NA24.no

- Norske selskaper lever på feil side av loven

- Noe av det mest skremmende med Norge er at vi gjør mer forberedelser før turen i påskefjellet, enn når vi satser millioner i noen av verdens mest korrupte land, sier Kjell-Ola Kleiven.
- Noe av det mest skremmende med Norge er at vi gjør mer forberedelser før turen i påskefjellet, enn når vi satser millioner i noen av verdens mest korrupte land, sier Kjell-Ola Kleiven. Foto: Foto: Gunnar Stavrum (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Flere store norske selskaper skjuler korrupsjon

Nettavisen-blogger og en av de fremste ekspertene på risikoanalyse, Kjell-Ola Kleiven, mener at flere norske selskaper vil få flere korrupsjonssaker på bordet.

- Norske selskaper går stadig inn i nye markeder og land. Kan man være i Liberia uten å kjøpe seg til kontrakter? Mulig det, men man ser på Transparancys landindeks at Liberia ligger nederst, sier Kleiven til Nettavisen NA24.

I de mest korrupte land
Kleiven er til daglig administrerende direktør i risikoanalyseselskapet Risk Information Group.

- Norske selskaper er godt representert blant de mest korrupte landene i verden og det kommer til å bli mer av det, fordi det er gode penger å tjene. Flere saker vil komme, helt klart, fortsetter han.

LES KLEIVENS BLOGG HER

Torsdag fikk rederiet Cabu Chartering AS, et selskap som indidrekte er eid av et av Norges største rederkonsern Torvald Klaveness, en bot av Økokrim 20 millioner kroner, samt inndragning av 12 millioner.

Årsak: Utbetaling av bestikkelser til høytstående beslutningstaker i Bahrain i 2003 og 2004. Selskapet har vedtatt forelegget.

Flere av Norges største selskaper er, eller har vært, involvert i store korrupsjonsskandaler.

I 2003 måtte daværende konsernsjef i Statoil, Olav Fjell, ta sin hatt å gå etter at det kom frem at et Statoil hadde utbetalt 115 millioner kroner til et selskap kontrollert av sønnen til Irans president Hashemi Rafsanjani.

I dag er både Yara og Kongsberg Gruppen midt i hver sin korrupssjonsetterforskning, mens Telenor indirekte har havnet i korrupsjonssuppa gjennom VimpelCom, hvor de eier rundt 30 prosent.

- Må gå galt
Akkurat det sjokkerer ikke Kleiven.

- Noe av det mest skremmende med Norge er at der vi gjør mer forberedelser før turen i påskefjellet eller båtturen på sommeren, enn når vi satser millioner i noen av verdens mest korrupte land, sier Kleiven.

- Når vi etablerer oss i utlandet, så oppfører vi oss som vi er i Norge. Du går ikke rundt i Mogadishus gater, slik du gjør på Karl Johan, men mange næringslivsledere gjør nettopp det. De glemmer at de er i et annet land med helt andre geopolitiske rammer og et helt annet risiko perspektivet, fortsetter korrupsjonseksperten.

- De store norske selskapene, mange av dem er aktive i verdens mest korrupte land. Hvordan er dette mulig uten korrupsjon?

- Kanskje det ikke er mulig. Det vi kaller for korrupsjon i Norge, kan være innarbeidet rutiner som er helt ok i mange andre land, sier Kleiven.

- Vi i Norge lever godt på oljepengene, et privilegium ikke mange har. I mange land er man villig til å gå veldig mye lengre for å sikre seg en inntekt. Det å betale et familiemedlem av en diktator penger, er helt lovlig i manges øyne. I Norge er dette sett på som grov korrupsjon, fortsetter han.

- Men når vi da møter denne kulturen med dårligere forberedelser enn vi gjør før en påsketur, må det gå galt.

- Pionerer
Kleiven trekker frem at vi nordmenn, bortsett fra shipping, har liten erfaring med næringsaktivitet i de fleste av disse korrupte landene.

- Plutselig er vi blitt pioneren i mange av de mest korrupte landene i verden. Vi har ikke tradisjon for det, vi har ikke historie for det og på veien har vi helt glemt at det kan gå galt, sier Kleiven.

- Vi ser på muligheter, noe som selvfølgelig er en positiv egenskap, men på veien må vi også fange opp risikomomentene.

- Så norske bedrifter tar ikke korrupsjon på alvor?

- Mange er flinke, men enkelte glemmer fort forberedelsen. I mange tilfeller ønsker man ikke å ta stilling til at man beveger seg i et minefelt, fordi man ikke ønsker å se sannheten i øynene, sier Nettavisen-bloggeren.

- Det er ofte snakk om høye bonuser som er resultatbasert. Da kan det fort være fristene å ta ekstra risiko. Konkurransesituasjonen er ofte begrenset fordi andre ikke tørr å gå inn, fortsetter han.

- Nedsiden er at man veldig lett kan havne i situasjoner hvor man blir bedt om å betale store summer til personer som er tett på diktatoren, konsernsjefen eller en offentlig ansatt.

- Hva må norske bedrifter gjøre?

- Man må først og fremst forstå de geopolitiske forhold. Så må man gjøre nøye bakgrunnssjekker på samarbeidspartnere og motparter og deres ledende ansatte. Glem heller ikke dine egne ansatte, hvilken bakgrunn har de, hvem er de? spør Kleiven.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere