NA24.no

- Skjer det, så er vi ille ute

White House Det hvite hus, Barack Obama
White House Det hvite hus, Barack Obama Foto: Amanda Lucidon (The White House)
Sist oppdatert:
Konflikten i Syria kan ramme hele verdensøkonomien.

Torsdag kveld ble det klart at Storbritannia ikke blir med på et angrep mot Syria etter at David Cameron ikke fikk støtte fra et flertall i Parlamentet.

USA vil fortsatt jobbe for å danne en internasjonal koalisjon, som skal komme med en reaksjon på det antatte gassangrepet i Syria, ifølge USAs forsvarsminister Chuck Hagel.

Uttalelsen kommer etter David Camerons ydmykende nederlag i Parlamentet torsdag kveld, der den britiske statsministeren ikke klarte å sikre et flertall for en Syria-aksjon. Dermed kommer britene ikke til å bli del av en koalisjon ledet av USA.

Hvor mye en konflikt vil ha å si er usikkert.

- Man har lett for å glemme at det alltid er en krig eller en konflikt som pågår i verden. Men om det er kimen til noe større så er vi ille ute, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom hos Eika til Nettavisen NA24.

Han peker på at man neppe gjentar samme feil.

- Det som er viktig nå er at ikke de regionale stormaktene blir virvlet inn i noe som gjør at konflikten sprer seg videre. Ulykken med første verdenskrig var at grusomhetene på Balkan i 1914 ble til en global krig, men vi har forhåpentligvis lært siden den gang, sier han.

Skapt mer uro
Usikkerheten knyttet til om det vil bli vestlige intervensjoner har de siste dagene gitt økt usikkerhet i finansmarkedene og sendt oljeprisen høyere.

- Markedet frykter for smitte til regionen. Det som skjer i Syria er sunni- sjiaeffekten. Saudi-Arabia er sunnier, Iran er sjia mens Irak består av en blanding. Det som skjer i Syria er derfor viktig for det som skjer i Irak. Der har det vært økt sabotasje i nord og en kraftig økning i ren vold mot sivile de siste månedene. Det er i ferd med å spre seg, antakelig fra Syria og inn. Det som skjer svekker også forhandlingsklimaet i forhold til Irans atomprogram. Oljemarkedet beveger seg derfor på en bredere krigsfrykt, sier Torbjørn Kjus, oljeanalytiker hos DnB Markets, til Nettavisen NA24.

Skulle det spre seg er det begrenset hvor mye mer olje verden kan pumpe ut for å dekke behovet.

- Det er kun ca. 1.5-2 millioner fat per dag reservekapasitet igjen i Saudi Arabia, så det er ikke mye igjen å veie opp for. Ser man historisk på det så man til store naturkatastrofer som Katrina og Irak-krigen i 2003 for å finne siste det var så store uplanlagte nedstengninger som nå.

Storbanken Société Générale mener at dersom konflikten utarter og fører til produksjonsnedgang av olje i Irak eller andre steder vil oljeprisen kunne komme opp i 150 dollar fatet. Et nivå kun sett en gang tidligere, rett før finanskrisen.

Skulle noe slikt skje er det ikke noe å kimse av, for en så høy oljepris vil ramme verden knallhardt.

- Den økonomiske veksten er veldig skjør. For de aller fleste vil en så høy oljepris bety økte kostnader uten at det ligger noen verdiskapning i bunn. En skyhøy oljepris vil ikke bare ramme USA, det vil ramme veksten overalt. Det vil være en svært uheldig situasjon, sier finansnestor Peter Warren til Nettavisen NA24.

Økonomien i førersetet
Han tror imidlertid ikke på et slikt scenario fordi politikerne ikke vil la noe slikt kunne skje.

- Dette tenker verdenslederne på. Det er noe av det de tenker mest på i dette spillet som nå foregår.

Og viser til at tidene har endret seg.

- Da vi fikk finanskrisen var egentlig ikke politikerne og sentralbankene på banen, men nå sitter alle rundt bordet. Slik at de raskere kan komme med eventuelle mottiltak. Allerede nå signaliserer sentralbankene nervøsitet for alt som kan ramme veksten. Det minste tegn der ute så overreagerer de.

Noe som gjør at en Syria-krisens spredning til finansmarkedene kan begrenses.

- Det som er positivt for den økonomiske utviklingen er at sentralbankene nå kan bråsnu. Uansett så vil det svinge mer, men etter min oppfatning så vil sentralbankene være enda mer responsive enn ellers, sier Warren.

Han sier at for investorer så vil man nå fremover se større svingninger, noe som gjør at man ikke lenger kan sitte på gjerdet og bare se alt stige, men må tilpasse seg den økte volatiliteten og kunne handle raskt.

Tømmer lagrene
Han peker også på at skulle oljeprisen stige noe særlig mer så vil landene begynne å trekke på sine strategiske lagre.

Her får Warren medhold av en av landets beste oljeanalytikere.

- Jeg tror 150 dollar blir for høyt, for før det skjer vil antakelig de vestlige landene slippe de strategiske lagrene. De slapp disse når Libya falt ut, og vi er nå i nærheten av nivåer hvor man kan slippe lagrene, sier Torbjørn Kjus.

- Strategiske oljelagre er på cirka 1,6 milliarder fat, så disse lagrene er store nok til å for eksempel dekke bortfallet av total Irakisk produksjon i cirka 1,5 år.

Kjus viser også til at en for høy oljepris gir andre effekter.

- Når prisen blir for høy slår det også ut på etterspørselen. Ved 120-125 dollar er det mange fremadvoksende økonomier som ikke kan holde på subsidiene sine, og vi er i smertegrenseland nå.

Kjus tror imidlertid ikke vi vil se noe særlig høyere oljepris og anbefaler heller salg enn kjøp om frykten får prisen til å tikke oppover.

- Raffinerimarginene har kollapset og de spekulative posisjonene er rekordhøye. Man har kjøpt mer enn man har solgt. Jeg vil se på det som en god salgsmulighet om man kommer over 120 dollar.

Fredag morgen koster et fat nordsjøolje vel 115 dollar fatet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere