NA24.no

Foto: Eivind Senneset (UiB)

- Skattesystemet har et rettssikkerhetsproblem

Sist oppdatert:
Det norske skattesystemet er bygget opp slik at det går på rettssikkerheten løs for enkelte mennesker, sier skatteekspert Hugo P. Matre.

Skatteekspert Hugo P. Matre mener at dagens skattesystem fører til svært dårlig rettssikkerhet for noen mennesker. Matre var tidligere førsteamanuenisis ved juridisk fakultet i Bergen og leder Skatteklagenemnda. Han er i dag partner/advokat PhD. i advokatfirmaet Schjødt, og leder Skatteklagenemnden ved Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Nettavisen har denne våren satt søkelyset på offentlig innkreving og på personer som har problemer med skattemyndighetene. Lørdag skrev vi om skatteoppkreveren i Sandefjord som tok 100 prosent av inntekten til et personlig selskap selv om man etter loven bare kan ta 20 prosent.

- Dette er veldig alvorlig og det sier noe om en manglende rolleforståelse hos skatteoppkreveren. Man skal kreve inn penger på riktig måte. Det er ikke meningen å ødelegge skatteyters mulighet til fremtidig inntekt, sier Frps Anders Anundsen til Nettavisen.

Har du problemer med kemneren eller andre norske namsmenn. Klikk her og send mail til Nettavisen.

Les: Kemnern tok hele omsetningen og - Dette er veldig alvorlig

Laget for masseforvaltning
Matre kommenterer problematikken på generelt grunnlag. Han mener at hele skattesystemet er bygget opp på en måte som gjør at det kan gå utover enkelte personer.

- Systemet er tilrettelagt for masseforvaltning. Man sørger for at det skal fungere uten alt for mye ressursbruk. Det er stor forskjell på hvordan man forbereder en skattesak i forhold til en vanlig forvaltningssak, sier Matre.

Han poengterer at en slik masseforvaltning også er helt nødvendig for at skatteinnkrevingen ikke skal bli for dyr, men at politikerne hele tiden må avveie behovet for effektivitet mot rettssikkerheten, sier han.

Systemet fungerer godt for de fleste av oss, men det er altså når det går galt at svakheten kommer til syne. I motsetning til strafferetten er det ikke lagt inn sikkerhetsventiler som skal forhindre at folk blir utsatt for urettmessige tvangsmidler fra staten.

- Nå er ikke skatt en straff, men tilleggsskatt er derimot en straff etter menneskerettskonvensjonen, med den konsekvens at rettsikkerhetsgarantiene etter EMK (Europeiske menneskerettighetskonvensjonen) får anvendelse. Sammenlignet med vanlig strafferett er likevel den reduserte rettssikkerheten ved ileggelse av tilleggsskatt svært tydelig, sier Matre.

- Ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt har skatteyterne bevisbyrden for at de har vært i god tro dersom de har gitt uriktige eller misvisende opplysninger ved utfyllingen eller kontroll av selvangivelsen, i motsetning til i en straffesak der påtalemyndigheten må bevise en persons skyld «utover enhver rimelig tvil». Dette er for å lette saksbehandlingen for byråkratiet og fordi det er hensiktsmessig å la den som kjenner sine økonomiske forhold best være den som utreder saken.

Positiv til egen innkrevingsetat

Skatteekspert Hugo P. Matre er positiv til forslaget om en egen etat for innkreving av offentlig gjeld.

I 2007 gikk Innkrevingsutvalget gjennom offentlig innkreving og foreslo at man bør opprette en egen etat som tar seg av all tvangsinnkreving for staten. Et av hovedargumentene er å motvirke de mange ulovlige overtrekkene som staten i dag gjør på enkeltpersoners inntekt.

Les: Her gikk løsningen rett i søpla

-Jeg er positiv til forslaget om en egen etat for innkreving. Dagens ordning med kemnere med tvangsmyndighet er ment å effektivisere skatteforvaltningen som masseforvaltning. Det er i utgangspunktet en legitim samfunnsinteresse. Men praksis viser at det er behov for å samordne innkrevingen fra ulike namsmyndigheter. En egen etat for innkreving vil kunne styrke rettssikkerheten, gi brukerne bedre oversikt og samtidig øke effektiviteten, sier Matre.

I Sverige har man et lignende system. Der er det Kronofogden som står for all tvangsinnkreving til dekning av gjeld.

Leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag har i Nettavisen tidligere gått inn for én statlig pengeinnkrever for å forhindre at det han kaller statlige inkassobyråer får kontroll med tvangsmidlene som tvangsinnkreving er.

Les: Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»

Ikke advokathjelp
I tillegg er saker om ileggelse av ordinær inntektsskatt sivilrettslige. Dermed får man heller ikke, i motsetning til i strafferetten, gratis advokat. Advokathjelp må altså dekkes selv, noe langt fra alle har råd til. Matre påpeker også at flere rettshjelpsordninger ikke gir hjelp i skattesaker.

- Det er et stort rettssikkerhetsproblem fordi advokattjenester er dyre og det kan hindre mindre ressurssterke personer i å få nødvendig bistand. Mange privatpersoner har begrenset mulighet til å følge opp sin egen sak på egen hånd. Skattelovgivningen krever at du har kompetanse. Skatteytere har ofte ikke nok kunnskap til å vite hva de skal spørre om når de ber om hjelp heller, sier Matre.

Nettavisen skrev denne helgen om et slikt eksempel. Skatteinnkreveren i Sandefjord hadde da tatt 100 prosent trekk i inntektene til et enkeltmannsforetak. For å unngå at han skulle miste flere hundretusen kroner i inntekt måtte mannen selv dekke advokatkostnader ved behandling av saken i rettsapparatet. Resultatet ble at han måtte ta store deler av arbeidet selv fordi han ikke hadde råd til fullt ut å bruke advokat i saken.

Begrenset klageadgang
I tillegg poengterer Matre at det er begrenset adgang til å klage på skattesakene eller ta ut søksmål for domstolene. Det betyr at selv om man har rett, så hjelper det ikke hvis man ikke tar opp saken innenfor fristene. Fristene er satt av oppgjørshensyn for å bli ferdig med sakene, men kan virke hardt for skattytere som ikke får rettet opp uriktige ligninger.

Nettavisen har tidligere skrevet om et slikt forhold der mannen gikk rundt i flere år med bevisene for uriktig skjønnsligning.

Les: - Straffen hadde blitt mindre hvis jeg hadde skutt noen

- Systemet har lagt opp til at hvis man ikke følger opp egne forhold så kan et uriktig resultat bli stående. Det er blant annet for å sikre seg mot at skatteytere skal spekulere i å unnlate å oppfylle sin opplysningsplikt ved først å se hva skattekontoret kommer til på egenhånd.

- Ordningen slår svært uheldig ut for grupper som ikke makter å følge opp egne forhold. Det kan være mennesker med rusproblemer eller psykiske problemer som gjør oppfølgningen vanskelig, sier han og legger til.

- Så er det ganske hardhente innbetalingsregler. Selv om skattebeløpet er feil så skal man innbetale hele beløpet og klage for så å få tilbake pengene på et senere tidspunkt. Dette vil for mange være en likviditetsbelastning som er svært vanskelig, sier Matre.

Avhengig av empati
Matre sier at det skattelovgivningen er så streng at det i praksis er små muligheter for skatteytere til å slippe unna betaling av fastsatt skatt. Det finnes likevel både formelle og uformelle nødmuligheter som skattemyndigheten selv kan velge å bruke.

Har du problemer med kemneren eller andre norske namsmenn. Klikk her og send mail til Nettavisen.

I 2001 brukte finansminister Per Christian Foss den formelle nødmuligheten da han etterga skattekravet mot Tore Sandberg på skatt av 1,1 millioner Sandberg fikk fra Per Liland som takk for hjelpen etter frifinnelsen.

Matre sier at den uformelle muligheten er at skattemyndigheten ikke fornyer kravet mot skatteyter, men lar det utløpe. For begge disse mulighetene gjelder én ting:

- Du er her avhengig av å vinne sympati. Hvis du fremstår som en person som holder unna informasjon så får du ikke hjelp, sier Matre.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere