NA24.no

Foto: Johnny Syversen (NORCAP)

- Pest eller kolera

Sist oppdatert:
- Uansett hvem som trekker det lengste strået, ser utsiktene mørke ut for fransk økonomi og euroens fremtid.

Frankrike avholder andre runde av sitt presidentvalg den 6 mai. Lars Mikelsen, analysesjef i Norcap, er ingen optimist.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

- Kommunist eller nasjonalist

- Franskmenn har et vanskelig valg, da valget står mellom to menn som stikker hodet i sanden, sier Mikelsen til NA24.

Den nåværende presidenten, Nicolas Sarkozy eller den sosialistiske utfordreren, Francois Hollande.

- Det blir som å velge mellom pest eller kolera. Uansett hvem som trekker det lengste strået, ser utsiktene mørke ut for fransk økonomi og euroens fremtid, sier Mikelsen.

Hollande Sarkozy Hollande Sarkozy
Hollande Sarkozy Hollande Sarkozy

- Verre enn Spania

- I et euroland som Frankrike, som fikk sin kredittverdighet nedgradert av Standard & Poor’s i fjor, skulle man tro at økonomien var hovedtema i valgkampen. Faktisk, og sikkert bevisst, har økonomi vært helt utelatt fra agendaen til de to hovedkandidatene, sier Mikelsen.

I stedet for å komme med en plan for å fikse landets underskudd før det havner så nær det sorte gjeldshullet at det er umulig å unnslippe, har fokuset vært på immigrasjon, proteksjonisme og å uttrykke avsky mot rike generelt og finansbransjen spesielt, ifølge Mikselsen.

- Frankrike har en statsgjeld på nesten 90 prosent av BNP og et underskudd på statsbudsjettet på syv prosent av BNP, hvilket isolert sett er verre enn blant annet Spania. Frankrikes økonomiske historikk er heller ikke spesielt overbevisende, ettersom budsjettet ikke har vært i balanse siden 1974, sier Mikelsen.

Faretruende lik Hellas og Portugal

Han fremhever videre at Frankrike også har Europas største statlige sektor på 55 prosent av BNP, høye skatter, et rigid arbeidsmarked og en generell skepsis mot kapitalisme som sammen skaper vanskelig grobunn for konkurransedyktighet og økonomisk vekst.

- I tillegg har det franske kostnadsnivået steget kraftig det siste tiåret, spesielt sammenlignet med Tyskland. Utviklingen minner faretruende på den man har sett i Hellas, Portugal, Italia og Spania, sier Mikelsen.

Løftene til de to kandidatene i valget gir ikke mye grunn til optimisme. Hollande har lovet å reversere hevingen av pensjonsalderen fra 60 til 62 som Sarkozy nylig innførte for enkelte grupper arbeidstakere. I tillegg ønsker han å heve minimumslønnen, innføre 60 000 nye lærerstillinger og reforhandle budsjettdisiplinavtalene med de andre eurolandene som ble gjort i fjor høst.

- Hever toppskatten til 75 prosent

- Dette høres absolutt ikke ut som et program for å heve Frankrikes status i det internasjonale gjeldsmarkedet. Når forslaget i tillegg er å betale for godsakene ved å heve skatten til 75 prosent for de som tjener mest, det vil si over en million euro, samt å beskatte franske skatteflyktninger, virker det som om man må ha inntatt store mengder av Frankrikes mest kjente eksportvare for å tro at budsjettet vil være noe i nærheten av bærekraftig innen 2014, sier Mikelsen.

Sarkozy, som ved forrige valg ønsket å fremstå som en reformvennlig president, har gjort helomvending og lover nå å beskytte det franske folket mot budsjettkutt. Han fronter også saker som mindre innvandring og høyere skatter.

- Med allerede skyhøye skatter er det høyst usannsynlig at tiltakene vi virke positivt på økonomien totalt sett. Snarere er det sannsynlig at provenyet blir langt mindre enn antatt på grunn av skattetilpasning og at de gir lavere økonomisk vekst fordi skatten øker den lite produktive statlige sektor på bekostning av private sektor, sier Mikelsen.

- Usikre statsobligasjoner

- Selvsagt må en del av disse utspillene skrives på kontoen for valgkampløfter, og det er god sjanse for at flere av de lovte planene aldri blir satt ut i live. Men full retrett? Det vil bli vanskelig, fortsetter Mikselsen.

Enn så lenge er de smarte pengene på at de ubehagelige budsjettkuttene vil utsettes i det lengste, hvilket i praksis betyr inntil markedet steiler.

- Frankrike er den naturlige evolusjonen av eurokrisen, når periferien er unnagjort og krisen når den svakeste delen av «kjernen». Det vil begynne å brenne under føttene på eiere av franske statsobligasjoner, avslutter Mikelsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere