Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

NA24.no

- Skattelistene honningkrukke for kriminelle

Tidligere sjef for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen er ikke overrasket over at kidnappinger også skjer i Norge.
Tidligere sjef for beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen er ikke overrasket over at kidnappinger også skjer i Norge. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Skattelistene og Kapitals liste over de 400 rikeste fungerer som en honningkrukke for kidnappere, mener sikkerhetsekspert.

Onsdag sprakk nyheten om at eiendomsmilliardæren Tom Hagens kone har vært holdt kidnappet i over to måneder. Kidnapperne har fremsatt et krav på 8-9 millioner euro i kryptovaluta. Det siste er at politiet vil inngåforhandlinger med kidnapperne.

Anders Snortheimsmoen har tjenestegjort i politiet i 35 år, hvorav 32 år ved Beredskapstroppen, som er politiets nasjonale innsatsenhet mot terror, organisert og annen alvorlig kriminalitet. Han ledet troppen i elleve år. I dag er han engasjert i selskapet Sikkerhetsledelse, som blant annet yter sikkerhetstjenester og gir blant annet råd om beredskap og krisehåndtering.

Det er to år siden Snortheimsmoen sluttet i politiet, men han husker at rundt år 2000 snakket de mye om en økende kidnappingstrend i Sverige.

Honningkrukke

- Det ble etablert sikkerhetsfirmaer rettet spesifikt inn mot slike trusler, og vi snakket om når kommer dette til Norge. Kapital offentliggjør jo sine lister over de 400 rikeste her i landet, og vi har inntil nylig hatt åpne skattelister. Begge delene fungerer som en honningkrukke på de kriminelle. I tillegg knipes det på tilgangen til kontanter og verditransporter, sier Snortheimsmoen. Med andre ord, de kriminelle må finne andre kanaler for å skaffe penger.

- Hva er alternativene til å gi etter for kravene?

- Man må Ikke nødvendigvis utbetale penger, men kan ha et opplegg med mange løsninger.

Naivt

- Har du gått og ventet på at en kidnapping her hjemme skulle skje?

- Ikke ventet på det, men det er naivt å tro at ikke noen tenkt tanken. Vi er veldig klare der jeg jobber nå på muligheten for at det foregår en kartlegging i samfunnet av potensielle kandidater som kan være utsatt for kidnapping eller andre metoder, svarer Snortheimsmoen.

- Norske kriminelle har ikke tradisjon for kidnapping?

- Nei, men jeg vil ikke bli overrasket om det er noen norske elementer inn i dette. Det kriminelle bildet er imidlertid internasjonalt.

På spørsmål om det er en økende trend at velstående mennesker vil beskytte seg, svarer sikkerhetsrådgiveren:

- Nei, ikke i større grad, og både velstående og vanlige dødelige har mer fokus på personsikkerhet og å ta vare på seg selv. Det er en fin utvikling, at folk må ta ansvar for seg selv i mye større grad

Unngå skrekkvelde

Rådgiveren anbefaler folk som føler en økende trussel og gjøre gode forberedelser i forkant, slik at det kan settes i gang fornuftige tiltak.

- Da slipper man å leve i et skrekkvelde. Hvis hendelsen likevel skjer, er mitt råd at man kontakter politiet, Dette er en politioppgave, de har kompetansen og håndterer dette veldig bra. Men man kan gjerne inngå et sikkerhetssamarbeid med en rådgiver, som kan gi råd og vink. Her må man invitere noen som kan hjelpe seg, sier han.

- Søk kunnskap og informasjon, det er veldig mange åpne kilder, som en åpen trusselvurdering til PST. Dette er informasjon som svært få leser, åpent. Og kjenner man på det at noe kan skje, ta kontakt med sikkerhetsaktører, så får man råd og vink, gode rutiner og en samarbeidspartner man kan spille ball med, uten at det blir skrekkscenario. Med gode forberedelser kan man absolutt ha en normal hverdag, forsikrer Snortheimsmoen.

Alarmer

Ola Stavnsborg er i dag sikkerhetssjef i Olav Thon Gruppen, men har tidligere jobbet noe med personsikring. Han sier at kjente personer og personer med svært god økonomi stort sett sikrer seg som andre med innbruddsalarmer og mulighet for alarmer. Det gjør at vaktselskap ved alarmer kan se og høre hva som foregår i deres bolig.

- Det er slik at med tanke på trusselbildet i Norge, er det generelt svært dyrt og krever store ressurser å ha et helt sikkert og omfattende sikkerhetsopplegg, sier Stavnsborg. Han vet ikke om noen norske milliardærer som har faste livvakter.

- Mine anbefalinger er at man fortsetter å leve mest mulig normalt, men tar noen forholdsregler når man er ute og reiser. Ellers er det å være noe forsiktig med å bruke sosiale medier for aktivt når det gjelder private forhold som sier hvor man reiser og andre aktiviteter, sier han.

Rapporter om feil i artikkelen

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!