NA24.no

(Privat)

- Stipendet mitt ble omgjort til lån

Sist oppdatert:
Studenter kan tape opptil 36.000 kroner på å jobbe ved siden av studiene. Bente Bakke er en av mange som er rammet.

- Det er så frustrerende at heltidsstudenter skal straffes for å ha deltidsjobb, sier Bente Bakke (24) til Nettavisen NA24.

Bakke er nyutdannet interaksjonsdesigner. For noen dager siden fikk hun et brev om at 5000 kroner av studiestøtten har blitt omgjort fra stipend til lån.

Årsaken er at hun har tjent for godt under studiene.

- Det er ikke snakk om så mye penger, men det er en prinsippsak. Med dagens regler blir studenter tvunget til å leve «fattig», sier Bakke.

Mange studenter får i disse dager brev fra Lånekassen om at deler av stipendet deres blir omgjort til lån fordi de jobber for mye. Bakke er en av dem som har luftet sin frustrasjon på Facebooksiden til Jens Stoltenberg.

- Verst i Oslo
«For å bo i Oslo må jeg ut med det dobbelte i husleie fra det jeg betalte i Bergen, og med faste utgifter inkludert, overstiger dette kr 7000 som vi får utbetalt hver måned. Da er vi nødt til å jobbe ved siden av for å overleve», skriver Bakke.

Bakke søkte på studentbolig da hun flyttet til Oslo for å kunne bo billigere. Selv om hun startet på mastergraden i august, fikk hun først avslag på søknaden i november.

- Særlig de som bor i Oslo sliter med dagens studiestøtte. Det er fysisk umulig å leve av studiestøtten når våre faste utgifter er dyrere enn utbetalingene fra Lånekassen, sier Bakke.

- Hva kan politikerne gjøre for å bedre situasjonen?

- Det er et veldig vanskelig tema, og jeg skjønner at de må sette en grense for hvor mye studenter kan tjene. Men akkurat nå er maksgrensen for lav. Sent i studiene er det vanlig å få en relevant jobb som naturlig nok er bedre betalt. Vi skal ikke bli straffet for å ha en relevant jobb, mener Bakke.

Frykter klasseskille blant studenter
Bakke får støtte av lederen i Norsk Studentorganisasjon Øyvind Berdal.

- Det er umulig å leve på studiestøtten alene. Studenter må kunne velge lesesalen framfor deltidsjobben, sier Berdal til Nettavisen NA24.

Han mener at dagens system fører til et klasseskille blant studentene.

- 40 prosent av studenter opplyser at de får økonomisk hjelp hjemmefra. De som ikke har samme økonomiske muligheter må jobbe desto mer for å kunne overleve, poenterer Berdal.

Han ønsker å øke studiestøtten fra dagens 90.800 kroner til 1,5 G, som tilsvarer 123.000 kroner.

- Sammenliknet med lønnsutviklingen har det vært en realnedgang i studiestøtten. Med dagens boligmarked lider studentene, sier Berdal.

Kan tape tusenvis
En student kan få 40 prosent av støtten omgjort til stipend. Hvis en student tjener mer enn 145.400 kroner i 2012 blir imidlertid deler av stipendet omgjort til lån.

Tjener du over denne grensen blir stipendet redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Dermed vil en student som tjener 180.000 kroner i 2012 tape 17300 kroner.

I verste fall kan en student tape 36.000 kroner i året på å jobbe med en årslønn på 218.000 kroner.

Regner du med fremtidige renteutgifter på det ekstra lånet blir beløpet enda høyere.

23 900 studenter fikk redusert stipend på grunn av inntekt over fribeløpet i 2011, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen Hanne Bjertnes til Nettavisen NA24.

- Ikke negativt at studenter jobber
Lederen i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, var gjesteredaktør i Nettavisen tirsdag. Han ønsker å rette fokus på måten studenter blir straffet for å jobbe ved siden av studiene.

- Det er ikke negativt at studenter velger å jobber ved siden av, det er positivt. Dette er mennesker som skal ut i arbeidslivet, og da må vi legge til rette for arbeidserfaring, i stedet for å hindre det, sier Sandøy til Nettavisen NA24.

- En månedlig utbetaling på 6900 kroner gjør at det er svært lite penger til overs etter at husleie, pensum og andre faste kostnader er betalt. Derfor velger mange studenter å jobbe deltid ved siden av studiene, eller fulltid i ferier. Da blir det feil av regjeringen å straffe dem for det, mener Sandøy.

- Maksgrensen er ikke for lav
Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet støtter dagens regler.

- Synes dere at maksgrensen for hvor mye studenter kan tjene er for lav?

- Nei. Norsk studiestøtte er ment som et tilbud for dem som trenger det. Tjener man mye eller har høy trygdeytelse, formue eller kapitalinntekt får man også tilbud om lån, men deler av lånet blir ikke omgjort til stipend. Også NSO støtter at det skal være en inntektsgrense, sier Setsaas til Nettavisen NA24.

- Forstår at studenter er bekymret
- Er det ikke positivt at studenter jobber ved siden av studiene?

- Jeg vet at mange studenter jobber ved siden av studiene, og at mange studenter får økonomisk støtte hjemmefra. Mitt inntrykk er at de aller fleste studenter greier å balansere studier og noe arbeid ved siden av på en god måte. Noe arbeid ved siden av studiene kan gi verdifull erfaring og bidrar dessuten til verdiskapingen i samfunnet. Det skader ikke å jobbe i feriene.

- Jeg har forståelse for at særlig bolig- og leiemarkedet er en bekymring for studentene, på grunn av sterk prisvekst de senere årene. Derfor har regjeringen hatt høye ambisjoner om - og gitt bevilgninger til - bygging av 1000 studentboliger også for 2013-budsjettet, sier Setsaas.

Maksgrensen har økt med 40 prosent
Maksgrensen for hvor mye du kan tjene som student har økt markant de siste årene. Siden 2004 har grensen økt med nesten 40 prosent.

Til sammenlikning har studiestøtten økt med circa 13 prosent i samme periode. Justert for inflasjon har forøvrig studiestøtten blitt redusert siden 2004.

Inntekts- og formuesgrensene justeres årlig for forventet lønnsvekst, forklarer Setsaas. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Kunnskapsdepartementet å øke basisstøtten fra 90.800 i 2011-2012 til 94.400 kroner i 2013-14.

- Den rødgrønne regjeringen har hvert eneste år økt utdanningsstøtten i tråd med den forventete prisveksten, noe som ikke skjedde under den foregående regjeringen. Økning i tråd med forventet prisvekst innebærer at kjøpekraften opprettholdes for studentene fra et år til det neste, sier Setsaas.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere