*Nettavisen* Økonomi.

- Norge er på vei til å bli sykt

Foto: (Mediehuset Nettavisen/Annette Sand)

- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt.

11.06.13 13:18

Norge betegnes ofte som annerledeslandet på grunn av en ekstremt sterk økonomi, lav ledighet og robuste sparemidler.

Opp igjennom historien har det ved flere anledninger vært samfunn, som i likhet med Norge, har fått store ekstraordinære inntekter. Fellesnevneren for de fleste av disse, er at pengene har blitt brukt i hui og hast, men når inntektene så forsvinner, har ikke samfunnet vært rustet til å takle overgangen.

Men spørsmålet er om Norge faktisk er annerledeslandet. I en artikkelserie vil Nettavisen NA24 nå belyse problemstillingen.

Stein Lier-Hansen, Norsk Industris mektige leder, er i hvert fall bekymret for helsetilstanden til AS Norge.

Politikerne bruker nå vel 125 milliarder kroner av oljeinntektene for å dekke inn «underskuddet».

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er noe som har skjedd i dette samfunnet. Det er skummelt, sier Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

Han drar paralleller til tidligere velstående samfunn.

- Gamle Rom var en av stormaktene som overlevde lengst, men de gikk over ende på grunn av dekadensen til slutt. De kom inn i en situasjon hvor det ikke lenger var så viktig å jobbe, et ordtak sa at det bare var slaver og hester som jobbet. De andre drakk vin, skrev og var filosofer, sier industritoppen.

- Vil du si at Norge er på vei til å bli sykt?

- Ja, jeg mener jo det. Det store sykdomstegnet er at vi har 1,4 millioner mennesker på passive ordninger og av dem er 700.000 i arbeidsfør alder. Vi har altså 700.000 som egentlig burde vært i jobb, sier Lier-Hansen.

Tegn på «Hollandsk syke»

Det mest moderne eksempelet på et samfunn som fikk problemer etter store ekstrainntekter er Holland.

Da det enorme gassfeltet Groningen ble oppdaget i landsbyen Slochteren i 1959 var det duket for en ekstrem inntektsøkning, som igjen førte til at politikerne bevilget seg dyre velferdsreformer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Helle Frost

Når landet begynte å gå tomt for gass var det ikke lenger inntektsstrømmer til staten og den hollandske staten var dyr å drifte.

I tillegg hadde veldig mye av eksportindustrien forsvunnet fordi den hadde tapt konkurransen mot den mer gassdrevne industrien.

En av landets største eksperter på den såkalte «Hollandsk syke», er BI-professor Hilde C. Bjørnland.

- Jeg er bekymret for det som skjer, og det har jeg vært tydelig på helt siden finanskrisen, sier Bjørnland til Nettavisen NA24.

Mutert form

Hun ser nå tegn på «Hollandsk syke» i Norge.

- Vi har blitt stadig mer oljeavhengige, både i næringslivet og i offentlig sektor. Akkurat nå går det godt i norsk økonomi fordi ringvirkningene fra oljen er så store. Men når oljen ebber ut, eller om for eksempel oljeprisen skulle falle kraftig, vil vi få betydelige omstillingsproblemer, sier BI-professoren.

- Det er tegn på at vi har fått en situasjon som jeg betegner som en mutert form for «Hollandsk syke». Samtidig som vi har mange i jobb, har vi flere og flere som faller ut og blir uføre eller på tiltak. Det går så lenge man har penger til å finansiere det, men er jo et veldig tap av ressurser for samfunnet, fortsetter hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Jobbe mer eller velferdskutt

Det er imidlertid én stor forskjell på Norges situasjon.

- Politikerne har også gjort mye klokt ved at vi har bygget opp oljefondet og bare bruker avkastningen av denne. Det gjør at vi kan finansiere en del av underskuddene fremover. Vi er derfor i en bedre situasjon enn det Holland var da deres gassforekomster ebbet ut. Men det monner ikke i det hele tatt når man ser på den aldrende befolkningen. Derfor må vi om noen år, enten jobbe mer, eller kutte i velferdsgodene, sier Bjørnland.

- Vi har spanskesyken

Et ordtak lyder kjært barn har mange navn.

Seniorrådgiver Erik S. Reinert i Tenketanken Res Publica, hevder at Norge i dag har flere trekk knyttet til situasjonen spanjolenes gullhamstring førte til.

- Istedenfor å investere i vårt eget produksjonsapparat, fordi vi tror alt utenom olje skaper inflasjon, har vi hamstret. Vi har oppført oss som en nasjon som skal gå av med pensjon, sier Reinert til Nettavisen NA24.

Han trekker en parallell til Spania på midten av forrige årtusen.

- Økonomiske historikere som har studert hvorfor alt gullet og sølvet spanjolene brakte tilbake fra Amerika fra 1500-tallet og fremover avindustrialiserte Spania og gjorde landet langt fattigere enn det var før gullet, har funnet den samme årsaken: Spania investerte ikke inntektene i sitt eget produksjonsapparat. Dagens norske syke er egentlig «spanskesyken fra gullalderen».

Klikk på bildet for å forstørre.

Ser fire farer
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika, poengterer at Norge har blitt et av verdens rikeste land, med et tilhørende kostnadsnivå.

- Det gjør oss sårbare for en utvikling hvor vårt næringsliv ikke lenger klarer å forsvare de lønningene som skal til for å bevare vår levestandard, sier han til Nettavisen NA24.

Andreassen ser konkret for seg fire sårbarheter, som kan ramme økonomien:

  • Oljemarkedene. Skiferoljerevolusjonen overgår alle estimater eller at forbruksvanene i land som sløser mye energi endres
  • Skulle euroen bryte sammen, noe som fortsatt er uavklart
  • I verdipapirmarkedene, for eksempel om det blir stor uro eller nye problemer i USA som fortsatt er bjellesau for resten av verden
  • Krig, uår og revolusjon. For eksempel dramatisk omveltning i Kina, dette er også noe vi har merket godt tidligere. På 50-tallet var vi sterkt påvirket av Koreakrigen, i 67 seksdagerskrigen, 73 Yom Kippur. Så vi må alltid huske på at vi er sårbare for krig og uår i den store verden

- Med tanke på disse sårbarhetene, så hjelper det at vi har et så stort oljefond, men det skader oss at vi har et så høyt kostnadsnivå at næringslivet fort blir slått ut om verden blir mer prissensitivt. Det første de da kutter er de norske leverandørene, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Disse sårbarhetene henger også sammen og selvforsterker hverandre. Som vi lærte på 30-tallet, ved at den ene galskapen tar den andre. Jeg tror ikke vi har noen annen måte å gardere oss mot slike hendelser, gitt at vi ikke kan påvirke dem, enn å holde orden i eget bo og ha en høy sparerate. Det er de to forsvarsmurene vi kan bygge.

- Til helvete på første klasse
Selv om Norge nå går veldig bra, advarer Bjørndal om at man ved «Hollandsk syke», først ser resultatet når de ekstraordinære inntektene er borte.

- Vi erkjenner at vi er i en utfordrende situasjon med store deler av industrien i Norge, sier Roar Flåthen, forhenværende LO-topp til Nettavisen NA24.

- Derfor er det som med «Hollandsk syke» - hvor avhengige skal vi gjøre oss av oljeøkonomien? Dess mer vi spytter inn i den løpende økonomien, dess mer sårbare blir vi når svingningene kommer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Flåthen omfavner regelen om at Norge maksimalt skal kunne bruke fire prosent av oljefondets avkastning til å stimulere økonomien.

- Dess mer vi hadde spyttet inn av disse oljepengene, dess sterkere hadde jo også kronen blitt. Så derfor er også handlingsregelen viktig i spørsmålet om vi skal ha en konkurranseutsatt økonomi i Norge også i fremtiden, for kronekursen er jo veldig viktig for disse bedriftene.

BI-professor Hilde Bjørnland peker på hva som kan skje når stimulansen forsvinner.

- De som merker utfordringer mest nå er den industrien som er igjen. En god del av industrien vi har nå er rettet inn mot oljesektoren og går bra av den grunn. Men når den stimulansen blir borte så vil vi få en smell. Og mye industri sliter allerede i dag på grunn av den høye lønnsveksten og den sterke kronen som vi har i et oljeland, sier Bjørnland.

Flåthen betegner handlingsregelen som en grunnpilar i en balansert økonomi med så store naturressurser og så store ekstraordinære inntekter.

- Historien er full av land som har gått til helvete på første klasse. Det er det som er realiteten, sier Flåthen.

LES «DE STORE INTERVJUENE» MED FLÅTHEN OG LIER-HANSEN HER:

FLÅTHEN: - DE ER NOEN VINGLEKAMERATER

LIER-HANSEN: - HELE LANDET VÅRT ER ET EKSPERIMENT

Mer fra Nettavisen:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.