NA24.no

- Satt på ett av tidenes oljefunn uten å vite det

Foto: Rune Johansen (Bergensavisen)
Oljebaron Berge Gerdt Larsen forteller om kompisgjengen «Pjall og turné», pengegaver til Etiopia og omstridt oljeboring i Irak.

- Nå må du ikke få dette til å fremstå som skryt.

Berge Gerdt Larsen har latt seg overtale til noe han aldri har gjort før. For første gang snakker han åpent i media om sin eventyrlige karriere, skriver Bergensavisen.

Oljepioner
Da er det naturlig å starte med faren, oljepioneren Bernhard Larsen.

- Han bodde sine første år i Canada og flyttet til Bergen som tolvåring. Far var en «self made man» uten utdannelse.

- Jeg vokste opp med Rederiet Odfjell, der han jobbet. Dette var før hjemmetelefonen ble så vanlig, så i barndommen ble jeg vant til at skipsmeglerne kom hjem til oss, forteller Larsen.

Bernhard Larsen gjorde seg bemerket og ledet kjemikaliefarten i rederiet frem til slutten av 1960-tallet. Da Rederiet Odfjells boreavdeling i 1973 ble skilt ut som et eget selskap, Odfjell Drilling, meldte Bernhard Larsen overgang.

Han tegnet seg for 20 prosent av aksjene i selskapet. Larsen mente det måtte gå an å utvikle og bygge en boreplattform i Norge.

Basert på kunnskap fra maritime operasjoner ville han tilpasse riggen de værharde forholdene i Nordsjøen. Med Rederiet Odfjell i ryggen utviklet han boreplattformtypen Aker H-3 i tett samarbeid med Aker.

Etter at den første H3-riggen Deep Sea Driller satte borerekord i Nordsjøen, fikk pioneren kallenavnet «Deep Sea» Larsen.

Den uredde holdningen og handlekraften skulle Olje-Norge etter hvert kjenne igjen i sønnen Berge Gerdt Larsen. Akkurat som faren var han innom Rederiet Odfjell før han endte i Odfjell Drilling.

- Jeg dro til sjøs som 16-åring for kjemikalietankrederiet. Jeg mønstret på i Rotterdam, dro via USA og mønstret av i London. Det var stort den gangen for en ung gutt, minnes Larsen.

Måtte vokte fly
Sine første oljerelaterte arbeidsdager hadde en ung Berge Gerdt Larsen på begynnelsen av 1970-tallet da han fikk sommerjobb på Deep Sea Driller mens han studerte til sivilingeniør i Newcastle.

Etter sivilingeniørutdannelsen førte militærtjenesten en 22 år gammel Larsen til Luftforsvarets Forsyningskommando på Kjeller. Der steg han i gradene til sersjant. Larsen humrer litt. Så forteller han hva som fremkaller latteren.

- Midt mens jeg og Helge Eide var i full gang med å bygge opp oljeselskapet DNO fra 1996, ble jeg plutselig innkalt igjen.

Tidligere Sovjetunionen skulle inn i Nato, og han måtte være vaktsjef og passe på 36 jagerfly på Sola militære lufthavn, forteller han.

- Jeg steg automatisk i gradene og ble utnevnt til løytnant, sier han og må humre litt til.

DNO skal vi komme tilbake til. Da tiden i militæret var over, dro Larsen til USA for å bli siviløkonom. På den tiden bygget Odfjell Drilling rigger i Louisiana.

- Midt i Ku Klux Klan-området. Jeg fikk jobb som eiers representant frem til riggene ble solgt.

- Skrikhalser
Fotballfrelste Larsen spilte i Fana til og med juniornivå. I USA ble han Austin-mester i soccer, som amerikanerne kaller det.

- Jeg tipper det tilsvarer norsk fjerdedivisjon. Det var gøy, men varmt i Texas.

Også under studietiden i Newcastle fikk han dyrket fotballinteressen.

- Jeg bodde fem minutter fra St. James' Park og gikk til og med på de fleste treningskampene.

I Premier League er det Newcastle som gjelder, men Hartlepool og Fana står hjertet hans nærmest, forteller han.

I 1979 begynte Larsen å jobbe som prosjektleder på Statfjord B-plattformen. Samme år solgte faren 10 av de 20 prosentene han eide i Odfjell Drilling til ham.

To år senere begynte selskapet å bore på Statfjord som første norske boreselskap på en slik stor betongplattform.

- Vi brukte kanadisk borepersonell fremfor amerikanske skrikhalser på de første H3-riggene. Far var jo kanadisk, sier han

Tredoblet verdien
Larsen forteller at han fungerte som stedfortreder for faren da han ble hjerteoperert i 1986.

- Det var en vanskelig tid, fordi oljeprisen kollapset det året. Odfjell Drilling tapte penger i 1986, men ellers var det bare overskudd. De eneste pengene som ble skutt inn var 400 000 kroner i aksjekapital i oppstartsåret 1973. Resten ble generert organisk.

Etter tre år i administrasjonen skulle han vise seg å være moden for toppstillingen på permanent basis. Larsen tiltrådte som konsernsjef i 1989, 37 år gammel.

Under Berge Gerdt Larsens ledelse steg Odfjell Drillings verdi fra 300 millioner til én milliard og 1200 ansatte, minnes han.

- Hvorfor sluttet du som konsernsjef i 1998?

- Fordi da hadde jeg gjort alt som var å gjøre over havbunnen, alt innen boring og flytende produksjonsoperasjoner.

På den tiden ble Larsen invitert til å se på lisenser utenfor Jemen. Odfjell Drilling ville ikke være med som oljeselskap.

Så forteller Larsen hvordan han virkelig fikk uttelling for det solide nettverket han hadde bygget opp gjennom verv i Bergens rederiforening og Norges Rederiforening opp gjennom årene.

- Da boreriggen SS Petrolia lå i opplag, skaffet jeg jobb for den. Uten penger. Uten oljeselskap. Ikke annet enn et nettverk, sier Larsen om fremgangsmåten.

Pengene fra aksjene i Odfjell Drilling brukte han gjennom sitt driftsselskapet Larsen Oil & Gas til å kjøpe 40 prosent i DNO, Norges første oljeselskap.

- En entreprenør står med hatten i hånden og ber om å få jobb. Det er bedre å være den som tilbyr jobbene, sier han om hva som trigget overgangen fra boreselskap til operatør.

For DNO var strategien å tømme marginale felt og drive med såkalt haleproduksjon.

- Det var noe jeg lærte fra tiden i USA. Da det ble for lite interessant for de store å fortsette på de mindre oljefeltene, kom de mindre oljeselskapene inn. Jeg gjorde hovedoppgaven på pengeauksjoner på lisenser, forteller han.

- Jeg hadde all erfaringen, bortsett fra at jeg måtte få tak i folk som kunne geologi og reservoar. DNO var nærmest et konkursbo. Ingen ville jobbe for oss. Heldigvis fikk jeg med meg Helge Eide.

Fotball og nettverk
Han husker at DNO ikke kom inn på norsk sokkel fordi Statoil ikke var interessert. Larsen forteller derimot hvordan de lyktes med å bli eier og operatør på Heatherfeltet utenfor Storbritannia i 1996.

Det gjorde de blant annet ved å kjøpe opp Hartlepool og bruke den engelske fotballklubben som nettverksbygger for DNO. Hartlepools president var nemlig Lord Peter Mandelson, daværende energiminister og statsminister Tony Blairs høyre hånd.

- Vi gjorde en formidabel innsats for å redde Heather-plattformen fra nedstengning sammen med det britiske energidepartementet. Da oljeprisen steg igjen, var det fremdeles produksjon, og det er det også den dag i dag.

- På denne måten tjente vi milliarder av pund for den engelske stat, sier Larsen.

Neste internasjonale steg kom da DNO i 1997 kjøpte en eierandel i Jemen, hvor Tasourfeltet ble funnet.

Så kommer vi til et øyeblikk Larsen er svært stolt av: Den historiske avtalen som ble undertegnet sommeren 2004. DNO inngikk en avtale om å lete etter og utvikle oljefelt med de lokale myndighetene i Kurdistan (KRG).

Han legger ikke skjul på at jakten på oljerikdommen i Nord-Irak ble sett på som svært risikabel.

Alle seriøse oljeselskaper hadde avstått fra fristelsen. Grunnet striden mellom KRG og de sentrale myndighetene i Bagdad, finnes det ennå ikke en permanent betalingsstruktur for oljeeksport fra de rike oljereservene.

Oljen selges derfor kun til lokalmarkedet.

Rekordkonkurs
Larsen får et mer alvorlig drag over ansiktet når temaet blir den storstilte riggsatsingen hans. En satsing som blant annet ledet til norgeshistoriens største konkurs.

- I 2004 begynte megatrenden i oljemarkedet, og vi klarte å få finansiering til å bygge rigger for tre milliarder dollar i Singapore.

- Alt gikk strålende inntil taushetsbruddet i 2006. Da mistet vi et godt lånetilbud fra verdens største bank, Citibank, og endte opp med dårligere betingelser og dårligere bank.

Larsen sikter til at han først ved å lese BT 4. februar 2006 ble kjent med den omfattende etterforskningen av ham.

Forretningsmannen starter en tirade mot Skatt Vest og Hordaland politidistrikt grunnet taushetsbruddet overfor pressen. Presseoppslaget ødela tilliten til ham som daværende styreleder og hovedaksjonær i DNO i finansverdenen.

Slik startet uføret som kombinert med finanskrisens inntreden endte med at han måtte se riggselskapene Petroprod, Petrojack og Petromena gå under i tur og orden, forklarer han.

Berge Gerdt Larsen sammen med privatetterforsker Ola Thune og Advokat Svein Aage Valen i forkant av rettssaken der han står tiltalt for grov skattesvik.

På tiltalebenken
Den hemmelige etterforskningen ledet til at Larsen som styreformann ble tiltalt for grov økonomisk utroskap mot eget selskap for salg av aksjeposter til underpris i 2000 og for grovt skattesvik.

I saken, som først kom opp for retten i fjor, sto han også tiltalt for i 2007 å ha oppgitt 645 millioner for lite i formue i 1997 til 2006.

Larsen avviste skyld på alle tiltalepunkter i rettssaken som varte i seks måneder i Bergen tingrett. Dommen er ventet i september.

- Men først og fremst venter jeg på at Høyesterett for tredje gang skal avgjøre om straffesaken skulle vært utsatt grunnet brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, sier Larsen.

Grunnen er at han og forsvareren skal ha mottatt over 20 000 dokumenter kun kort tid før hovedforhandlingen.

- Det er i strid med retten om at man skal få tilstrekkelig med tid og muligheter til å forberede sitt forsvar, mener Larsen.

- Kan litt om alt
En annen konflikt har ført til at konkursrammede Petromena har varslet krav på flere milliarder kroner mot Deutsche Bank.

Årsaken er måten Deutsche, som var finansiell rådgiver og største obligasjonseier i Petromena, tok kontroll over selskapets tre dypvannsrigger på, ifølge Larsen.

- Er du en så knallhard og kynisk kapitalist som man kan få inntrykk av?

- Folk sier mye rart om mye, svarer han og påpeker at karrieren inntil 2009 har vært fri for rettskonflikter.

- I en oppbyggingsfase går det ikke an å drive med den japanske konsensusmodellen. Noen er nødt til å ta en bestemmelse, sier han.

- Og du er ikke redd for å ta det ansvaret?

Han sier ingenting, men nikker etter hvert resolutt.

- Jeg kan litt om alt, men ikke nok om noe.

- Det vil for eksempel si at jeg har nok kompetanse til å stille kritiske spørsmål til geologer.

- Best på oppbygging
Apropos geologer. Han forteller at da DNO (nå delt i børsnoterte Det norske oljeselskap ASA og DNO International) solgte Heather-feltet til Lundin i 2003, fikk selskapet tak i gode lisenser.

- Vi fikk blant annet 30 prosent i Johan Sverdrup for så å si ingen penger. Det som i dag er Det norske oljeselskap ASA (DET NOR) solgte ti prosent til Statoil for slikk og ingenting mot min vilje. Tenk om...

Han avbryter seg selv, før han fortsetter:

- Sånn er det ting kan forandre seg i oljeverden. Den største tabben var at ikke geologene kunne fortelle meg at vi satt på et av de største oljefunnene på norsk sokkel. Nå som jeg er ute av (DET NOR) får selskapet og Kjell Inge Røkke glede av det, men det fortjener de.

- Entreprenørskap er min forse. Store byråkratiske selskaper er ikke min greie.

- Da Det norske oljeselskap og DNO International ble så store, var det bedre å få inn Kjell Inge Røkke og sjeiken Saqr bin Muhammad al-Qasimi, som leder en av de syv emiratene som arabisk støtte til kurderne, til å ta kontroll med selskapene. Det begynte å bli så stort at det passet for større kapitalister.

- Jeg er en entreprenør som er bedre i en oppbyggingsfase, sier han.

Videre forteller han om essensen i nettverksmodellen han tyr til.

- La andre få ta del i verdiskapingen mot at de bidrar, da får du en større pizza å dele.

Bygget sykehus i Afrika
Noe svært få vet om Berge Gerdt Larsen er at han av egen lomme har finansiert bygging av et regionsykehus i Etiopia med ti millioner kroner.

Arba Minch Hospital er et regionsykehus underlagt Addis Ababa Fistula Hospital sør i hovedstaden. Fordi barneekteskap er vanlig i landet, øker det farene for skader på unge kvinner under fødsel.

Mange får store problemer med at de kontinuerlig lekker ukontrollert fra kroppsåpningene, og det fører til sosial isolasjon. Noen får bekkenskader og problemer med å gå.

Det er her det spesialiserte sykehuset kommer inn i bildet. Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening kan hele 95 prosent av pasientene regne med å bli helbredet.

- Dette gjorde jeg fordi jeg kjente til prosjektet, og følte på hvor håpløs situasjonen er i Arba Minch-regionen, sier Larsen om det rause bidraget.

Pengene gikk også til fem skoler i regionen for å sørge for at unge jenter får skolegang og utdannelse.

- Det medfører at fedrene ikke selger døtrene bort i ung alder. Utdannelse virker forebyggende mot barneekteskap og fødsel i for ung alder, sier Larsen.

Risiko
I disse dager jobber han med å bygge opp Petrolia som oljeselskap.

- På norsk sokkel leter vi etter olje rundt Stordbassenget. Det er nærmest konsensus om at det er lite sannsynlig å finne olje, men så er det også lav risiko forbundet med å øke sannsynligheten.

Han forklarer hvordan han måler risiko etter størrelsen på investeringene.

- Det er avgjørende for risikoberegningene, og ikke sannsynligheten som geologer har problemer med, sier han og sikter til geologenes bommert ved det nevnte Johan Sverdrup-feltet.

Derfor tar han det med knusende ro at Rocksource, som sto for boreoperasjonen, boret tørt i april.

- Brønnen er blant de billigste som er blitt boret i Norge, sier Larsen.

I tillegg er Petrolia involvert i Nord- og Vest-Afrika.

- Men der har vi ikke kommet til borestadiet ennå. Vi har ikke nok penger til å bore offshore alene, og må få inn partnere.

Fra far til sønn
- Bruker du nettverksmodellen du nevnte i partnerjakten?

- Nei, nettverksmodellen er ikke like viktig som den var. Tidene er litt annerledes nå.

- En ny generasjon vokser opp, og mitt nettverk er ikke som det var. Derfor er nettverk mindre viktig for meg.

- Er entreprenøren i deg like sulten?

- Nye muligheter har en viss tidsbegrensning som en ikke tenkte på før. Det tenker ikke 30-40-åringer på.

For en del år siden overførte Larsen vesentlige eierposter i selskaper han kontrollerer til sønnen.

- Tar dere sikte på at han blir tredje generasjon Larsen som setter spor etter seg i oljeindustrien?

Dette vil han helst ikke snakke om. Det blir for privat. Han drar litt på det, og svarer noe motvillig.

- Nei, det unner jeg ingen. For mye jobbing. Jeg har jobbet siden jeg fra 12-13-årsalderen var løpergutt for Rederiet Odfjell.

- Dessuten er ikke dette noe tradisjonelt familieselskap. Vi er involvert i børsnoterte selskaper, føyer han til.

Pjall
- Hvor lenge har du ambisjoner om å holde koken i næringslivet?

- Så lenge helsen og hodet holder er jobben hobbyen min. Hva skal jeg gjøre som pensjonist?

- Spille Old boys fotball, kanskje?

- Det gjør jeg faktisk en gang i uken. Jeg vil fortsette med å spille fotball så lenge knærne holder. Nå er det bare så vidt.

- Han går Skarverennet også, skyter hans juridiske rådgiver Sandra Eileng inn fra sidelinjen.

- Og så reiser vi en gjeng til Hartlepool en gang i året med «Pjall og turné», et mosjonsfotballag som ble dannet på universitetet på 1970-tallet, sier 60-åringen.

Han liker ikke det tallet. 60.

- Du får heller skrive 52-årgang, en meget god årgang skal jeg si deg.

Les flere saker i Bergensavisen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere