NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Birger Myhr.
Birger Myhr. Foto: Privat.

- Nordmenn har blitt rundlurt i minst fem år

Sist oppdatert:
Pensjonsekspert mener norske bedrifter og ansatte er rundlurt.

- Norske bedrifter og ansatte har i mange år betalt alt for mye for forvaltningen av pensjonskapitalen, sier Birger Myhr i pensjonskesperten.no til Nettavisen NA24.

Myhr viser til at livforsikringsselskapene anbefaler kundene å oppheve rentegarantien på fripoliser.

- Desto klarere finanshusene anbefaler frivillig oppheving av rentegarantien, desto klarere innrømmer de også at de har rundlurt sine bedriftskunder og deres ansatte, sier Myhr.

Var en gullgruve
Livsforsikringsselskapene forvalter fripoliser med en totalverdi på langt over 100 milliarder kroner. I en tid da finansverden så helt annerledes ut enn i dag, garanterte livforsikringsselskapene en årlig minimumsavkastning på fire prosent på disse pengene så lenge fripoliseinnehaveren lever.

- Dette var en gullgruve den gang de kunne kjøpe risikofrie statsobligasjoner med en effektiv rente på seks til ti prosent. I løpet av et par tiår har verden imidlertid utviklet seg i en retning ingen forutså. Effektiv rente på tilsvarende verdipapirer er nå nemlig kun to prosent. Selskapene risikerer for det første at de ikke klarer å innfri garantien i tillegg til at de som følge av Solvens II-reglene må utvide egenkapitalen kraftig.

Mest lest i Nettavisen nå:

En utilsiktet innrømmelse
Når nye regler, som innebærer at kundene selv kan oppheve rentegarantien på fripolisene, vil finanshusene bruke store ressurser på å få oss som har fripoliser til å oppheve rentegarantien. Finanshusenes egeninteresse er klar: Desto flere som gjør dette, desto lavere blir finanshusenes risikoeksponering.

- De fleste er enig i at en slik frivilling oppheving av rentegarantien vil være lønnsomt for mange fripoliseinnehavere, spesielt oss som har en del år igjen til utbetalingen skal starte.

- Men en anbefaling til fripoliseinnehavere om å oppheve garantien er ingenting annet enn en innrømmelse av at bedriftskundene er blitt rundlurt. I alle fall de siste fem årene, sier Myhr.

Han forklarer at livforsikringsselskapene har brukt store ressurser på å opprettholde en myte om at ytelsesbaserte pensjoner er Guds gave til arbeidstakerne, og dermed noe som bedriftene bør betale mye for.

Lager kompliserte produkter for å skru opp prisen
De store selskapene har egen kompetanse om pensjon og har for lengst gått over til innskuddspensjon. Mindre og mellomstore selskaper baserer sine beslutninger i pensjonsspørsmål på de rådene de får fra leverandører, meglere, aktuarer og andre som har en egeninteresse av at bedriftene betaler høye premier for et pensjonsprodukt med et ufortjent godt renomme.

Finanshusene har forstått at desto mer komplisert et produkt blir, desto høyere marginer kan man beregne seg. Det er tilstrekkelig å nevne «Strukturerte spareprodukter». Ytelsespensjon er et svært komplisert produkt. Vi ser det spesielt godt i de tilfeller der vi bistår selskap med omdanning av tjenestepensjoner. Verken ledelsen eller de tillitsvalgte har forstått selv de mest grunnleggende prinsippene for produktet. Høye kostnader, elendig avkastning og dyr administrasjon gjør at bedriften kan sikre de ansatte en like god pensjon med langt lavere kostnader. Gjerne under halvparten.

Med ande ord: Halvparten av bedriftens pensjonskostnader kommer ikke frem til pensjonisten, men forsvinner underveis i form av elendig avkastning og høye kostnader!

Hemmelige avtaler
Ettersom leverandørene selv naturlig nok primært ivaretar sine egne interesser, benyttes gjerne pensjonsmeglere og interesseorganisasjoner i den tro at disse vil gi balansert rådgivning. Meglerne gir inntrykk av å være uavhengige, men har minst like stor interesse av å «pushe» dyre pensjonsordninger som det leverandørene selv har. Dette skyldes delvis at provisjonene er høyere, men også at bedriftene i langt mindre grad vil trenge meglerens tjenester ved kjøp av enkle produkter de selv forstår.

Noen interesseorganisasjoner som er etablert for å ivareta medlemmenes interesser har falt for fristelsen til å inngå såkalte eksklusivavtaler. Slike avtaler innebærer at interesseorganisasjonen forplikter seg til å markedsføre leverandørens pensjons- og forsikringsprodukter overfor sine medlemmer, men også å sørge for at uavhengige rådgivere blir holdt borte fra medlemmene. Selv mindre interesseorganisasjoner mottar millionbeløp fra leverandøren for slike avtaler, uten at medlemmene får kjennskap til det.

- Beslutningstakerne i bedriftene blir konstant foret med «gratis rådgivning» fra leverandører, meglere og egne interesseorganisasjoner. Rådgivningen har som målsetning å holde liv i myter som innebærer at bedriftene fortsetter å betale skyhøye premier for produkter som har en langt lavere verdi for de ansatte enn det de tror, sier Myhr.

Ytelsesbaserte tjenestepensjoner og strukturerte spareprodukter har to ting til felles:

- Begge er kompliserte for at kunden ikke skal forstå hva han kjøper og leverandørene er stort sett de samme. Men det er en stor forskjell: Verdiene plassert i ytelsespensjoner er hundrevis av ganger større, avslutter Myhr.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere