NA24.no

- Politikerne er for feige til å ta belastningen

Sist oppdatert:
Vil slå sammen 351 kommuner.

Ekspertutvalget som kommunalminister Jan Tore Sanner har satt sammen for å se på morgendagens kommuner, kom mandag med sin første delrapport. De anbefaler at kommunene bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre en god og effektiv oppgaveløsning.

I dagens økonomisending på Nettavisen som går av stabelen hver ukedag klokken 15.45, var dette tema.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har i dag skrevet et blogginnlegg, der han tar til orde for å fjerne minst halvparten av Norges kommuner.

- Jeg tror de fleste er enige i at vi har altfor mange kommuner i Norge. Vi har 428 lokale enheter og det er ingen norske bedrifter som ville orgaisert seg med 428 lokale kontorer for å drifte i hele Norge. Det opplagte svaret er mange færre kommuner, og grunnen til at det ikke skjer, er at politikerne er for feige til å ta den belastningen det er å gjøre det, sier Stavrum, som var gjest i studio.

«Opp som en løve, ned som en skinnfell»

Han mener at det offentlige kan spare mye penger ved å slå sammen mange av kommunene. 

- 428 kommuner betyr 428 rådhus, rådmenn og ordførere. I tillegg kommer det nå kulturhus overalt. Alle kommuner skal ha hvert sitt kulturhus. Hvis det er en ting som erfaring har lært oss når det kommer til kommunestruktur, så er det «opp som en løve, ned som en skinnfell». Det har vært uttallige utredninger uten at det har blitt færre kommuner, sier Nettavisen-redaktøren

Grunnen til at man ikke får gjennomført kommunesammenslåinger til tross for utredninger som beviser at fellesskapet kommer til å spare penger på dette, er ifølge Stavrum at nordmenn er redde for forandringer.

- Alle har lyst til å være nesssekonger på hvert sitt ness, i stedet for å bli en del av en større kommune. Derfor så må Stortinget gå foran her, og vise mot, sier han.

Se hele intervjuet med Stavrum i videovinduet øverst i saken.

Dette er de viktigste anbefalingene fra ekspertutvalget:

1. Kommunene bør ha minst 15.000–20.000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.

- Særlig de spesialiserte oppgavene innenfor barnevern, PPT og helse trekker i retning av kommuner med 10 000 innbyggere. Kapasiteten innen arealplanlegging trekker i retning av en størrelse på 10–20 000. HOD mener arbeidet med miljørettet helsevern krever et befolkningsgrunnlag på 20 000. For kombinerte legevakter og kommunale akutte døgnenheter ifm samhandlingsreformen, bør minimumsstørrelsen på trolig være mellom 15 000 og 30 000 innbyggere, skriver utvalget i sin rapport. 

Av dagens 428 kommuner, er det 351 kommuner med færre enn 15.000 innbyggere. Utvalget har regnet ut at konsekvensen av alle anbefalinene vil være at antall kommuner vil komme ned til 100.

Les også: - Slå sammen kommunene rundt byene først

Utvalgsleder Signy Irene Vabo sier det må gjøres avveininger om kommuners minstestørrelse i forhold til avstand til tjenester. For store avstander kan gi en demokratiutfordring, påpeker utvalgslederen - samtidig som hun understreker at ulempene må vurderes opp mot fordelen. Dette er i stor grad finnmarksutfordringer.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ønsker å gjennomføre en større kommunereform.

Kommunalminister Jan Tore Sanner er derimot ikke klar for noen absolutt minstestørrelse.

- Vi kjenner Norge og vår mangfoldige geografi. Det er unaturlig å stille et absolutt krav om innbyggertall eller antall kommuner. Samtidig er ekspertutvalget tydelige på hvilke forutsetninger kommuner bør ha for å sikre gode tjenester innen for eksempel barnevern, PPT, og legevakt, sier statsråden.

2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.

I praksis betyr dette at en bør slå sammen kommuner i storbyområdene. I prinsippet kan det bety at Oslo kommune kan få nærmere en million innbyggere.

- De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. I byområder skaper kommunestrukturen særskilte utfordringer som gir grunnlag for å anbefale kommunesammenslåinger, selv med kommuner som oppfyller en minstestørrelse på 15.000-20.000 innbyggere. Byområdene favner om flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Dette gjør at kommunens administrative grenser i liten grad sammenfaller med det funksjonelle området det er nødvendig å se i sammenheng.

3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

I korte skritt betyr det mindre tilsyn og fjerning av øremerkede tilskudd.

- Lokalpolitikernes arbeidsbetingelser og folkevalgtrolle må styrkes og videreutvikles i en større kommune. En god folkevalgtopplæring med vekt på blant annet hvordan ta vare på og utnytte det utvidete politiske handlingsrommet, er viktig. Det administrative apparatet i en større kommune vil også få økt kapasitet og en bredere kompetanse som kan forberede politiske saker på en bedre måte, skriver utvalget i sin rapport.

Ifølge utvalget før kriterier for kommunene være følgende:

  • 1. Tilstrekkelig kapasitet
  • 2. Relevant kompetanse
  • 3. Tilstrekkelig distanse
  • 4. Effektiv tjenesteproduksjon
  • 5. Økonomisk soliditet
  • 6. Valgfrihet
  • 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
  • 8. Høy politisk deltakelse
  • 9. Lokal politisk styring
  • 10. Lokal identitet

Les hele rapporten her.

- Målet med kommunereformen er å sikre gode velferdstjenester til oss alle: Gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernstjenester, rusavhengige, mennesket med psykiske helseutfordringer, de som faller utenfor, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.


Gunnar Stavrum kommenterer: Fjern halvparten av kommunene

Vedum: - Meningsløst

Påtroppende partileder Trygve Slagsvold Vedum slakter opplegget.

- Senterpartiet finner det meningsløst å skulle behandle forslag om kriterier for framtidig kommuneinndeling uten at det skal skje på grunnlag av forslag om hvilke oppgaver framtidens kommuner skal løse. Regjeringen sier dagens ekspertutredning skal danne opptakten til lokale prosesser hvor kommunene utreder hvem de bør samarbeide med. Dette er å snu prosessen på hodet.


- Kommunene må lede prosessen

KS reagerer på rapporten med forsiktig optimisme.

- Mindre statlig kontroll og tilsyn, og overføring av ressurser fra statlige etater til kommuner er avgjørende for en vellykket kommunereform, melder KS i en pressemelding.

- Innbyggerne i den enkelte kommune, de folkevalgte og kommunenes administrasjon er de fremste ekspertene på hva som er en robust kommunestruktur. Derfor må Stortinget gi føringer og sette overordnede rammer, men la kommunene selv lede den videre prosessen, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

- Det viktigste staten kan gjøre selv for å stimulere gode lokale prosesser, er å forplikte seg til at en endret kommunestruktur vil føre til at staten reduserer tilsyn og kontroll, og overfører ressurser fra statlige etater til kommuner. Regjeringen og Stortinget må ta på alvor sin egen argumentasjon om at dette skal være en demokratireform, til beste for innbyggerne, fremholder KS-lederen.

Ekspertutvalget ledes av professor Signy Vabo, Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer er professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars Erik Borge; forsker Bernt Aslak Brantzæg, Telemarksforskning; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune, Margrethe Hagerupsen.

- Mer dramatisk enn ventet

KrF mener rapporten som nå er lagt frem går lenger enn de hadde ventet.

- Konklusjonen fra ekspertrapporten er mer dramatisk enn forventet. KrF mener nærhet til innbyggerne og geografi må tillegges stor vekt når vi ser på kommunestruktur, uttaler kommunalpolitisk talsperson i KrF, Geir Toskedal, i en kommentar til rapporten fra ekspertutvalget.

- Rapporten peker på mange store og viktige utfordringer i fremtiden, som vi må ta på alvor. KrF mener mange kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Fokuset må hele veien være gode lokale løsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester, robuste fagmiljøer og velfungerende enheter, sier Toskedal.

– Planlagt spill

Senterparti-ordfører Ole André Myhrvold i Trøgstad i Østfold reagerer på et eventuelt innbyggerkravet på 20.000.

– Det blir rart å bygge kommunereformen på en matematisk formel som ikke har forankring i geografi eller befolkningskonsentrasjoner. Dessuten må det regionale nivået også være med i denne diskusjonen, seier Myhrvold til Nationen.

Myhrvold mener debatten om kommunesammenslåing er en nøye planlagt strategi fra regjeringen.

– Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som kommer med framlegg som kan tyde på at tre av fire kommuner blir borte. Det tror jeg er for radikalt selv for Jan Tore Sanner, men det gjør at regjeringen kan framstå som moderat i neste omgang, seier Myhrvold.

Vil ha tre nivå

Stortingsrepresentant André N. Skjelstad (V) sier til Nationen at det i dag ligger mange oppgaver i det interkommunale samarbeidet som kan overføres til kommunene om de blir større.

Venstre har lagt fram et framlegg Stortinget om å innføre et regionalt, folkevalgt nivå som skal erstatte dagens fylkeskommuner. Partiet ønsker fortsatt å ha tre folkevalgte nivåer, og ikke to, som noen har tatt til orde for, skriver avisen.

– For å kunne overføre mer makt til regionene må vi ha et regionalt nivå som er større enn dagens fylkeskommuner, sier Skjelstad (V) til avisen.

Melding i 2015

I mai skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge fram en presentasjon av kommunereformen i en meldingsdel av kommuneproposisjonen.

– Vi vil invitere fylkesmenn og KS til å legge til rette for gode lokale prosesser. Det tas sikte på å legge fram en melding om nye oppgaver til større og robuste kommuner våren 2015, skriver departementet.

Regjeringspartneren Fremskrittspartiet har tidligere sagt at de vil redusere antall kommuner fra dagens 428 til rundt 100.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere