- Takk dagens regjering for norske matpriser

Foto: Harald Fjelddalen (Mediehuset Nettavisen)

Norske matpriser er villet av dagens stortingsflertall, sier FrP-representant.

25.06.13 21:32

Mandag slapp SSB ferske tall som viser at Norge har Europas desidert dyreste matvarepriser. Mye dyrere enn det du kanskje trodde.

Ser vi bort fra de nordiske landene og Sveits, så er norske matpriser 75 til 100 prosent dyrere enn land som vi ikke forbinder med å være typiske billigland.

SSB og Eurostats ferske prisoversikt viser at norske matpriser er omtrent nøyaktig dobbel så høye som i Tyskland. En handlekurv som i Tyskland koster 500 kroner vil koste 990 kroner i Norge (98 prosent forskjell).

I Storbritannia vil en matvarekurv som koster 500 kroner på øyriket koste 875 kroner i Norge - en differanse på 75 prosent.

Det er langt fra bare er alkohol, tobakk og andre fy-fy-varer som er dyrt i Norge.

Les mer i saken: Så mye dyrere er maten i Norge

Regjeringen har ansvaret
Stortingsrepresentant for Frp og medlem av finanskomiteen Jørund Rytman, mener de høye norske matprisene er et resultat av dagens regjering.

- En del av skylden for høye norske matrpiser har det særskilte norske kostnadsnivået, men minst like viktig er de et resultat av regjeringens politikk. Den har flere ganger økt matmomsen, noe vi konsekvent har stemt mot, sier Rytman til Nettavisen.

Han viser til at Frp også har foreslått å redusere importavgiftene.

- Reduserte tollsatser vil ikke bare gi billigere mat, men også bedre utvalg, sier han.

TIL HØSTEN ER DET VALG: Ta Nettavisens valgtest her!

Billigere mat gir mindre krav om lønnsøkning
Ifølge Rytman vil reduksjon i avgifter og tollsatser være fornuftig for norsk økonomi.

- Billigere mat vil gi mindre behov for lønnsøkninger og dermed bidra til økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser, sier Rytman.

Han mener en grunn til at at nordmenn grensehandlet for over 12 milliarder kroner i fjor skyldes at stadig flere ikke har råd til norsk mat.

- Det er de med dårligst råd som rammes mest av norske matpriser, sier han.

Flere Nav-klienter har ikke råd til mat
Det siste bekreftes av Christine Tetli som jobber ved Fattighuset i oslo.

- Når politikerne snakker om at nordmenn bruker like liten andel av inntektene på mat som i andre land, så glememr de at slett ikke alle nordmenn har vanlig inntekt. Vi ser at stadig flere Nav-klienter og sutdneter komemr til oss fordi de ikke klarer å håndtere de høye norske matprisene, sier Tetli til Nettavisen.

Hun viser til at vanlige norske lønninger ligger vesentlig over offentlige ytelser.

- Matprisene stiger raskt, mens offentlige ytelser ikke holder følge. Det blir stadig vanskeligere for de fattige å klare seg, seir Tetli.

Melk, ost og egg
Ifølge SSB og Eurostat er også melk, ost og egg spesielt dyrt i Norge, mens fiskeprisene er relativt lavere.

I 2012 var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge hele 86 prosent høyere enn det gjennomsnittlige prisnivået i de 27 EU-landene (EU27), målt i felles valuta.

Nettavisen har sett nærmere på tallene og sammenlignet norske priser på de 12 målte varegrupper med hver enkelt av de 17 EU-landene.

Tallene viser at prisene i Norge er mer enn tre ganger så høye sammenlignet med Makedonia og Polen, og mer enn dobbelt så høye sammenlignet med Serbia, Bulgaria, Romania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Litauen, Ungarn, Tsjekkia, Estland, Latvia, Slovakia, Spania, Portugal, Kroatia, Nederland, Slovenia og Tyrkia.

Høyeste pris på det meste
Norge har det høyeste prisnivået i undersøkelsen for alle varegrupper, med unntak av kjøtt og fisk. For disse to varegruppene er det Sveits som ligger høyest.

Varegruppene ”andre matvarer”, ”melk, ost og egg” og ”alkoholfrie drikkevarer” var de relativt sett aller dyreste i Norge.

For disse varegruppene var det norske prisnivået mer enn dobbelt så høyt som i EU27.

For varegruppene ”brød og kornprodukter”, ”kjøtt”, ”oljer og fett” og ”frukt, grønnsaker og poteter” var det norske prisnivået omkring 80 prosent over EU27.

For varegruppen ”fisk” var det norske prisnivået ”bare” 44 prosent høyere enn gjennomsnittet av EU27.

Klart lavere prisnivå i Danmark og Sverige
Sammenlikner vi det norske prisnivået med prisnivået i våre nærmeste naboland, ser vi at det også her er store forskjeller.

For melk, ost og egg var prisnivået i Danmark og Sverige 45-50 prosent lavere enn i Norge.

Kjøttprisene var 25-30 prosent lavere, mens prisnivået for varegruppen frukt, grønnsaker og poteter lå 20-25 prosent under det norske.

For brød og kornprodukter lå Danmark 13 prosent lavere enn Norge, mens Sverige lå omkring 25 prosent lavere.

Suverent dyrest tobakk og alkohol
Norge var i særklasse det dyreste landet når det gjelder tobakk, med et prisnivå 2,7 ganger høyere enn i EU27.

De svenske tobakksprisene var omkring halvparten av de norske, mens Danmark lå enda et hakk lavere.

I landene med de aller laveste tobakksprisene, Makedonia, Albania og Serbia, kostet en tobakkspakke kun en tiendedel av prisen i Norge.

Ikke uventet toppet Norge også statistikken over alkoholpriser i 2012, med et prisnivå nær tre ganger høyere enn gjennomsnittlig EU-nivå. Nummer to på lista, Island, hadde et alkoholprisnivå 26 prosent lavere enn det norske, mens man i Sverige og Danmark betalte omtrent halvparten av det vi gjør her til lands. Den store variasjonen i prisnivå mellom landene for disse varegruppene skyldes først og fremst forskjeller i avgiftsnivå.

Andelen av konsumutgift som brukes til mat, er lav i Norge
Ved sammenlikninger mellom land er det i tillegg til prissammenlikning også interessant å se på utviklingen i budsjettandelene for mat i de ulike landene. Andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minker når inntekten vokser. Dette er systematisk, og det gjelder både i rike og fattige land.

I 2011 brukte vi i Norge 12,7 prosent av total konsumutgift på mat. Andelen har gått jevnt og trutt nedover. I 1995 var for eksempel tilsvarende tall 15,8 prosent.

Andelen er omtrent på nivå med flere andre vesteuropeiske land, for eksempel Danmark, Sverige og Finland.

Tross det høye prisnivået bruker vi altså prosentvis mindre av konsumet vårt på mat enn tidligere, og vi har heller ikke en spesielt høyere konsumandel på mat enn andre land det er naturlig å sammenlikne oss med.

Ulike prioriteringer mellom land og over tid kompliserer sammenligninger
Imidlertid er det en del forhold som kompliserer en slik analyse. Det kan for eksempel være forskjeller mellom land og over tid i tilbøyelighet til å bruke penger på å spise ute på restaurant, kantine, kafé eller kiosk, fremfor å kjøpe maten i butikken og tilberede den hjemme. Å spise ute vil dermed, isolert sett, redusere konsumutgiften for å handle mat i matbutikken. Årsaken er at konsumutgiften på serveringssteder i denne undersøkelsen ikke er inkludert i gruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer, men befinner seg i gruppen for hotell og restauranttjenester.

Matens andel av budsjettet kan også være et resultat av ulike prioriteringer. Det kan være store forskjeller, både mellom land, og over tid, hva gjelder forholdet til mat og matkultur. Forbrukere kan for eksempel ha ulik prioritering av å bruke penger på mat i forhold til andre typer varer og tjenester.

En typisk varekurv med mat kan bestå av ulike andeler dyrere ferskmat, som for eksempel storfekjøtt, skinker og frukt og grønnsaker, og dermed også ulike andeler rimeligere bearbeidet mat som for eksempel ferdigpizza, pølser og frosne grønnsaker. Innholdet i varekurven kan være forskjellig fra land til land, men kan også endres i et land over tid, noe som kompliserer slike sammenlikninger av budsjettandeler for mat.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.