- Vi er Europas kronidioter!

Foto: (AFP)

I harnisk etter hjelp til gjeldsberg.

12.05.10 16:34

Eurosonens gedigne krisepakke, som ble lansert natt til mandag, har så langt blitt tatt godt i mot på verdens finansmarkeder.

Les mer: Enorm krisepakke skal redde Europa

Men langt fra alle deler børsenes jubel.

Tyskland må som foreningens største økonomi hoste opp mest penger, konkret 123 milliarder euro, for å redde sine skakk-kjørte naboer. Den enorme summen, som blant annet Portugal, Spania og ikke minst Hellas kan tappe av dersom de ikke får lånt penger andre steder, kan føre til at varslede skattekutt ender i søppelbøtten.

Langer ut på forsiden
Noe som får landets største avis til å se så rødt ar de har klinket til med følgende tittel på forsiden:

«Wir sind wieder mal Europas Deppen!»

Som på godt norsk kan oversettes til: Enda en gang er vi Europas kronidioter!

Og avisen fortsetter:

«Dersom flere land i eurosonen tvinges i økonomisk knefall på grunn av gjelden de drasser rundt på, vil land som ikke har levd over evne de ti siste årene komme og hjelpe til. Og over alt annet er det ensbetydende med Tyskland. Moderate lønnsoppgjør, moderate pensjonsforpliktelser – men dersom det trengs må vi betale regningen.»

«Dersom de 123 milliardene med euro ikke blir betalt tilbake vil tyske skattebetalere få regningen.»

Avisen langer også ut mot landets leder:

«Forbundskansler Angela Merkel sa: Vi beskytter pengene til folket i Tyskland. Virkelig?» spør Bild.

Økonomiprofessor Henrik Enderlein ved Hertie i Berlin beskriver tiltaket som det største «all-in» (satser alt på en hånd red. anm.) i pokerhistorien.

Økonomiekspert Christoph Schmidt sier til Bild at det som har skjedd er helt motsatt både av hva tyskerne ble fortalt kom til å skje da pengeunionen ble innført, og med tanke på en uavhengig europeisk sentralbank.

Klikk på bildet for å forstørre.

Gigantisk pakke
EU skal stille 60 milliarder euro til rådighet innen kort tid, mens de landene som utgjør eurosonen lover å bilateralt støtte opp med 440 milliarder euro. Dermed stiller eurosonen opp med 500 milliarder euro.

I tillegg vil IMF stille opp med minst halvparten av dette, eller 250 milliarder euro, i ytterligere finansielle muskler. Samlet tilsvarer dette rundt 6.000 milliarder kroner.

Den europeiske sentralbanken ESB skal også kjøpe både statlige og private obligasjoner når det skal være nødvendig, men kjøpene skal ikke øke pengemengden. ESB gjenopptar også midlertidige swaplinjer med Federal Reserve og dollarlikviditetstiltak, slik som først skjedde i finanskrisen.

Pakken er dermed designet for å redusere markedsfrykten om at flere EU-land vil måtte restrukturere gjelden sin, noe som sannsynligvis ville rammet europeiske banker knallhardt, da de sitter på store mengder statsobligasjoner. Flere har ment at en slik krise ville kunnet fått eurosamarbeidet til å forvitre. Det har også vært bekymringer, blant annet i USA, om at den globale økonomiske oppbyggingen etter finanskrisen er for svak til å kunne takle en europeisk bankkrise.

Handelsbankens Capital Markets meldte tidligere i uken at ingen har penger liggende til å legge inn i det nye fondet, og at pengene må lånes i obligasjonsmarkedet og vil sannsynligvis bli plassert i statsobligasjoner.

De frykter også at verden kan få en ny finanskrise.

Les mer: - Ingen som har disse pengene

Store kutt
For å få fingrene i krisepakken som den 16-lands store grupperingen har stilt til rådighet må de akterutseilte landene få ned utgiftene og få opp inntektene.

Grekerne har tidligere meldt om enorme kutt og saftige skatte- og avgiftsinnskjerpelser.

Spania og Portugal, som har begynt å se samme problemer som Hellas hadde for tre måneder siden, har forpliktet seg til å ta nye og betydelige grep i 2010 og 2011 for å bedre på statsfinansene. Det har tidligere blitt varslet at disse nye tiltakene skal bli presentert for EUs finansministere den18 mai.

Men allerede onsdag melder Spania at blant annet lønninger skal kuttes fem prosent i år og fryses til neste år. De skal også kutte i investeringer og pensjoner, og 13.000 offentlige stillinger skal fjernes.

I retningslinjene for eurosamarbeidet (Maastricht-kriteriene) står det at underskuddet på statsbudsjettet i ett enkelt år bare helt unntaksvis kan være over 3 prosent, samtidig som statsgjelden ikke skal utgjøre mer enn 60 prosent av BNP.

Et teoretisk alternativ til Hellas krisepakke har vært at landet misligholder gjelden og/eller går ut av eurosamarbeidet og lar sin valuta falle i verdi.

Valutasamarbeidet har gjort det mulig for disse landene som å låne til lavere renter enn før, nettopp fordi risikoen for devaluering er mindre. Dette handlingsrommet har de kunnet benytte til å redusere gjelden, noe de i liten grad har gjort.

Disse europeiske landene har i finansverdenen gått under økenavnet PiGS-land (Portugal, Italia, Hellas (Greece) og Spania) siden 1997. Etter at finanskrisen inntraff, og det ble økt fokus på europeiske lands statsfinanser, har også Irland og Storbritannia blitt knyttet til PIGS, noe som gjør at man nå både har samlebetegnelsene PIIGS og PIIGGS.

Ferske tall
Eurostat har onsdag kommet med tall som viser at bruttonasjonalproduktet for eurosonen og EU økte med 0,2 prosent i første kvartal sammenlignet med fjerde kvartal, som var som ventet på forhånd.

Blant de særlig gjeldstyngede landene det har vært fokus på den siste tiden ble det ulike utfall. Hellas sitt BNP falt med 0,8 prosent i første kvartal sammenlignet med fjorårets siste. I forhold til samme kvartal i fjor var nedgangen på 2,3 prosent. Spania har så langt svingt opp 0,1 prosent, men ned 1,3 prosent i forhold til i fjor. Portugal hadde en oppgang på 0,1 prosent og 1,7 prosent i forhold til fjorårets tre første måneder.

Det har også kommet tall som viser at industriproduksjonen vokste med 1,3 prosent for eurosonen og 1,2 prosent for EU i mars, sammenlignet med februar.

I forhold til samme måned i fjor var økningen på 6,8 prosent for eurosonen og seks prosent for EU.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.