*Nettavisen* Økonomi.

- Unge kan ikke forvente å bo sentralt i Oslo

- Unge kan ikke forvente å bo innenfor Ring 3 og ha råd til leiligheter i «hippe» strøk som Grünerløkka, fastslår Nordeas Elin Reitan.  Foto: Nordea

- Flere unge jeg snakker med føler de aldri vil komme inn i boligmarkedet, sier Nordeas Elin Reitan.

14.01.19 14:45

De fleste undersøkelsene viser at det er billigere å eie egen bolig fremfor å leie. Men i storbyene, og spesielt i Oslo, er det å eie en uoppnåelig drøm for særlig de unge. En gjennomsnittlig Obos-leilighet ihovedstaden koster i gjennomsnitt 60 000 kroner kvadratmeteren, eller 4,2 millioner for 70 kvadratmeter.

- Det er tøft, og for mange unge Oslo-borgere vil jeg si at det i dag er et kunststykke å komme inn i markedet. For mange virker boligdrømmen nærmest uoppnåelig. Prisgaloppen er riktig nok ikke like stor, men det er fremdeles en veldig høy terskel for dem som står utenfor. Det er dyrt å kjøpe bolig i de største byene, og flere unge jeg snakker med føler at de aldri vil komme seg inn på markedet, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til Nettavisen.

Glem sentrum

Det er ingen overraskelse at jo nærmere man kommer Oslo sentrum, jo mer koster boligene. Billigst er det i de nordøstre og sørøstre områdene av byen.

- Så unge må kjøpe øverst i Groruddalen og på Holmlia for å få råd til en vanlig bolig?

- Unge kan ikke forvente å bo innenfor Ring 3 og ha råd til leiligheter i «hippe» strøk som Grünerløkka. Man må gjerne være to for å ha råd til sentrumsnære boliger. Men er du villig til å flytte ut av Oslo sentrum, får du mer bolig for pengene, svarer Reitan.

Hun mener det er et klasseskille i dagens boligmarked i storbyene. Man bør velge sine foreldre med omhu.

Oppgi drømmer

- Skillet går mellom foreldre som har en egen nedbetalt bolig, eller sitter greit i det, og de som ikke gjør det. Men velger foreldrene å støtte barna, må de kanskje selv oppgi noen av sine egne drømmer, som en fritidseiendom eksemplifiserer Reitan.

I en undersøkelse Nordea foretok blant unge tidligere år, svarer 64 prosent at de måtte få hjelp fra foreldrene sine dersom de skulle kjøpt bolig de neste tolv månedene. Reitan understreker at det er flere måter unge boligsøkere kan få hjelp på.

- Det beste er å kontakte banken og snakke med en rådgiver for å få klarhet i hvilke muligheter man har. Men en måte å hjelpe på, er at foreldrene står ansvarlig for deler av lånet, som kausjonist, eller stiller pant i fast eiendom. Foreldre kan også ta opp et eget lån som de låner videre til barna, men foreldrene bør ha rom for å hjelpe flere barn. Uansett hvordan foreldre hjelper barna sine, er det viktig å tenke på at dersom de har flere barn, kan de andre barna forvente å få samme type hjelp, sier forbrukerøkonomen.

Forskriften hindrer

- Jeg opplever også at mange unge boligsøkere går sammen om å kjøpe en bolig, men det krever en ryddig avtale mellom partene.

En viktig begrensning for å få det nødvendige lånet, er boliglånsforskriften. Låntakere må forholde seg til en maksimal samlet gjeld på inntil fem ganger inntekten, minimum 15 prosent egenkapital og kunne tåle en renteoppgang inntil 5 prosent på innvilgningstidspunktet. Det er unntak fra denne hovedregelen, men begrensninger.

- Det er flere som har økonomi og forutsetninger for å betjene et lån, men som ikke tilfredsstiller kravene i boliglånsforskriften. Bankene har en kvote de kan bruke for å gi en andel av de som ikke tilfredsstiller kravene lån, men handlingsrommet er begrenset, forklarer Reitan.

Ta med foreldrene

- Så hvilke råd vil du gi til de unge som jakter drømmeboligen?

- Det høres kanskje kjedelig ut, men start tidlig med å spare. Alternativet er å få hjelp fra foreldre. Mange foreldre kvier seg for å øke sin belåningsgrad, men det kan være lurt å ta med foreldrene sine til rådgiveren i banken for å se på hvilke muligheter som finnes, svarer Reitan, og fortsetter:

- Det handler også om hvilken livsstil du ønsker å ha og hva du eventuelt er villig til å gi opp. Det er ikke noe særlig å sitte i en 1-romsleilighet hver helg og spise havregrøt og se på TV. Man skal ha et liv også, understreker Reitan.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.