NA24.no

- Slik manipulerte jeg norske renter

(Niels Ruben Ravnaas)
Sist oppdatert:
I all hemmelighet bestemmer seks banker hva du må betale i lån: - Det letteste i verden er å trikse med renten, sier innsider som frykter han blir «drept» om han blir avslørt.

Nøyaktig klokken 12.00 hver formiddag klokkes den norske interbankrenten (Nibor) inn til en ny notering. Om renten blir 2,0 eller 2,1 prosent får direkte følger for ditt boliglån.

De som imidlertid bestemmer hva den skal bli, er de samme du låner pengene av, nemlig bankene. Nærmere bestemt DnB, Handelsbanken, SEB, Swedbank, Nordea og Danske Bank.

- Det er enkelt å manipulere den norske renten, sier en anonym innsider til Nettavisen NA24.

Dersom dette stemmer, er det snakk om en enorm skandale, der bankene kan ha tjent milliarder på å sko seg på vanlige folk.

Nibor er den antatte prisen som bankene må betale for å låne penger av hverandre. Denne prisen er så med på å bestemme grunnlaget for hva bankene krever i rente når de låner ut penger til for eksempel kjøp av bolig, bil eller forbruk.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Ettersom renten disse bankene vedtar påvirker lommeboken til nær sagt alle nordmenn er det ekstremt viktig at den både har tillit og er korrekt.

- I det store bildet er alle nordmenn berørt, enten i kraft av hvordan vi sparer pengene vi har til overs, eller når vi opptrer som lånekunder, sier Jorge B. Jensen, Fagdirektør Finans, til Nettavisen NA24.

De siste årene har det imidlertid kommet signaler som tyder på at det kan være ugler i mosen.

Utenlandske banker henvendte seg til Norges Bank og utrykte bekymring om at renten kunne bli manipulert. Utlendingene som handler i det norske markedet vil ved manipulasjon ikke sitte på samme informasjon som de hjemlige bankene, noe som igjen kan koste dem dyrt.

Innsider avslører jukset
Håndfaste bevis på at Nibor faktisk blir manipulert, har imidlertid ingen funnet så langt og aktørene har avvist at dette skjer. Ingen har heller stått fram og sagt at de blir manipulert.

Helt fram til nå.

- Å manipulere den norske renten er enkelt, sier en kilde til Nettavisen NA24.

Nettavisen NA24 har snakket med en person som i mange år har vært sentralt plassert på innsiden i én av de seks bankene og som sitter med førstehåndskunnskap om hvordan Nibor fastsettes.

Selv om kilden befinner seg i utlandet og ikke har noe med Nibor-fastsettingen å gjøre i dag, tør han av frykt for represalier, ikke å stille åpent med navn og bilde. Grunnen til det er at det er så få personer som faktisk er med på å sette renten, og at han i så fall vil bli «persona non grata», eller rett og slett «død», i finansbransjen.

Kilden har ingen personlig vinning av å belyse dagens praksis hos Nibor-bankene, men håper at hans åpenhet vil få norske myndigheter til å reagere.

Derfor forteller han nå fritt hvordan Nibor, bevisst og ubevisst, blir trikset med.

– Det letteste i verden er å trikse med renten. Nibor-markedet er så lite likvid og spreadene er store, opp til 20 punkter, sier kilden.

Det at renten i dag kan bli manipulert er ikke fremmed for Forbrukerrådet, som dermed gir kilden støtte.

– For Forbrukerrådet, som er en interesseorganisasjon på utsiden, fremstår systemet som sårbart for enkeltaktører som skulle ønske å manipulere Nibor, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet, til Nettavisen NA24.

Pål Ringholm, analysesjef for kreditt hos Swedbank First Securities er en av de i landet som kjenner best til rentemarkedet. Selv har han aldri vært med på å sette Nibor. Men det at Nibor kan ha blitt manipulert av de ekstremt få personene som håndterer den har han aldri trodd.

- Jeg ville absolutt være overrasket dersom noen har misbrukt sin posisjon til å manipulere Nibor. Dette er en rente som det ikke må herske tvil rundt. Den inngår både i prising av banklån og ikke minst er viktig for store deler av det norske obligasjonsmarkedet. Store verdier står på spill her, sier Pål Ringholm, analysesjef for kreditt hos Swedbank First Securities, til Nettavisen NA24.

- Manipulerer ofte renten
Kilden peker altså på at spreaden, det vil si forskjellen på kjøper- og selgersiden, ofte er så høy som 20 punkter eller 0,2 prosentpoeng. For å vanskeliggjøre mulighetene for manipulasjon fjerner man den høyeste og den laveste renten bankene oppgir, mens resten blir brukt til et simpelt gjennomsnitt. Men at dette vanskeliggjør manipulasjon stemmer bedre i teori enn praksis.

- Det enkleste i verden er å styre Nibor noen punkter opp eller ned, alt etter hvor du vil ha den, sier kilden.

Måten dette gjøres på er nemlig ved at man før renten fastsettes klokken 12.00 setter den opp med noen punkter. De andre bankene ser da at noen kjører opp renten og de følger lynkjapt etter i frykt på at det finnes noe informasjon som de ikke vet om.

- Og det gjorde de seks bankene ofte?

- Ja, helt klart, fortsetter han.

Har du tips i saken? Tips oss på Niels.Ravnaas@na24.no og Ole.Eikeland@nettavisen.no

Kan tjene milliarder
Slik kilden forklarer kan altså hver enkelt bank flytte hele markedet, og det er ikke mye som skal til før det er snakk om enorme summer.

Norges Bank sendte et brev til Finanstilsynet der det kom fram at dersom renten øker med 0,01 prosentpoeng så vil de årlige rentebetalingene i derivatmarkedet øke med utrolige 580 millioner kroner. De årlige rentebetalingene i obligasjonsmarkedet vil samtidig øke med 74 millioner kroner.

Summene er også voldsomme når det kommer til de årlige rentebetalingene for nordmenn flest. Det være seg høyere rente på boliglån, billån, forbrukslån, svakere avkastning på pensjoner og på en rekke andre områder.

Det er med andre ord store milliardbeløp som bankene kan jukse til seg på denne måten.

Det er også her insentivet til bankene ligger.

Dersom en bank for eksempel har lånt store penger til en bedrift i obligasjonsmarkedet til fast rente pluss Nibor, som for eksempel fastsettes hver tredje måned, vil bankene tjene gode penger på å flytte renten litt høyere i tiden før renten i obligasjonslånet settes på nytt.

Det norske obligasjonsmarkedet alene er på svimlende 1.853 milliarder kroner. Av dette er litt under halvparten basert på flytende rente.

- I realiteten kan de gjøre hva de vil, uten at det får konsekvenser, sier kilden.

Avslørt i utlandet
Det at bankene kan gjøre hva de vil har man i hvert fall sett i utlandet.

I fjor sommer ble det avdekket en av de største skandalene noensinne, da amerikanske tilsynsmyndigheter begynte å se på Libor, som fastsettes av den britiske bankforeningen og er en av verdens mest brukte referanserenter. Her kom det fram at det har pågått ulovlig manipulasjon siden begynnelsen av 1990-tallet. Så langt er over tjue banker under etterforskning og storbankene Barclays og UBS er kjent skyldige. Libor brukes til å fastsette verdier tilsvarende vel 350.000 milliarder dollar.

Forbrukerrådet sier at de ser likheter mellom det norske systemene og de man har i utlandet.

- Forbrukerrådet vil ikke kunne avsløre om det har foregått manipulasjon eller ikke i dagens ordning. Vi ser derimot at oppbygningen av det norske systemet ikke er av en annen verden sammenlignet med land rundt oss. I Storbritannia er det påvist manipulasjon, og systemene i Sverige og Danmark er gjenstand for nøye undersøkelser, sier Jensen.

Tviler på elektroniske bevis
En sterkt medvirkende grunn til at Libor-skandalen ble avdekket var at det kom fram e-poster og annen informasjon tilhørende meklere, der manipulasjonen ble bekreftet.

Kilden Nettavisen NA24 har snakket med er tindrende klar på at manipulasjonen også foregår her hjemme, men at det neppe kommer til å bli avdekket samme former for bevis.

- Det du sier er grove påstander. Hvordan kan myndighetene bevise dette?

- Jeg tror det ikke foreligger noe skriftlig på dette, det vil i hvert fall sjokkere meg. Den eneste muligheten er at noen som sitter, eller har sittet, og handlet på vegne av noen av de seks bankene, snakker. Men det tviler jeg på vil skje. Hva har de å tjene på det? spør han.

Forbrukerrådet reagerer på klimaet som hersker når varslere risikerer represalier.

- Det må dessuten være en oppgave for aktørene som inngår i systemet å varsle når det oppstår mistanke om manipulasjon – i motsetning til i dag hvor de pålegges å bevare taushet. Libor-skandalen ville aldri blitt så omfattende som den ble, hadde det ikke vært for varslere, sier Jensen.

- Det norske systemet er ikke fullstendig annerledes enn det vi har sett i andre land, så innslaget av selvregulering er ingen overraskelse. Det som derimot har vært overraskende er at bransjen tidlig blåste «faren over»-signalet, sier fagdirektøren.

Nettavisen NA24s unike kilde peker imidlertid på at flere av de som faktisk jukser med Nibor neppe selv tenker over at det er dette de faktisk gjør.

- Jeg tror ikke alle tenker på at det de gjør er galt. Det har jo vært slikt i alle år, det har blitt en del av kulturen, sier personen.

Støttes av Forbrukerrådet
Kilden peker også på at denne manipulasjonen kan foregå uten noen reell form for kontroll.

- Det blir jo helt feil at disse seks bankene kan fastsette rentene nesten uten et offentlig overvåkingsorgan. Husk at det var først i 2011 at man fikk noe ned på papiret om hvordan Nibor skal settes.

Kilden sikter til reglene Finans Norge fastsatte i 2011. Han peker på at det nå må komme en endring.

- Norske myndigheter og politikere kan ikke sitte stille lenger og se på dette. Aksjemarkedet og Oslo Børs har de siste 10 til 15 årene blitt veldig flinke på markedsovervåking. Hvor vanskelig kan det være å få til også i rentemarkedet? spør personen.

- Hvordan ser du for deg en slik overvåking?

- Norges Bank er jo til tider en markedsaktør, så det blir litt feil at de tar på seg den oppgaven. Det mest naturlige blir vel at Finanstilsynet tar på seg den oppgaven, sier personen.

Også Forbrukerrådet reagerer på dagens ordning.

- Forbrukerrådet støtter en kritisk gjennomgang av systemet. I det gjeldende klimaet er det bedre med en gjennomgang for mye, enn en for lite – for mistilliten til systemet er jo allerede fremsatt. Den eneste måten vi som samfunn skal kunne leve med et slikt selvregulerende system, er hvis det preges av full åpenhet, sier Jensen.

Har ikke klart å bevise juks
Allerede i fjor sommer ble Nettavisen NA24 tipset om at flere store internasjonale banker reagerer på systemet, og at de hadde sendt brev til Norges Bank om sin misnøye.

- Det forstår jeg. De sitter jo ikke på samme informasjon som de seks bankene gjør og blir fort sittende igjen med svarteper, sier personen.

Når det gjelder juksing av rentene varslet Finanstilsynet gjennom et brev Finansdepartementet i fjor sommer om at det kunne foregå manipulasjon. Departementet sendte så et brev i desember til tilsynet, der de ber dem komme med sine vurderinger over måten Nibor fastsettes. I dette brevet står det blant annet:

«Finanstilsynet legger videre opp til å gjennomføre tilsyn med særlig oppmerksomhet på håndteringen av informasjon og interessekonflikter i bankene som deltar i Nibor-fastsettelsen, og til å følge opp enkeltbanker i tilfeller der styrings­gruppen for Nibor har behandlet henvendelser og mener det er holdepunkter for mistanke om manipulasjon.»

Tilsynet skal nå sende sine forslag om endringer til Sigbjørn Johnsen innen utgangen av mars.

Jensen har følgende oppfordring:

- Myndighetene må komme med konkrete forslag på hvordan systemet kan gjøres mindre sårbart – også om det også betyr mer offentlig tilsyn. Gjennomgangen i Danmark resulterte i en ny referanserente (CITA), som kunder skal kunne velge å forholde seg til. Tillegg ble det etablert offentlig tilsyn som skal overvåke alle referanserentene.

Finanstilsynet er innforstått med innholdet i artikkelen, men har ikke ytterligere kommentarer til saken nå.

Bankene avviser at de kjenner til at Nibor har blitt manipulert. Les deres kommentarer på artikkelen her: Avviser rentejuks

Har du tips i saken? Tips oss på Niels.Ravnaas@na24.noog Ole.Eikeland@nettavisen.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere