familien.

Her skiller han seg vesentlig fra faren, Einar Galtung Døsvig.

- Min far er en type som går på alt dette og har gjort det hele livet. Han ånder og lever for business 24/7. Jeg får ubehag i slike sosiale settinger.

- Aksepterer han at du er annerledes?

- I aller høyeste grad. Han representerer en annen tid. Når jeg skifter bleier, mener han at jeg er hjerneskadet. Han gjorde ikke sånt, og tok seg ikke tid til stort annet enn forretninger. Slik la han grunnlaget for at jeg kan leve et litt friere liv enn han.

Etter en liten kunstpause har han funnet en treffende merkelapp på forgjengeren.

- Erkebusinessmannen
- Din far er styreleder i EGD Holding, hvordan er det å samarbeide med ham?

- Godt og nært. Han har 60 års erfaring og kunnskap. Det er jeg som bruker av hans kompetanse.

- Vi har en veldig gjensidig respekt. Jeg er glad for å se ham hver dag når han kommer på kontoret. Han er her et par timer stort sett hver dag, bortsett fra når han bor i California om vinteren.

- Det er veldig kjekt å se ham så mye. Jeg er en pappagutt.

Plutselig kommer senior inn hoveddøren. Einar Galtung Døsvig har finkjemmet hår og er velkledd som en britisk lord.

- Min farfar hadde tre barn og tok ut én, min far hadde tre barn og tok ut én. Jeg gjorde det samme, tok ut den som var best egnet, sier han om generasjonsskiftene i familieselskapet.

Så gjentar han uttrykket sønnen benyttet før han dukket opp.

- Den som vil ha makt, tar makt.

- Han har ikke fått en arv, men en forpliktelse. Det er ikke mange firmaer som blir over hundre år, og ikke alle har nerver og kraft til å videreføre det, sier Einar Galtung Døsvig.

Hvis det ikke var for familieselskapet, tror Døsvig at han ville endt på sjøen.

- Jeg liker havet, stillheten, og jeg liker intensiteten med å jobbe skift. Da jeg var yngre, tenkte jeg mye på at jeg kunne trives som lofotfisker. Jeg hadde nok søkt meg ut på plattform eller fiskebåt hvis jeg ble født inn i en annen familie, sier han.

Espen Galtung Døsvig drømte om å bli lofotfisker. Det gikk ikke helt slik.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Nils Olav Sæverås

God for 800 millioner
Kapital mener Espen Galtung Døsvig har verdier for rundt 800 millioner. Det synes Døsvig er ganske treffende. Flere ganger har han imidlertid sett verdiene rase, senest under finanskrisen i 2008.

- Jeg har vært med på tre skikkelige smeller. Oppimot 50 prosent av verdiene har forsvunnet hver gang. Sånt blir jeg deprimert av.

Han er snar med å presisere at selskapet har risikostyring.

- Vi setter ikke alt på spill. Grunnmuren skal alltid stå støtt, men det er mulig de tre øverste etasjene raser. Heldigvis har vi lyktes med å bygge oss opp igjen hver gang.

Av og til mener han dystre tanker kan være bra, fordi det ofte sørger for at han finner de enkle og gode svarene. EGD Holdings strategi er å se an konjunktursvingningene og kjøpe når pessimismen rår.

- Da kan man kjøpe billig og selge når optimismen er tilbake igjen, sier Døsvig.

De siste årene har selskapet hatt en strategi om å skifte ut minoritetsinteresser og bli majoritetseier.

- Før hadde vi 10-20 prosent eierinteresser i 50 selskaper. I dag har vi 50-100 prosent i rundt 20 selskaper.

EGD er også i større grad blitt en annen del av verdikjeden.

- Vi er mer en utvikler som gjennom aktivt eierskap gjør jobben selv. Før kjøpte vi gjerne eiendommer med løpende utleieavtaler.

- I dag kjøper vi uregulerte tomter, går i dialog med kommune, omregulerer til bolig eller næring, og står for hele utviklingen alene eller sammen andre minoritetspartnere.

Prosjektet som har fått mest oppmerksomhet det siste året, er utbyggingen på Edvard Grieg Suitell. 153 rom skal bli til 373. I tillegg utvides konferansedelen til en kapasitet på 1500 personer.

Petter Stordalens Choice står for hotelldriften av hotellet, som etter planen skal stå ferdig oppgradert våren 2015.

Døsvig sier seg noenlunde fornøyd med at EGD Holding gikk med overskudd i 2012, til tross for et utfordrende år i shippingmarkedet.

- Selskapet har i dag en solid balanse og god likviditet, sier han.

I flere år har Døsvig levd opp til betegnelsen styregrossist. I dag har han vesentlig færre styreverv enn før.

- Sannsynligvis er det ingen om et år eller to, utenom familieselskapet da. Jeg vil prioritere familien og tre små barn som vokser lynraskt. Jeg orker ikke at minsten sier «pappa på jobb?» hele tiden.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Skjalg Ekeland

Kostbar kontorperle
I 2011 kjøpte Døsvig byens dyreste villa for 24,5 millioner kroner. Sydnesplass 1 er i dag hovedkontoret til EGD. Den over hundre år gamle villaen er totalrenovert. Døsvig tror det kan ha vært en lønnsom investering.

- Halve livet vårt i våken tilstand er vi på jobb. For å tiltrekke seg de beste folkene, er det viktig å tilby noe spesielt. Jeg har brukt mye tid på å finne dyktige medarbeidere, og har valgt å gi de som jobber her eierskap i bedriften. Det har vist seg å være lurt, mener han.

- Ikke alt kan måles i kroner og øre, men jeg er sikker på at en slik ekstravaganse gir bedre trivsel, bedre samspill og mer motivasjon, samt lavere sykefravær. Bygget skaper identitet.

Interiøret illustrerer godt at Espen Galtung Døsvig er lidenskapelig opptatt av kunst.

Kunstinteressen dyrker han særlig i perioder han får nok av pengemaset, forteller han.

- Når jeg har fylt opp harddisken med økonomi på jobb, har jeg behov for andre stimuli.

- Noen synes jeg er litt påtatt opptatt av kunst og bruker det som en type statussymbol, men jeg er genuint opptatt av kunst som representerer min tid, gjerne utfordrende og provoserende uttrykk. Det behagelige kan fort bli veldig ubehagelig i lengden.

Han snakker med ekstra innlevelse nå.

- Det er for mye som går på autopilot gjennom livet. Derfor gjelder det å stoppe opp. Han reiser seg og røsker BA-journalisten i overarmen. «Er du her?», sier han med hevet stemme.

- Det handler om å gripe folk ut av hverdagen og få dem til å ta stilling til noe. Det synes jeg er viktig.

- Får du utløp for rebellen i deg gjennom kunsten?

- Ja, det kan du si. Jeg er over gjennomsnittlig nysgjerrig og leken.

- Jeg har mye energi og kraft som jeg må få utløp for, en slags ADHD light kanskje. Underveis har det blitt noen sprell, men ikke mer enn jeg kan bære, svarer han.

Mange vil huske ham som Bergens ukronede utelivskonge fra tiden da han drev flere av byens hotteste nattklubber, Metro som den mest kjente.

- I de årene var det mye fest og moro, uten tvil. Det gikk ikke veldig bra økonomisk. Hadde jeg ikke kjøpt opp eiendommene også, ville det fort fått en dårlig ettersmak. Det var viktig for meg at det også var litt igjen i lommeboken etter alle regningene var betalt.

- Savner du noe av det?

- Nei, men jeg ser tilbake på det med et stort smil og glede. Det var grådig gøy, sier familiefaren.

Espen Galtung Døsvig investerer tidvis med hjertet fremfor med hodet.

Største eier i Bergen Live
41-åringen er største eier i Bergen Live, som sommeren 2013 plasserer blant andre Bon Jovi, Muse, Rihanna og Neil Young på scenen i Bergen.

Han sitter i styret til Bergen Film Festival (BIFF), og er som medeier i Hardball en viktig bidragsyter for Sportsklubben Brann. Døsvig medgir at det er et paradoks at han, som indirekte skaper folkefester i Bergen, ikke trives i slike sammenkomster selv.

- Jeg er en utrolig dårlig «smalltalker». Når folk snakker om været, blir jeg helt svett på ryggen og ser mot nærmeste dør. Jeg er ikke så god på å være offentlig person heller.

- Det er ikke alltid like lett å huske folk igjen, selv om de skulle huske meg. Min hukommelse er dårlig på det området, og det kan innimellom være litt ubehagelig for meg.

Forkjærligheten for kultur, gjør at han tidvis investerer mer med hjertet enn med hodet.

- Da vi gikk inn som største eier i Bergen Live, var det i utgangspunktet med hjertet. Vi måtte skyte inn et beskjedent beløp da de holdt på å brekke nakken.

Med tiden har det vist seg å være en veldig god investering.

- Vi har fått tilbakebetalt investeringen tre-fire ganger allerede, sier han, vel vitende om at dette er unntaket og ikke regelen.

- Man kan få utrettet mye med mindre penger innen kultur, samtidskunst, film og teater, sier Døsvig videre.

Døsvig tar oss til slutt med ut for å vise transportmiddelet på baksiden av kontorvillaen. Kollegaens Porsche Cayenne står parkert ved siden av.

- Jeg er glad i denne her, sier han om Honda-scooteren sin.

Denne saken er en del av BA-serien «De kapitalsterke» som sto på trykk i sommer

Les flere artikler hos: Bergensavisen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.