NA24.no

- Så lønnsomt at det lønner seg å bruke kredittkortet

Foto: Paul Weaver (Paul Weaver - Nettavisen)
Sist oppdatert:
Ordningen med boligpsparing for unge er mer lønnsomt enn du kanskje tror. Se tallenes tale.

Fyller du opp BSU-kontoen med 20.000 kroner innen nyttår får du en statlig gave på 4000 kroner i skattekutt neste år. I tillegg får du landets beste innskuddsrenter som for de beste BSU-tilbudene ligger på over fem prosent.

NA24 og privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no har sett nærmere på lønnsomheten av BSU.

Spørsmålet vi stilte oss var: Er BSU-ordningen så lønnsom at det lønner seg å ta opp dyre lån for å finansiere innskudd i BSU. Kan du for eksempel ta opp et forbrukslån, eller bruke kredittkortet for å finansiere BSU-sparing?

Gevinst på 2.128 kroner på å bruke kredittkrotet til å kjøpe BSU
Som tallene i tabellen under viser er svaret ja. Men, og det er et viktig men, det dyre lånet må betales tilbake i løpet av maksimum to år og 50 dager for at du skal tjene på det.

Vi har forutsatt at renten på kredittkortet, eller forbrukslånet, er 18 prosent effektivt. Renten på BSU-innskuddet har vi satt til fem prosent.

- Vi vet fra før at et innskudd på 20.000 kroner i BSU gir et skattefradrag på 20 prosent, eller fire tusen kroner. Vi vet også at skattefradraget på gjeldsrenter er 28 prosent, og at skatt på renteinntekter er 28 prosent. Mer trenger vi ikke vite for å regne ut nøyaktig hvor lenge du kan finansiere BSU-innskuddet med et dyrt lån, sier Pedersen.

Netto rentedifferanse
Han forteller at det er rentedifferansen mellom lånet og BSU-innskuddet som er nøkkelen.

- Renten på lånet er 18 prosent. Renten på BSU-innskuddet er fem prosent. Vi justerer begge rentene med henholdsvis skattefradraget på gjeldsrentene, 28 prosent, og skatt på renteinntekter, 28 prosent. Det reduserer den effektive renten på lånet til 12,96 prosent, og det reduserer den effektive renten på BSU-innskuddet til 3,6 prosent. Vi får da en effektiv rentedifferanse, eller netto rentetap om du vil, på 9,36 prosent, forklarer Pedersen.

Vi tenker oss så at du tar opp et dyrt lån på 20.000 kroner for å finansierer BSU-innskuddet på det samme beløpet. Rentedifferansen (eller rentetapet) på 9,36 prosent gjør at du «taper» 1.872 kroner per år på å finansiere BSU-innskuddet med kredittkortet eller forbrukslånet.

- Men hvordan kan det da være lønnsomt?

- Nøkkelen ligger i det ekstraordinære skattefradraget som BSU gir. Du får 20 prosent av de 20.000 kronene i skattefradrag ett år. Det er 4.000 kroner spart. Så dersom du nedbetaler lånet etter ett år, har du tjent 4.000 kroner minus 1.872 kroner. Altså en gevinst på 2.128 kroner, forklarer Pedersen.

Lønnsomt i maksimum to år og 51 dager
Venter du to år med å nedbetale lånet taper du ytterligere 1.872 kroner. Da er gevinsten ved operasjonen redusert til 256 kroner. Fremdeles har det lønnet seg å ta lånet, men 256 kroner er kanskje ikke verdt strevet.

- Rent matematisk vil det ta to år og 51 dager før regnestykket går opp i null. Så skal du tjene på operasjonen må du altså nedbetale det dyre lånet innen to år og 51 dager, sier Pedersen.

Han minner om at jo større forskjell det er mellom lånerenten og innskuddsrenten, dess raskere vil rentetapet ta igjen skattefordelen. Disse beregningene kan du se nærmere på i smartepenger.nos spesialutviklede BSU-kalkulator.

Rente BSU-konto 5,00
Effektiv BSU-rente (skatt på renteinntekt 28%) 3,60
Lånerente 18,00
Effektiv lånerente (skattefradrag på renteutgifter 28%) 12,96
Netto rentetap på lånerenten i forhold til BSU-renten (12,96-3,6) 9,36
Årlig rentetap på 20.000 kroner 1872
Det årlige rentetapet spiser opp skattegevinsten på 4000 kroner i løpet av 2,14 år (4000/1872=2,14) 2,14
2,14 år = To år og 50 dager.  

- Kun i spesialtilfeller
Til tross for regnestykket vil ikke Pedersen gi en generell anbefaling om å utføre operasjonen.

- Det er ikke noe poeng å gjøre det vi har beskrevet dersom du er under 26 år og kan utsette BSU-sparingen ett år. Da kan du bruke året på å spare opp de 20.000 kronene og du er ennå ung nok til å utnytte ordningen maksimalt, sier Pedersen.

Han mener det er i svært spesielle tilfeller at låneoperasjonen kan være lønnsom.

- La oss si at du er blakk på slutten av året. Men du vet at du får en gave på 20.000 kroner tidlig neste år. Da vi du tjene et par tusenlapper på å ta opp et dyrt forbrukslån for å kjøpe deg inn i BSU. Men husk å betale forbrukslånet når du får gaven, smiler Pedersen.

Han legger til:

- At det kan lønne seg å ta opp kredittkortlån for å innbetale på BSU er først og fremst en illustrasjon på lønnsomheten på BSU. Det er bare i helt spesiell situasjoner man bør gjøre dette, altså ytterst få som i praksis bør og vil gjøre det.Ikke vent til rett før nyttår med å sette inn 20.000 kroner på BSU kontoen. Da kan du risikere å gå glipp av et spareår fordi kontoen er tom etter å ha kjøpt inn alle julepresangene. Jeg anbefaler heller å spare månedlig slik at du får fylt opp BSU-kontoen i løpet av året, sier Pedersen.

Lønsomhetstallene gjelder også for ny BSU-ordning
Vår nye regjering har foreslått å øke det årlige sparebeløpet økes fra 20.000 til 25.000 og at grensen for hvor mye du kan spare totalt økes fra dagens 150.000 til 200.000. Lønnsomhetstallene Pedersen har drøftet over gjelder også den nye ordningen. Les mer om den nye ordningen: 247.000 kroner på konto og 10.000 kroner i skattegave

Prøv også disse kalkulatorene:

BSU-kalkulator
(kalkulatoren regner på hvor mye du tjener på å spare videre på BSU, i stedet for å nedbetale boliglånet - en aktuell situasjon for mange når de kjøper hus eller leilighet første gang)

BSU-lønnsomhetskalkulator
(kalkulatoren beregner hvilken avkastning BSU-sparingen din gir deg etter skatt. Legg inn når, og hvor mye du skal spare innenfor BSU-ordningen)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere