- Ti ganger så mange burde ha vært svartelistet

Thor A. Andersen NIF

Thor A. Andersen NIF Foto: Norske Inkassobyråers Forening

- Verdens mest rotete kan slippe unna, er beskjeden.

15.04.12 15:32

Inkassobransjen mener reglene for notering av betalingsanmerkninger er alt for strenge. Antall nordmenn på bankenes og kredittkortselskapenes svartelister burde vært det tidobbelte av det det er nå.

Og ifølge inkassobransjen sier de ikke dette for å være slem. Det er nemlig enkeltpersoner som får svi for myndighetenes strenge krav til registrering av betalingsanmerkning skal vi tro bransjen.

Fikk kritikk for svak kredittvurdering
Bakgrunnen for utspillet er en rapport fra Forbrukerrådet juli 2011 med tittel «Kredittvurdering uten nødvendig forankring».

I rapporten kritiseres næringslivet for ikke å gjennomføre en tilfredsstillende kredittvurdering før kreditt ytes, særlig i relasjon til forbrukere. Kritikken er spesielt rettet mot økningen i forbrukslån. I følge kredittopplysningsbyrået Soliditet ble det i 2011 innrapportert i overkant av 433.000 betalingsanmerkninger i forbindelse med inkassosaker. Måler man dette mot antall inkassosaker, det vil si saker fratrukket purreinkasso, er det bare én av 12 inkassosaker som resulterer i en betalingsanmerkning viser tall NA24 har fått tilgang til.

- Konsekvens av Datatilsynets krav
- Dette er en følge av de konsesjonsvilkår Datatilsynet har vedtatt for registrering av betalingsanmerkninger opplyser styreleder i Norske Inkassobyråers Forening (NIF) Baard Sig. Bratsberg til NA24 og legger til:

- Med en slik restriktiv praksis, hvor bare hver 12 inkassosak blir en betalingsanmerkning, vil enhver kredittvurdering med basis i dette være dårlig forankret. Dette skyldes ikke næringslivets manglende interesse i å gjennomføre en god kredittvurdering, men de begrensninger i bruk av denne informasjonen det offentlige har skapt, sier Bratsberg.

- Burde vært ti ganger så mange med anmerkning
Han mener rapporten «Kredittvurdering uten nødvendig forankring» er en naturlig følge av de begrensninger det offentlige har satt og ikke en følge av manglende vurderingsevne eller vilje.

- Man burde ha tillatt registrering av minst 10 ganger så mange betalingsanmerkninger hvis det offentliges hensikt er å hindre at kreditt ytes til de som ikke bør ha det, sier Bratsberg.

- Verdens største rotekopp kan slippe unna
Generalsekretær Thor A. Andersen i NIF støtter Bratsbergs uttalelser og utdyper:

- Slik reglene er i dag kan en person med verdens mest rotete økonomi skaffe seg kreditt han/hun absolutt ikke burde fått. Vi har flere eksempler på at personer har gjort opp gamle eller pågående inkassosaker ved hjelp av nye forbrukslån, sier Andersen.

Dermed gjør regelen om øyeblikkelig sletting av betalingsanmerkning til at personen fremstår som kredittverdig.

- Med dagens system sitter saksbehandlere i banker og andre kredittinstitusjoenr rett og slett med for lite informasjon til å kunne gi en faglig trygg vurdering av en låne- og eller kredittsøknad. Dette rammer jo selvfølgelig enkeltpersoner. Mange får lån og kreditt de absolutt ikke skulle hatt og risikerer dermed å påføre seg selv uoverstigelige økonomiske problemer, sier Andersen.

Fornøyd med dagens regler
Datatilsynet mener ikke det er behov for flere nordmenn på svarteliste.

- Kredittvurderinger som beslutningsgrunnlag for om avtale skal inngås eller ikke, og registrering av betalingsanmerkninger kan få store praktiske konsekvenser for den enkelte. Dette gjelder ikke kun når det er snakk om innvilgelse av kreditt, men for eksempel for å skifte teleoperatør, sier seniorrådgiver Datatilsynet Mari Hersoug Nedberg til NA24.

Etter Datatilsynets vurdering er det i dag en god balanse mellom den enkeltes krav på personvern og behovet for å registrere opplysninger om vedkommende.

- Husk at en kredittvurdering kun gir et øyeblikksbilde av en persons økonomiske situasjon. Det problematiske er derfor ikke at det registreres for lite hos kredittopplysningsbyråene, men at en kredittvurdering tillegges for stor vekt. Dersom det skal vurderes om en person skal innvilges et større kredittbeløp er det nærliggende å foreta en grundigere vurdering av om vedkommende er i stand til å gjøre opp for seg, sier Hersoug Nedberg.

Hun understreker at det er svært viktig at personopplysninger ikke lagres lenger enn nødvendig og at opplysninger som behandles er korrekte og oppdaterte.

- Disse reglene er tuftet på et viktig personvernprinsipp som går ut på at en person skal gis muligheten til å starte på nytt, slik at gamle opplysninger ikke blir hengende ved deg i overskuelig fremtid, sier Hersoug Nedberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.