NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,83
(Privat)

- Trophy wifes er uhyre primitivt

Sist oppdatert:
- «Rovdyrkapitalen» lever av finansspekulasjon og høster det andre har produsert.

Erik Reinert i tenketanken Res Publica er ikke i tvil. Verdensøkonomien er inne i en tid hvor spekulantene har tatt overhånd. I dette intervjuet baserer han seg på den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen, som forutså krisen i 1929, men døde bare uker før den brøt ut. Da krisen var på sitt dypeste, i 1934, var Veblen genierklært i USA.

Reinert er professor i innovasjonspolitikk og økonomisk utvikling ved det teknologiske universitet i Tallinn, Estland.

I mange år har det vært mer lønnsomt å drive med finansspekulasjon, enn å produsere. Da må det bli finanskrise til slutt. Dette var et av Veblens kriterier for hva som skapte kriser.

Rovdyrinstinktet

Vi mennesker har en rekke instinkter, og Reinert viser til det Veblen kaller «håndverkerinstinktet», at man ønsker å produsere noe, og det han kalte «idle curiosity», intellektuell nysgjerrighet. Men ikke alle instinktene våre er like konstruktive.

- Så har vi «rovdyrinstinktet», de som liker å høste der andre har produsert. De lever ofte av at økonomien krymper, ikke vokser, de lever av spekulasjon, sier Reinert til Nettavisen NA24.

Som en illustrasjon viser professoren til «Den Franske Revolusjon».

- Fra rundt 15 år før den franske revolusjonen ble det mer lønnsomt å frakte mel ut av Paris, for å vente på at melprisene steg, enn det å bake selve brødet. Med andre ord, når det blir mer penger av å la være å bake brødet, enn å bake det, da er kapitalismen inne i en dårlig periode, sier Reinert.

Det samme ser vi i dag, at man tjener mer penger på finansspekulasjon, enn å produsere.

- Det er trykket for mye penger, og da trykker man jo også gjeld. Nå tjener finanssektoren på å krympe den greske økonomien. I en slik situasjon trenger kapitalismen å rettes opp, sier professoren.

Han viser til at under den forrige store finanskrisen i 1929, introduserte USA «The Glass-Steagall Act», som ifølge Reinert holdt kapitalismen i sjakk helt fram til 1999. Den gikk i korte trekk ut på å regulere forholdene mellom forretningsbankene og investeringsbankene.

- Under Clinton i 1999 sier blant annet Alan Greenspan, daværende Federal Reserve-sjef, og andre, at man ikke har hatt en finanskrise siden 1929, at denne «Glass-Steagall Act» er unødvendig. Så da opphever vi den, sier Reinert.

- Det viste seg jo å være en stor feil. Som følge av at den ble opphevet, så fikk vi en ny finanskrise, sier Reinert.

«Trophy Wifes»

Han trekker igjen fram den «norske» økonomen Thorstein Veblen, med foreldre fra Valdres, som i 1899 ga ut boken «The Theory of the Leisure Class», eller på norsk «Den Uproduktive Klasse».

Veblen mener at når det brukes mer penger på uproduktive ting, som når finansmenn stæsjer opp sine «Trophy Wifes», fremfor å investere i fabrikker eller produksjonsutstyr, så er økonomien på feil spor.

- Dere jåler opp kvinnene deres og snører dem inn i korsetter og lager det vi i dag kaller for sånne «Trophy Wifes», sier Reinert.

- Veblen sammenlignet dette med primitive afrikanske stammer, hvor de skar opp kvinnenes ansikter og bryster, for at de skulle se pene ut. Det dere driver med folkens, er uhyre primitivt, var hans klare melding til USAs finanselite. Og – som den kjente økonomen John Kenneth Galbraith sa det – det var ikke like gøy å sløse med penger etter at Veblens bok i 1899 hadde gått som en landeplage i USA.

Veblen lagde en karikatur av overklassens pengeforbruk og viste det amerikanske folk og spurte: «Liker dere det dere ser?»

- Svaret var et rungende nei, selvfølgelig. Men det samme ser vi jo i Norge i dag, sier Reinert.

Han viser til at Oslo Børs er på rekordnivåer og det samme gjelder boligprisene.

- Finansspekulasjon har lønt seg i mange år, mens vi har neglisjert den produktive delen av økonomien, sier Reinert.

For å forklare den siste finanskrisen, bruker han hester som en illustrasjon.

Nyrike irer og hestekjøtt

Skandalen fra i fjor hvor hestekjøtt ble innblandet i hamburgere, skyldes rett og slett at det var blitt for mange hester.

- For rundt 100 år siden forklarte Veblen det som vi siden så, at så lenge hester var nyttige som arbeidshester og som bryggerihester, hadde de ingen prestisje. . Det var bare da hester ble unyttige at de fikk prestisje, sier Reinert.

- I vår tid så du at alle de nyrike i Irland kjøpte hester. Så får man en finanskrise og da må disse menneskene selge hestene sine, og da blir hestekjøtt så billig at det blir fristende å blande det inn i hamburgerkjøttet, sier Reinert. Veblen forklarer både finanskriser og, indirekte gjennom forståelsen av prestisjeforbruk, også sammenhengen mellom finanskriser og hestekjøtt i hamburgerne slik Europa opplevde i 2013.

Reinert etterlyser mer satsing på infrastruktur og utdannelse.

- Man må se på forskjellen på bruk og forbruk. Å investere i infrastruktur og utdannelse er ikke inflasjonsdrivende på sikt, men deflasjonsdrivende. Å kunne kjøre en time raskere fra Trondheim til Oslo gir oss billigere varer, sier Reinert.

Om Erna & Co vil følge Reinerts råd, er heller tvilsomt, ifølge professoren. De synes å være for mye på spekulasjonsøkonomiens side. Bare ting ser ut som «markeder» er alt OK, enten det er innovasjon eller spekulasjon man tjener pengene på.

- Enkeltpersoner i de fleste politiske partier har forstått dette, og i regjeringen synes Ketil Solvik-Olsen en pådriver. Men dessverre har nyliberalistene – i motsetning til de verdikonservative – i regjeringspartiene og administrasjonen i Finansdepartementet for stor makt, sier Reinert.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere