NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Foto: Paul Weaver (Side2)

- Norge er konk

- I dag får man mye mer igjen fra det offentlige enn man bidrar. Det må en drastisk endring til.

Nettavisen NA24 har samlet et ekspertpanel fra norsk næringsliv og finansbransje, for å diskutere hvilke utfordringer Norge står overfor.

Fra eiersiden har vi Elisabeth Grieg, en av fire som leder Grieg Gruppen i Bergen i fjerde generasjon. Så har vi Anita Krohn Traaseth, som er sjef for 350 ansatte i HP Norge og forvalter rundt fire milliarder kroner i en av Norges største teknologibedrifter.

Fra finansmiljøet stiller meklernestor og Nettavisen-blogger, Jan Petter Sissener, som slår hardt til både venstre og høyre, dog mest til venstre. Sist, men ikke minst, er Knut Brundtland, sjefen i meglerhuset ABG Sundal Collier, en av Jens Stoltenbergs nærmeste venner og sønn av tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Fra Nettavisen stiller sjefredaktør Gunnar Stavrum, som daglig stiller makten til veggs med sine kommentarer.

Den som søker stillheten, burde i hvert fall ha holdt seg unna Hjørnestuen i tredje etasje på Hotel Continental ved lunsjtider onsdag. Er det noe paneldeltakerne er flinke til, er det å ha meninger, og ytre dem.

- Han har jo rett.
Alle hadde fått med seg investor og milliardær Øystein Stray Spetalens angrep på Jens Stoltenberg og hans økonomiske politikk i Nettavisen dagen før. En sak som ble delt av over 30.000 personer på Facebook.

Les saken: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

Sissener: - Mange morsomme kommentarer, synes jeg.

Krohn Traaseth: - Han har jo rett. Mannen har jo rett i mange ting.

Sissener: - I mange ting, ja.

Brundtland: - Han bruker friheten han har til å si det han mener, det er jo deilig.

De er alle samstemte om en ting. Nå må politikerne handle, slik at ikke en hel generasjon går tapt.

Sissener: - Vi er ett av verdens rikeste land. Har du prøvd å neddiskontere vårt sosialbudsjett. 400 milliarder kroner i året som stiger med 6-10 prosent i året og neddiskonterer dette i dagsverdi så finner du ut at Norge er konk. Et lands assets er ikke hvor mye penger det har i banken, det er hvor mye overskudd og skatteinntekter som publikum er i stand til å skape i generasjoner fremover.

Grieg: - Faktum at vi i vår generasjon har brukt mer av våre naturressurser enn noen andre generasjoner bak oss. Det har vi gjort, vi som sitter rundt dette bordet har vært med på det, og så sier vi at vi kan bruke mer og så overlater vi regningen til fremtidige generasjoner.

Sissener synes Spetalen kom med mange morsomme kommentarer.
Sissener synes Spetalen kom med mange morsomme kommentarer.

Krohn Traaseth: - Vi har jo en finanspolitisk situasjon som vi vet kommer til å nå stupet, hvis ikke vi gjør noe annerledes.

Brundtland: - Blir du født i dag kan du vente at du får 2- 2,5 gangeren det du betaler inn til det offentlige gjennom livet ditt. Hvis det fester seg i hodet til mange ungdommer, at: «hey, jeg skal ha igjen 2,5 ganger det jeg yter», kan det bli veldig skadelig. Det bør være motsatt, at man ønsker å bidra mer enn man får igjen. Det er det flotte idealet, noe det har vært i mange generasjoner her i Norge.

- Vunnet i lotto
At vi i Norge har det bra i dag, hersker det ingen tvil om. Det som imidlertid bekymrer flere er at vi ikke forvalter den enorme formuen vi har opparbeidet oss, som vil komme våre barn og barnebarn til gode.

Sissener: - Dette er et land som har vunnet i lotto.

Krohn Traaseth:- Vi har en veldig sårbar økonomi. På sikt er alle enig i konklusjonene i Perspektivmeldingen, vi kommer til å bruke mer penger enn vi har. Det kan ta 10 år eller 30 år eller mer, men sannheten er at vi kommer til å bruke mer enn vi har. Det er alvorlig.

Brundtland: - Mye viktigere enn hvor mye penger vi bruker, er hva vi bruker pengene på. Problemet er at vi bruker altfor mye penger til ikke-produktiv virksomhet, for mye penger til service for befolkningen. Det er ikke så farlig å drive med underskudd et år eller tre, og det er ikke farlig å bruke penger så lenge man invester riktig - man får avkastning på det senere.

Mange i panelet mener at handlingsregelen, som sier at staten ikke skal bruke mer enn fire prosent av oljefondets avkastning justert for inflasjon i snitt over tid, har en preventiv virkning på politikerne, men at noen av pengene som legges i oljefondet, kunne blitt brukt annerledes.

Stavrum: - Det er noe veldig depressivt i hvordan vi diskuterer oljepengebruken og handlingsregelen på. Både politikere og økonomer er enige i at vi ikke klarer å investere på en måte som gir oss langsiktig avkastning. Siden vi ikke klarer det, så er det bedre at vi kjøper aksjer i utlandet. Hvis vi bruker dem i Norge, så kan vi bare øke velferdsytelsene og det er jo veldig tragisk for et land å ha en sånn innstilling. Jeg tror på et «pay as you go-system», et samfunn som er konkurransedyktig, lager ting, selger varer og har et overskudd slik at man får et velferdssystem som går rundt. Ikke ved å spare penger i utlandet.

Krohn Traaseth: - Nettopp! Vi har nytt veldig godt av globaliseringen, vi har hatt et svært godt bytteforhold, men det er i endring. Samtidig har vi bygget opp et stort velferdssamfunn som tar vare på dem som faller ut, og det er bra, men det har tatt vekk fokuset på å skape noe nytt. Det det har skapt, er en kjemperegning som må finansieres. Karen Helene Ulltveit Moe snakker om behovet for inkluderingsløsninger i velferdsordningene våre, det har jeg stor tro på! For min generasjon er pensjonen et kjempetema vi må diskutere. Jeg må jobbe aktivt til jeg er nesten 75 år, for å klare å skaffe nok pensjon. Vi har boligsparing i form av BSU, hvorfor kan vi ikke ha noe tilsvarende for pensjonssparing? Kan vi ikke komme med nye insentivordninger hvor hver enkelt kan bidra og ta mer ansvar?

Elisabeth Grieg presiserer hva hun mener.
Elisabeth Grieg presiserer hva hun mener.

Gro og Kåre
Panelet mener at Norge mangler de visjonære politikerprofilene.

Krohn Traaseth: - I enhver politisk debatt for tiden henviser vi til Gro og Kåre, fordi de var tydelige. Politikerne har ikke vært tydelige på mange, mange år.

Brundtland: - Denne valgkampen bærer preg av at politikerne ikke helt har skjønt betydningen av å diskutere de store sakene, også. Før hadde vi i alle fall media, som satte dagsorden, det har vi ikke nå. Det er ingen som setter dagsorden i denne valgkampen. Det er ingen virkelig viktige verdisaker.

Krohn Traaseth: - Klima har jo blitt en liten fanesak.

Brundtland: - Klima har blitt en liten fanesak på slutten, men det er ikke det viktige. Det er ingen som tør å ta de store debattene, de litt farefulle debattene.

Krohn Traaseth: - De tør ikke å snakke om det, ikke sant. Når Erna går ut og sier at det ikke blir noe revolusjon med oss ved roret, så blir jeg bekymret. Det må bli nytenkning, og kanskje også må det bli en liten revolusjon på enkelte områder, derfor tenker jeg at dette blir de små partienes valg - for de kommer med tydelighet, med fokus på de store og viktige sakene, de kommer med perspektiv. Det trenger de etablerte partiene å bli minnet på.

Og akkurat mangelen på de store visjonære sakene i valgkampen har bidratt til at flere og flere unge holder seg unna valgkampen.

Krohn Traaseth: - Min generasjon er så skittlei av typen retorikk som at formuesskatten er viktig for å skattelegge rikinger. Vi kjøper det ikke i det hele tatt lenger, vi vet at formuesskatten handler om mye mer, om innovasjon og gründermuligheter, ikke at de som har mye skal få mer i lommene. Gammeldags og lei holdning i 2013 og det tror jeg er en av årsakene til at Miljøpartiet De Grønne kommer sånn fram nå, for de er kompromissløse og tydelige på saker som betyr noe, som klima. De har ikke noe helhetlig politikk, og de vil ikke ha det heller. De vil inn på tinget og påvirke, de er blokkuavhengig og skal kjøre sak. De er i ferd med å gjøre noe med norsk politikk.

Grieg: - Det er kjempebra og Arbeiderpartiet og Høyre har selg selv å takke. Fordi de er klare for å pumpe opp oljen så fort de bare kan. Jeg tror de ser, at om vi ikke pumper det fortest mulig opp og putter det på bok, så vil det bli liggende igjen på bunnen, for det kommer annen energi som vil erstatte oljen i fremtiden.

Krohn Traaseth: - Vi snakker hele tiden om hva skal vi gjøre etter oljen, kan vi ikke snu det å snakke om hva vi skape på grunn av oljen? Så ok, så har Ap bygd landet, men vi trenger nytt landskap, nye tanker og ny ideologi for å bygge landet i en ny fase. Vi er i en ny fase og jeg tror ikke de gamle måtene å tenke på har livets rett alene lengre. Times are a changin’

Grieg: - Det handler om å bygge skoler og selvfølgelig også ha penger på bok, men å bygge et samfunn, som også tar inn over seg at det kommer en generasjon etterpå.

- Kvinnene må gjøre alt
Et kjempeproblem i dagens samfunn er det store frafallet av elever på skolen. Man ser det allerede på ungdomsskolenivå, men det utarter seg stort på videregående og da især blant gutter.

Grieg: - Det er et faktum i dag at det på jusstudiet her i Oslo er det rundt 80 prosent jenter, på psykologistudiet er det enda flere. Også på preste- og legeutdannelsen er det flere jenter. Det skyldes ikke at det er mangel på guttesøknader, men de har ikke de karakterene som trengs for å komme inn. Så hva betyr det sosiopolitisk?

Sissener: - Det betyr at kvinnene må gjøre alt. Hva er problemet?

Hele panelet brøler ut i latter.

Grieg: - Skolen må mer og mer ta inn over seg at gutter og jenter lærer på forskjellige måter. Vi modnes i litt forskjellige faser og da må vi tilbake til mantraet, alle i arbeid. Alle må bidra, og da må man sørge for at folk ikke havner utenfor.

Krohn Traaseth: - Vet du hva som er på topplisten til unge gutter på hva de ønsker å bli i 2012? Eventyrer! Det har vi ikke sett på mange år. Er urmannen tilbake og skal ut å jakte og krige?

Stavrum: - Vi må kjøpe enda mer tjenester. Se hvor legitimt det er å kjøpe mannlige tjenester i hjemmet. Det er ingen som har problemer med å kjøpe malertjenester, murertjenester eller snekkertjenester, oppgaver mannen gjorde før. Men hver gang man diskuterer aupairordninger eller hushjelper, så er det ingen som offentlig vil stå fram å si at jeg har hushjelp.

Krohn Traaseth: - Et utrolig bra poeng

Brundtland: - Jeg har maler, men ikke hushjelp!

Sissener: - Jeg har begge deler.

Krohn Traaseth: - Kompetanse er viktig, men kunnskap kan også fås via praktisk erfaring. Alle skal ikke ta syv års universitetsutdannelse. Vi må ha folk som kan gjøre praktiske ting også. Jeg tror teknologi er svaret. Se på koding som et eksempel. Å kunne kode, er den beste måten forstå realfag på. Det er veldig mange unge gutter som er på dataspill og det kan man transportere til bedriftseiere og næringslivet. De kan fort tjene sin første million før de er 17 og skape arbeidsplasser.

Norge sliter på rangeringene over de beste universitetene i verden.

Stavrum: - Det er deprimerende at vi ikke har en eneste bra utdannelsesinstitusjon. Handelshøyskolen er nummer 70 i Europa, mens universitetene er på 100-, 200- og 300- en plass. 300. plass i Europa! Hvorfor klarer vi ikke lage en ledende utdannelsesinstitusjon?

Krohn Traaseth: - Hvorfor feirer vi ikke norske toppforskere? Når de får internasjonal anerkjennelse, så får det i beste fall en liten notis i avisene. Hvorfor ferier vi dem ikke på lik linje som Northug og andre idrettsstjerner? De eneste gangene man feirer norske topp-prestasjoner er når de kommer over mållinja med ansiktet full av sikkel.

Anita Krohn Traaseth ønsker mer fokus på norske forskerprestasjoner.
Anita Krohn Traaseth ønsker mer fokus på norske forskerprestasjoner.

Grieg: - Vi er en hubb i Norge når det gjelder den maritime næringen, ref. messen NOR shipping, som arrangeres annethvert år i Oslo. Det vi skal slåss om i fremtiden, er de beste hodene. Da er det viktig å skape interesse. Vi hadde 16.000 ungdomsskoleelever innom det vi kalte Ocean Talent Camp ved Rådhuskaien, hvor hele clusteret fra Aker Solutions til våre skip, fisk og det hele, stilte opp. Vi lagde en quiz for elevene, fordi vi vet at allerede i ungdomsskolealderen begynner de å tenke på hva de skal gjøre. Skal jeg ta realfag, kjemi, skal jeg bli lege? Så håper vi at de mener den maritime sektoren ikke er så dum.

Krohn Traaseth: - Så har vi masse å lære. Da jeg var i Veritas, gjorde vi en undersøkelse på hvilken betydning forskning hadde hatt for utvikling av Veritas som selskap. Veritas hadde en meget visjonær leder i Sven Ullring, som tok tak og viste lederskap. Han satte inn en hel avdeling med forskere. De fikk mye kritikk og mange trodde han var stein gæren, men Veritas hadde mot og etablerte kontorer i 30 land. Stormannsgale var kommentarene. Se på Veritas i dag, blant verdens største sertifiserings- og klasseselskaper. Man kommer ikke unna betydningen av mennesker og ledere som tør å tenke annerledes.

Hvor har det blitt av alle de store lederne som tør å stå for noe og som tør å ta støyten? De skulle jeg gjerne ha sett flere av.

- Fagpersoner som dårlige statsråder
Og her er panelet helt enig med Stray Spetalens kritikk av den norske statsadministrasjonen. Spetalen mener politikk i dag er som å styre en bedrift, man må allokere ressursene, kortsiktig og langsiktig, der det er best for det store flertallet.

– Da må du ta noen kortsiktige upopulære avgjørelser for at det langsiktige skal bli bra. Alt handler om ledelse. Hvordan er ledelsen sammensatt for å ta en beslutning og hvilke personer har man til å utføre beslutningen og hvilke insentiver har disse menneskene for å gjennomføre disse oppgavene best mulig, sa Spetalen.

Sissener: - Det innebærer upopulære beslutninger. Du har nok aldri i verden sett en politiker noen gang gå til valg, med smertefulle beskjeder. Slik som: Når jeg blir valgt kommer arbeidsledigheten til å stige, riktignok synker budsjettene. Har aldri hørt det noen gang. Selv ikke i Hellas skjer det.

Gunnar: - Jeg tror ikke det har med den enkelte minister sin kompetanse å gjøre. Vi har hatt mange eksempler på fagpersoner som har gjort det dårlig som statsråder. Men jeg tenker at det er et systemproblem som er ganske ille. Jeg synes at Stoltenberg 1-regjeringen var en veldig bra regjering. De tok fatt på reformer i offentlig sektor og gjorde et elendig påfølgende valg. De ble straffet for det og tok tak. Så synes jeg at Gjørv-kommisjonen er rystende lesning på hvordan systemet fungerer. Hvordan beslutninger ikke blir iverksatt, det er ingen represalier mot og ikke å iverksette beslutninger, sabotere eller ikke samarbeide. Det er ikke noe som tyder på at det har skjedd noe som helst etter den rapporten.

Sissener: - Er det ikke riktig at hele den offentlige sektor er preget av ansvarsfraskrivelse? Uansett hvor du henvender deg, så er det ingen som tar ansvar og konsekvenser av feilbeslutninger. Enten du er i helsevesenet, om du NAVER eller hvor enn du er. Uansett hvor det gjøres feil, så det aldri noen som har gjort noe feil, og de beskytter hverandre.

Brundtland: - Det er en frykt for å gjøre feil.

Grieg: - Det er et kulturproblem.

Krohn Traaseth: - Da er vi inne på det vi snakket om helt i begynnelsen, om hva som mangler mest. Det er jo ledelse. Spørsmålet er; har vi de rette lederne for å ta de utfordringene vi har fremover? Jeg tror vi har det, men jeg tror vi må tenke litt nytt innenfor lederskap. Jeg tror vi må ta den miksen mellom forskerne, kunnskapen, næringslivskompetanse, internasjonal kompetanse og politikere. Vi skal ikke droppe politikerne. De som velger å bli politiker, jeg tar av meg hatten for dem. For et løp.

Selv om de unge faller av diskusjonen om formuesskatten og handlingsregelen, må panelet innom temaene. Tross alt ligger pengebruken i bunn for all politikk.

Brundtland: - Formuesskatten virker kontraproduktiv på nyskapning og det er kjempefarlig. Kritikken på formuesskatten fra meg går på innretningene og hvordan den beregnes, mer enn at den fins. For jeg har ikke noen problemer med at 15 til 17 milliarder kroner kommer fra dem som har best råd i landet. Det er vi vant til. Vi har vært veldig vant til at de som tjener mest og har mest, betaler mer

Sissener: - Jeg synes denne formuesskatt-diskusjonen er dustete. Øk heller inntektsskatten direkte og fjern formuesskatten. Jeg skal gi deg et eksempel. Jeg har investert 100 kroner til å bygge en virksomhet. Det har tatt fire år. I løpet av de fire årene har jeg betalt 100 kroner i formuesskatt og ikke tatt ut en krone i lønn. Det skulle ta fire år og alt har gått etter planen og alle kundene er happy. Men det spiller ingen rolle. Hvis du starter en virksomhet og er i en formuessituasjon, så må du ha positiv kontantstrøm fra dag en og det er ikke mulig, hvis du ikke har veldig mye penger.

Grieg: - Nå stuper vi inn i det. Vi er alle enige i at formuesskatten, slik innretningen er i dag, er ulogisk. Den er ikke logisk og det er merkelig at ikke en regjering ikke gjort noe med det. Nivået kan vi være uenig i. Jeg mener at de som har mest skal betale mest, sånn er det. Men det er ulogisk. Punktum. Trenger vi å bruke mer tid på det. Det er derfor de unge ikke gidder å stemme, vi snakker om feil ting.

- Hva har blitt bedre?
Jens Stoltenberg har holdt det gående sammenhengende i åtte år som statsminister. Har han utrettet nok?

Knut Brundtland har ikke noe imot at de rike bidrar mer til fellesskapet, men måten formuesskatten beregnes, burde vært sett på.
Knut Brundtland har ikke noe imot at de rike bidrar mer til fellesskapet, men måten formuesskatten beregnes, burde vært sett på.

Krohn Traaseth: - Jeg synes det har vært veldig mye forvaltning og lite nyskapning.

Sissener: - Hvilke positive ting har skjedd i Norge de siste åtte år? At arbeidsledigheten har blitt mindre, er bare tull. Den har blitt gjemt bort. Vi har 420.000 uføretrygdede i Norge. Det er en av seks i yrkesgruppen som er arbeidsufør.

Krohn Traaseth: - Ja, vi er blant de største i Europa.

I løpet av Stoltenbergs regjeringstid er det blitt skapt rundt 200.000 arbeidsplasser i det private næringsliv og opp mot 150.000 i det offentlige.

Krohn Traaseth: - En av tre nordmenn jobber nå i det offentlige. Det som er utfordringen, er at det er vi som betaler regningen når det offentlige vokser så enormt. Vi sier jo ikke at vi ikke skal ha folk i det offentlige, men se bare på premissene vi har i næringslivet om dagen. Jeg får ikke ansette flere folk, jeg får ikke mer penger til å gjøre noe. Vær så god, her har du en baseline, her har du 350 mennesker. Du skal gjøre maks ut av det og du skal vokse med så og så mange prosent. Det spiller ingen rolle om markedsprognosene sier markedet skal nedover de neste årene. Det spiller ingen rolle, bare fiks det. Og det er det vi må bli gode på. Du blir faktisk ganske kreativ og innovativ når du får slike oppgaver, for da brenner det under beina på deg og du må tenke annerledes.

I flere tiår har et tema i den norske samfunnsdebatten stått om å finne flere ben å stå på enn oljen. Hva har skjedd? Veldig lite. Bortsett fra den maritime industrien, som vi har vært blant verdens ledende i nyere tid, så er det ingen næring som utpeker seg.

Sissener: - Vi har vel heller greid å prise oss ut av enhver konkurranse. Når enhver tysk eller svensk arbeider tjener 60 prosent av hva en norsk arbeider tjener eller koster, så er det selvklart at enhver industri- eller produksjonsvirksomhet vil ha store problemer. Det er jo flippside av oljeøkonomien, at kostnadsnivået for vanlige bedrifter i Norge har gått i taket. Ta båtprodusenten, Trygve Hegnars Windy, som flyttet til Sverige og sparte flere titalls millioner kroner i året. Samme med produksjonen, båtene lages i Litauen tror jeg og eksporteres til Sverige for ferdigstillelse. Vi har dessverre for høye priser. Vi jobber mindre, høyere sykefravær, høyere sosialytelser. Kostnaden for næringslivet er for høy.

Etter valget på mandag får Norge høyst sannsynlig en ny statsminister i Erna Solberg. Hva blir hennes viktigste oppgave?

Krohn Traaseth: - Jeg tror hun må tørre å ta de store grepene som vi snakker om. Hun må begynne å jobbe med og snakke om de vanskelige og upopulære sakene, som velferdsfinansieringen vår, og ta de nødvendige grepene for å få til endring. Jeg tror det er helt nødvendig. Jeg har tro på damene dette året. Jeg tror det er sunt for Erna å ha Trine på venstresiden og Siv på høyresiden. Du kan si hva du vil om Fremskrittspartiet, det er 15 prosent av nordmennene som stemmer det. Det har blitt politisk korrekt i mange miljøer å si at det bare er idioter som stemmer på Fremskrittspartiet. Feigt mener jeg. Det blir det samme som å stemple 15 prosent av alle nordmenn som idioter. Det synes jeg er helt feil. Det er rom for alle og alle må være med å delta. Det skjerper Høyre sin politikk å ha Frp, Venstre og MGD som sparker dem i rumpa. Jeg tror det er kjempesunt.

Brundtland: - Hva skal vi gjøre når oljen tar slutt, det er et spørsmål jeg synes er helt feil stilt. Spørsmålet er heller, hvordan skal vi tilrettelegge for at vi har noe å leve av når oljen tar slutt. Det er tusenvis av innovatører som skaper fremtiden, ikke vedtak. Selvfølgelig vet vi ikke i dag hva det blir, om det er laks eller hva enn det er.

Savner teknofokus
En viktig oppgave i den sammenheng er å gjøre det enklere å starte bedrifter.

Brundtland: - Innovasjon Norge skal stille med startkapital i forbindelse med bedriftsetableringer. De har en veldig klar og god regel, om at man skal ha 50 prosent privatkapital i tillegg til den offentlige kapitalen. Problemet nå, er at det nesten ikke finnes private penger til å ta den 50-prosentdelen som skal til for å få den finansieringen fra Innovasjon Norge. Hvorfor ikke det? Fordi erfaringen fra dem som har drevet med dette, er at det er altfor høy risiko, det er altfor langt fram og det er alt for dyrt å drive på med det. Som vi snakket om tidligere, så innkrever de til og med formuesskatt på de pengene du putter inn i bedriften du holder på å bygge opp uten likviditet. Det er ikke veldig attraktivt for meg som megler å gå ut i markedet og ringe Jan Petter og si; du skal få gleden av å være med å starte en ny bedrift på Herøya. Du regner med å få pengene igjen, men første utbytte kommer om 15 år!

Krohn Traaseth: - Nå snakker vi om tradisjonell industri, at du skal bygge ny tradisjonell industri. Men hvis det er noe jeg synes har vært fraværende i denne debatten i og med at jeg kommer fra bransjen, så er det teknologi. Her kan vi bygge nye industrier raskere. Hvorfor kan ikke Norge bli verdens beste nasjon på å lage grønne datasentre? Vi har de beste forutsetningene.

Brundtland: - Du må ha noen mennesker som brenner for å gjøre det. De må få forutsetninger for å ville velge det.

Krohn Traaseth: - Jeg mener det kan, og bør, bli et politisk mål jeg da.

Grieg: - Bare se til Ulsteinvik. Den høykompetanse arbeidskraften som jobber der, er konkurransedyktige herfra til evigheten. De har mye mer konkurransedyktig betalt sammenlignet med for eksempel tilsvarende i Europa.

Stemningen var alvorlig og lett på lunsjen.
Stemningen var alvorlig og lett på lunsjen.

Sissener: - Ingeniører er billige og det er en fordel at noen av oss er billige. For mange andre er veldig dyre.

Grieg: - Men kanskje det er de vi skal satse på. Kanskje det er den type kompetanse vi skal bygge. Vi kan ikke konkurrere på de områdene der det er mange andre milliarder som allerede er.

Sissener: - Problemet vårt da er at hver gang vi får en flott virksomhet med et stort internasjonalt potensial. Hva er det vi gjør da? Vi selger den. For det finnes ikke langsiktig norsk sparekapital. REC blir nok dessverre solgt ut. Det var en kjempebedrift i en fremtidsrettet industri. Hvis det er noe staten skulle ha gjort, så var det å ha tatt REC, når de fikk problemer - i stedet for å kjøpe Aker Solutions. Men det er en annen side av saken. Elisabeth, du snakket om Rolls-Royce. Det er også et utsalg. Alt vi får til, det selges ut.

Grieg: - Jeg kommer fra en bedrift som fyller 130 år, neste år. Vi selger ikke alt ut. Så det er veldig nyansert det dere diskuterer her.

Søndag og mandag kan dere lese hva panelet mener om innvandringsproblematikken og hvordan Norge kan ta føringene i den internasjonale klimadebatten. Fra prat til handling.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere