NA24.no

- Slik kan du tjene på krisebrevet

(Reuters/The White House)
Sist oppdatert:
Kan ramme hele verdensøkonomien.

Tirsdag 1. oktober er den første dagen i det amerikanske budsjettet for 2014.

Men ettersom politikerne i Kongressen ikke har klart å bli enige om et nytt budsjett er det nå duket for at deler av USAs offentlige virksomhet stanses ned.

I praksis betyr det at vel 800.000 offentlig ansatte nå har startet på en ufrivillig og ubetalt ferie. Blant annet gjelder dette ansatte i mange føderale kontorer, institusjoner, romfartsorganisasjonen NASA og nasjonalparker. Forsvaret er et av unntakene som er vedtatt å holdes utenfor.

Stridens kjerne er Barack Obamas to år gamle helsereform, som republikanerne ikke vil innføre i dagens form.

Les: Nå stenger USA

Sist dette skjedde var da Bill Clinton var president for 17 år siden, og den gang varte nedstengningen i 21 dager.

Enorm påvirkning
På forhånd er det ventet at dagens situasjon vil bli av det korte slaget.

- Jeg tror nok de kommer til å ordne det rimelig fort. Det er for mye å tape på å ri kjepphestene på begge sider. I likhet med en westernfilm spiller tøffe og rundt pokerbordet, men til forskjell fra filmene blir de langt mer åpne for innspill når våpnene kommer frem, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef hos Norcap, til Nettavisen NA24.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selv om det blir kortvarig vil det påvirke den skralle bedringen i den amerikanske økonomien. Under Clinton ble prisen for nedstengningen på 1,4 milliarder dollar nominelt, vel 2,5 milliarder dollar i dag.

Nå anslås det fra finanskjempen Goldman Sachs at en nedstengning på to dager annualisert vil ramme bruttonasjonalproduktet med 0,1 prosentpoeng i fjerdekvartal, mens en nedstengning på en uke vil viske bort hele 0,3 prosentpoeng.

Ettersom USA er verdens desidert største økonomi betyr det at en betydelig forverret situasjon her vil kunne få en negativ påvirkning på den globale økonomien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det imidlertid mange frykter er at dette kan være foranledningen til noe som kan skape kaos i finansmarkedene. Innen 17. oktober skal nemlig Kongressen ha blitt enige om noe betydelig viktigere.

Frykter kaos
Da skal de nemlig avgjøre om de skal heve landets gjeldstak.

For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet, når det vedtatte taket blir nådd.

Ingen amerikansk president har noensinne lånt så mye penger som Barack Obama. I løpet av sine fire første år som president vedtok landets folkevalgte at de trengte over 5.000 milliarder dollar, tilsvarende vel syv ganger så mye som hele det norske oljefondet.

Denne situasjonen har mange sett på som direkte uholdbar og de politiske fløyene i USA står steilt mot hverandre i spørsmålet om i hvor stor grad de kan fortsette å finansiere seg med nye lån. Republikanerne, anført av Tea Party-aktivistene, har flere ganger truet med å nekte å heve taket, med det resultat at USA har vært på nippet til å misligholde gjelden fordi staten blir nektet å ta opp ny gjeld til dekning av løpende utgifter.

Ved starten av nyåret vekket denne krangelen global oppmerksomhet, da den amerikanske kongressen på overtid ga sin tilslutning til Obamas budsjettplan, for å unngå at landet skulle ende i en skvis - der utgiftene automatisk hadde blitt kuttet.

Sannsynligheten for at USA skal ende opp i en situasjon der de kommer i mislighold og kan få kuttet kredittvurderingen anses imidlertid som liten.

- Gjeldstaket kommer de sikkert til å løse på samme måte som de har løst alle andre problemer; en midlertidig fiks, og så holder det noen måneder eller kanskje et år til. Alt selvsagt i aller siste liten, sier Mikelsen.

Han peker på at mer gjeld nå fremstår som et gode.

- Denne debatten er mer et symptom på at økonomien er i en ustabil tilstand, fremfor et problem i seg selv. Grunnen til at gjeldstaket ble innført var at det ble ansett som uansvarlig å ta opp mer gjeld enn dette, nå argumenteres det med at det er uansvarlig å la være, fordi alle nå har vendt seg til medvinden som kommer fra underskuddsbudsjettering.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Slik kan du tjene penger
Ettersom avgjørelsen påvirker USAs økonomi og finansmarkedene spekuleres det naturlig nok i hvordan man kan tjene, eller i hvert fall unngå å tape, penger på situasjonen.

Den britiske storbanken Barclays anbefaler at man skal vedde på amerikanske dollar mot canadiske dollar, som en beskyttelse da Canadas økonomi er tett integrert med den amerikanske.

Den franske storbanken Crédit Agricole venter seg at risikoaversjonen vil stige og at amerikanske aksjer. De mener også at utsikten for amerikanske dollar er svak og at valutaer i såkalte trygge havner vil stige. Spesielt i så henseende trekker de frem japanske yen. Foruten Japan ser de for seg at de fleste asiatiske valutaer kan få seg en nesestyver.

Den japanske storbanken Tokyo-Mitsubishi ser også for seg en svak dollar og en sterkere yen, spesielt dersom det ikke blir noen ordning på gjeldstaket.

- Det er stort sett priset inn at det løser seg, så et eventuelt veddemål må være for at man ikke gjør det, og gjeldstaket trer i kraft, sier Mikelsen.

Skulle det skje har Mikelsen følgende råd:

- I så fall bør man kjøpe lang amerikansk statsobligasjon og eller shorte det amerikanske aksjemarkedet, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Splittet hos velgerne
En viktig faktor i det politiske spillet er hvem det er som kan bli stående igjen med svarteper.

En måling foretatt av Reuters/Ipsos rett før nedstengningen ble et faktum viser at velgerne er splittet i to. De mener nemlig at følgende har skylden:
* Obama:14 prosent
* Demokratene: 5 prosent
* Republikanerne: 25 prosent
* Alle de nevnte: 44 prosent
* Andre/usikre: 12 prosent

Samtidig mener 33 prosent at de er veldig bekymret, 32 prosent er nokså bekymret, 14 prosent er ikke så bekymret mens 11 prosent er helt ubekymret.

Så selv om frontene står steilt mot hverandre, og det er ventet at det vil ta kort tid før et budsjett er i havn, kan altså begge sider finne ytterligere uthalingsammunisjon hos de som betyr mest for partiene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere