- Utlendinger erstatter demotiverte norske lærlinger

Foto: Scanpix

Demotiverte ungdommer, frafall, utenlandsk arbeidskraft og økonomiske utfordringer for bedriftene. Slik er konsekvensene av for mye teori i yrkesskolene.

12.09.11 07:53

- Det problematiske med mye teori er at mange er demotivert og har mangel på mestringsopplevelse om de tas inn i bedriftene senere i utdannelsen. Mange er skolelei, og de som ikke er det blir det gjerne etter enda noen år med teoretisk opplæring. Konsekvensene blir at bedriftene får inn negative lærlinger som er preget av «tapsopplevelser» over mange år, sier administrerende direktør i Bergens Næringsråd, Marit Wanche til Nettavisen.

Hun er en av dem som mener at det er for mye teori i starten av den yrkesfaglige utdannelsen, og mener man ville vært mye mer tjent med å fordele teorien mer jevnt utover studieårene. Samtidig ønsker hun at elevene skal komme raskere i lære hos bedriftene.

- Mister mange flotte ungdommer
- Lærlingene man får inn i dag er mye dårligere enn før da de kom tidligere ut i lære. Vi mister mange flotte ungdommer som kan bli gode fagarbeidere i de årene de er i lære, sier Wanche og legger til at dette gjelder alt fra rørleggere til frisører.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Administrerende direktør i Bergens Næringsråd, Marit Wanche. Foto: Audun Roe Grimstad

Rekrutteringsproblemer
Ifølge Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane signaliseres vekst i industrisysselsetting i både Hordaland og Sogn og Fjordane, det samme gjelder andre næringer. Prognoser tyder på at det blir 8400 nye arbeidsplasser det kommende året. I takt med økning i sysselsettingen er det også økning i antall bedrifter som melder om problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft til ledige stillinger. Bedriftsundersøkelsen tyder på at nærmere hver tredje bedrift sliter med slike utfordringer. I bygg- og anleggsnæringen, vekstindustrien og metallvareindustrien gjelder dette for mellom 40 og 50 prosent av bedriftene.

- Hva betyr det for næringslivet som trenger fagarbeidere og arbeidskraften?

- Dagens situasjon er at det spesielt er ingeniører som mangler, men også fagarbeidere. Det er veldig mange av våre virksomheter som tar inn lærlinger, og det er helt klart utfordringer knyttet til mangel på denne arbeidskraften, sier direktøren til Nettavisen og peker på mulige tiltak:

- Alle erfaringer viser at det beste er å ta inn ungdommer i tidlig lære, altså med en gang de begynner på fagopplæringen. Alle bedriftene sier at ungdommer er lett å forme, samtidig som at de får ting til og blir møtt med respekt. Dessverre tilrettelegger ikke dagens ordning for dette, først skal ungdommene gjennom flere år med teori.

- Vil ha dem umiddelbart
Wanche sier videre at ungdommer som kommer raskt inn i bedriftene også snur denne negativiteten fort:

- De får tydelige beskjeder og blir betraktelig mer positive. På denne måten skaper bedriftene dugende arbeidskraft, og tiltak som får ungdommene raskt i lære bør styrkes kraftig. De vil ha dem inn umiddelbart.

- Hva gjør bedriftene for å kompensere for manglende arbeidskraft?

- Det er en storstilt import av utenlandsk arbeidskraft. Adecco for eksempel har egne skoler for utenlandske arbeidere. Vi mener at vi bør klare å både ha disse og lærlingene, sier hun og fortsetter:

- Det finnes noen måter å få inn ungdommene tidlig i lære, for eksempel gjennom at de kan ta videregående samtidig som praktisk fagopplæring. Eller at enkeltelever får en tilpasset undervisning slik at de får begynne som lærlinger med en gang.

Alle erfaringer viser at det beste er å ta inn ungdommer i tidlig lære, altså med en gang de begynner på fagopplæringen.

- Det er også kommet i gang et prosjekt kalt «Ny giv» som lar elevene så smått påbegynne lærlingetiden allerede i ungdomsskolen og i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Da får de noen timer ekstra i uken, men elevene blir motivert og opplever følelsen av mestring.

- Det verste som kan skje en ungdom
Samtidig sier Wanche at det også er knyttet utfordringer til dette, og at det er nødvendig med flere tiltak for å bedre situasjonen:

- Vi må ha mange tiltak. Frafall i videregående skole og fagopplæringen er en veldig sammensatt problemstilling. Det er heller ikke alt som passer for alle. Det aller viktigste er å få ungdommene ut i lære, la dem oppleve mestring, og ikke minst modning, slik at de blir klare for å ta inn mer teori senere i utdanningsforløpet. Ungdommene er ikke skolesvake, de er bare skoleleie eller i verste fall totalt demotivert. De går inn i en ond sirkel og fikser det ikke. Og noe av det verste som kan skje en ungdom er at han eller hun mister troen på seg selv.

Økonomiske konsekvenser
For bedriftene innebærer mangel på arbeidskraft også andre følger:

- Det har også helt klart økonomiske konsekvenser. Det er veldig store utfordringer med å ta inn folk som ikke snakker norsk og det at man bruker mye mer tid på å få dem til å tilpasse seg. Det som er positivt er at man ønsker en enda sterkere samarbeid mellom det offentlige og bedriftene. I Osterøy har man fått til en kjempeordning mellom videregående skole og bedriftene. Dette er en ordning uten frafall i det hele tatt, og vi bør få til mer av dette, mener Wanche.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Scanpix

- Bør begynne i tiende klasse
Opplæringsleder ved Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk, Jonny Heimark Olsen, mener det er muligheter for å få flere elever med i et mer praktisk rettet utdanningsforløp.

- Slik jeg ser det er det absolutt muligheter for å ta ut flere elever i en slik ordning. For vår del, i betongfaget, så har elevene ett år på skolen og tre år i lære, sier han til Nettavisen.

- I noen fag kunne det vært bedre å få ut elevene ut i lære fra tiendeklasse av. Det bør sosialisere noe på skolen også, men det er flere som tar ut elevene til praktisk opplæring fra ungdomsskolen og første året på videregående.

- Hva er konsekvensene av dagens system, er det flere som dropper ut?

- Det er veldig forskjellig rundt om i landet. Men jeg vet ikke helt om den frafallsstatistikken som foreligger er reell. Om du slutter på VG1 og begynner i lære, så registreres det som frafall. Så de tallene er nettopp det: kun statistikk.

Mer utdanning for lærerne
Heimark Olsen mener også at lærerne kan gjøre mye for å bedre situasjonen for teoritrøtte elever:

- Det er mye teori og allmennfag også på yrkesskolen fordi at alle skal få generell studiekompetanse. Men jeg vil tro at underviserne på yrkesfag har fått en veldig vanskelig jobb, entusiasmen blant elevene er ikke like stor i alle fag. Samtidig mangler nok en del lærere etter- og videreutdanning som hadde gjort at undervisningen hadde blitt bedre.

Vinneroppskriften?
«Kjempeordningen» i Osterøy, som Wanche viser til, innebærer en betraktelig mer praktisk rettet undervisning enn det som kanskje er vanlig på yrkesskolene. Sekretær i Osterøy Industrilag, lars Mjøs, forklarer:

- Vi har en mekanisk industribedrift i Osterøy og i Bergen som har behov for arbeidskraft og god kompetanse. Vi har fått til et så fruktbart samarbeid at fylkeskommunen har bygget en egen verkstedhall på 800 kvadratmeter ved skolen hvor vi har opprettet kompetansesenter for tnt og robot. Vi har utstyrt hallen med bra maskiner, tidligere hadde ikke skolen noen maskiner i det hele tatt.

Det er veldig store utfordringer med å ta inn folk som ikke snakker norsk og det at man bruker mye mer tid på å få dem til å tilpasse seg.

- Elevene får på denne måten oppdatert kunnskap og oppdrag fra industrien, ergo ser de hvorfor det er meningsfylt å drive på med. Elevene som går annetåret har en dag i uken på mekanisk verksted, og er med på i produksjonen i bedriften. På førsteåret er mange av elevene også utplassert i bedriftene. De får praksis som er knyttet opp mot det teoretiske, sier han til nettavisen.

Flinke lærere, motivasjon og meningsfylt læring
Mjøs forteller at skolen kombinerer teori og praksis på en måte som motiverer elevene, noe som gjenspeiles i lite eller ingen frafall:

- Skolen kombinerer teori og praksis. Elevene får praktiske oppgaver, og vi har vært tidlig ute med å prøve en mer praktisk rettet fagstruktur. Elevene gjør praktiske øvelser samtidig som de lærer teori. I tillegg har Osterøy videregående skole veldig dyktige lærere, de klarer å motivere elevene slik at de føler at det de gjør og de oppgavene de får er meningsfylte.

- Burde flere yrkesskoler fulgt samme oppskrift?

- Det skal sies at dette er en liten og oversiktlig skole slik at det går an å gjennomføre, men jeg synes absolutt at det har mye for seg at skolene rettet seg mot arbeidslivet slik at elevene ser en mening med teorien, mener Mjøs.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.