NA24.no

- Norsk økonomi kan stå foran en brutal landing

Foto: Bente Bjercke (Bente Bjercke)
- Det virker som Siv Jensen vil skuffe på mer kull for å holde pyramidespillet i gang.

Norge og Europa står foran en av de største økonomiske utfordringene i nyere tid.

Det mener Erik Reinert, seniorrådgiver i tenketanken Res Publica, som ser for seg et scenario der de internasjonale finansmarkedene faller sammen, oljeprisen faller kraftig og boligprisene kollapser.

Han kaller det en kindereggeffekt.

- Du vet ikke helt hva du får, men det kan bli en blanding av et internasjonalt finanskrakk, norsk boligboblesprekk og et oljepriskrakk. En ulykke kommer som kjent ofte ikke alene, sier Reinert til Nettavisen NA24.

En stygg landing

Det er tre store usikkerhetsmomenter der ute, og sannsynligheten for en stygg landing er ganske stor, ifølge Reinert.

- Vi kan stå foran en brutal landing. Kraftig boligprisfall, krakk på de internasjonale finansmarkedene og et oljeprisfall, som til sammen vil kunne ramme norsk økonomi hardt, sier Reinert.

- Innstrammingspolitikken tærer langsomt på den totale etterspørselen i Europa, og leder til et klassisk underforbruk i forhold til produksjonskapasiteten. Dette vil også ramme vår eksport, fortsetter professoren.

- Federal Reserves leder Alan Greenspan var kanskje den personen som hadde størst ansvar for finanskrisen, fordi han lot finanssystemet skape så mye gjeld. Ideologen Ayn Rand var Greenspans store guru. Det lover dårlig at vår nåværende finansminister oppgir samme Ayn Rand som sin yndlingsforfatter, sier Reinert.

Reinert er professor i innovasjonspolitikk og økonomisk utvikling ved det teknologiske universitet i Tallinn, Estland.

Reinert er kjent som en av de få økonomene som forutså finanskrisen, men når krisene igjen vil komme, vil ikke Reinert spå. Han har siden den kraftige oppgangen i 2009, året etter at verdens børser kollapset, spådd at det vil komme et nytt kraftig fall. Så langt har imidlertid fallet latt vente på seg.

- Det er litt som å kjøre bil i tykk tåke, man klarer ikke å forutse når man kommer til det veikrysset man vet ligger et sted der foran, sier han. Mange av oss trodde børskræsjet i 2000 skulle skje før det skjedde. Man forstår den økonomiske tyngdekraften, men ikke nødvendigvis når det smeller.

Den største svakheten med norsk økonomi er at vi er blitt alt for oljeavhengige.

- Vi kunne investert i bedre infrastruktur og i næringer som tåler høye lønninger. De fleste næringer har segmenter som tåler det, sier Reinert.

på Kontoret i Norges Bank, Oslo

Som illustrasjon på det høye kostnadsnivået i Norge, viser han til hotellet hvor intervjuet finner sted.

- Fordi vi har høye lønninger i Norge, er dette hotellet et enmannshotell om natten. Går man inn i et tilsvarende hotell i USA, er det mange flere på jobb, sier Reinert.

- Eller kaffesjappa i London, hvor det er 8 personer på jobb fra morgenen av, mens i Norge hadde det kanskje vært maks 2. Det er effekten av høye lønninger. At kaffen koster mer er en del av bildet, sier Reinert.

Synd at vi mistet REC

Professoren mener Norge kan klare seg, tross de høye lønningene og den store oljeavhengigheten. Men han mener at det var veldig synd at Norge mistet REC. Fornybar energi står nå foran en stor høstetid.

- Verden beveger seg fremover med veldig bratte lærekurver i visse næringer. I 1850 tok det 15,5 timer å produsere et par sko, 50 år etterpå var man nede i under to timer, sier Reinert.

Nylig opplevde vi de samme bratte lærekurvene med PC-er.

- Nå er vi på vei inn i slike mekanismer med fornybar energi. Der skulle vi ha satset mye mer og det som skjedde med REC, er jo bare nitrist.

Han legger noe av skylden for at REC glapp, på formuesskatten på arbeidende kapital.

- Det er altfor vanskelig å være høyteknologigründer i Norge i dag. . Det tar ofte mange år før et nytt selskap tjener penger. Dette betyr mange år med negativ kontantstrøm samtidig som du må betale formuesskatt. Det tvinger slike gründere enten ut av sin egen bedrift eller ut av landet, sier han og rister på hodet.

Brutalt boligprisfall

Bortsett fra en liten dipp i boligprisene ved inngangen til finanskrisen, har vi merket lite til at veldig mange av våre europeiske naboer har slitt stort. Nå tror Reinert at også vi i Norge vil føle finanskrisen på nært hold.

- Norske husholdninger er svært forgjeldet allerede. Boligprisene kan synke brutalt. 30 prosent er helt innenfor hva vi kan oppleve, sier Reinert. Det virker imidlertid som finansministeren vil skuffe på mer kull for å holde pyramidespillet i gang.

Vi har allerede sett starten. I de tre månedene august, september og oktober i år falt boligprisene med 2,6 prosent.

Aldri har norske husholdninger hatt så mye gjeld som nå, og 15 prosent har en belåningsgrad høyere enn 85 prosent av boligverdi.

Det kan fort også oppstå et krakk i de internasjonale finansmarkedene.

- Når det vil skje, er vanskelig å si, men Oljefondet vil da synke brutalt, og det tror jeg Yngve Slyngstad fint vet, sier Reinert.

Han sikter da til sjefen for Oljefondet, Yngve Slyngstad, som under finanskrisen i 2008 ble reddet av et sterkt obligasjonsmarked.

- Sist fikk Oljefondet en trampolineeffekt. Da aksjemarkedet falt, raste prisene på obligasjoner i været. a. Siden Oljefondet hadde mye i obligasjoner, ble aksjetapene i stor grad kompensert med gevinster i obligasjoner.

Den trampolineeffekten vil du ikke få nå.

Kraftig oljeprisfall

Han spår også mulig et kraftig fall i oljeprisen. Det blir ikke første gang det skjer. Også rundt 1980 opplevde man et relativt brutalt fall.

- Det vil skje igjen. Produksjonen i USA har tatt seg voldsomt opp, og gassprisene er lave i forhold til oljeprisene. Olje i Saudi-Arabia koster mye mindre å utvinne, selv om den er av dårligere kvalitet. Når oljeprisene faller, så stoppes prosjektene med de dyreste utvinningskostnadene først. Og hvor ligger de? I Nordsjøen, blant annet, sier Reinert.

- Disse mekanismene er svært tydelige i gruvebransjen. Drar man til Kvalsund i Finnmark med prisstatistikk på kobber i lommen kan man lese av historien i fjellsiden. En gammel gruvegang kan dateres til perioden rundt 1. Verdenskrig, andre og mye større sår i naturen kan tidfestes til 1970-tallet, og nå planlegges gruvedrift igjen. Dette er forekomster som bare er lønnsomme når prisen på kobber ligger på flere ganger en historisk normalpris. Det varer aldri lenge.

Men Norge blir ikke alene om å få det tøft. I Latvia er det så tøft at over 20 prosent av befolkningen alt har forlatt landet. Det kommer nok til å ligge igjen en haug med land i Europa med store økonomiske problemer. Tyskland blir nok truffet sist. Det er de som tjener på Euroen. Hadde de hatt sin egen valuta ville den røket rett til værs i verdi. Mens tyskerne klager over at alle andre er ute etter sparepengene deres, er de på mange måter selv snylteren i systemet.

- Selv om vi i Norge vil få det tøft, vil vi ligge lenger oppe i haugen. Men det er jo en mager trøst, sier Reinert.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere