- Vi kan ikke vente med å senke inkassosatsene

Arbeiderpartiets Ingrid Heggø mener regjeringen ikke kan vente i over et år med å senke inkasso-salær og gebyr på småbeløp.

22.01.19 20:43

I høst har blant andre Nettavisen satt fokus på salær og gebyrer som gjør at en ubetalt bompassering kan vokse til over 4000 kroner hvis den ikke betales.

Regjeringen har satt ned denne arbeidsgruppen som skal se på inkassoloven, men en rapport vil ikke komme før ved årsskifte. Arbeiderpartiets Ingrid Heggø mener at man ikke trenger å vente på utvalget for å sette ned satsene på disse smågebyrene.

- At det plutselig kan smelle på så mye i gebyr, det mener jeg vi kunne gjort noe med nå, sier hun til Nettavisen.

Administrerende direktør Tor Berntsen i Kredinor, sier i videointervjuet over at han håper at utvalget får arbeidsro og at politikerne ikke gjør småendringer før en ny inkassolov kommer. Du kan se et lengre intervju med ham nederst i saken.

Heller ikke Høyre-fraksjonen i finanskomiteen ønsker å redusere salærene nå.

- Vi er opptatt av å legge faglighet til grunn for våre beslutninger og i utgangspunktet anser vi det derfor naturlig å avvente rapporten fra arbeidsgruppen. Da får man sett helheten i loven og salærene, sier stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) på vegne av fraksjonen.

Klikk på bildet for å forstørre.

HEGGØ: Ingrid Heggø (Ap) er medlem av Finanskomiteen på Stortinget. Foto: Kjetil B. Mæland (Nettavisen)

- Tafatt

Regjeringen har vedtatt å fryse inkassosatsene på 700 kroner i 2019. Det betyr en lettelse på bare 30 kroner.

Virkes oversikt viser at rettsgebyret er økt med 20 kroner til 1150 kroner (pluss moms), mens politiets gebyr ved utleggforretning er økt fra 1921 til 1955 kroner.

- Det må gå an å gjøre noe mer enn bare å fryse inkassosatsen. Dette er tafatt. De gjemmer seg bak et utvalg som skal se på inkassobransjen i 2019, sier Heggø.

- Alle politiske parti har sagt at det haster med å få bremset veksten i inkassosaker og få gjort noe med inkassosalæret. Da må vi ikke bare prate, men handle, sier hun.

Hun vil nå ta debatten til stortingssalen med en interpellasjon.

- Mer likt nabolandene

- Hvor mye bør salærene ned?

- Jeg vil ikke komme med forslag på konkrete beløp nå, men som sagt så må satsene harmoniseres mot nabolandene våre, og faktiske kostnader må ligge i bunn. Vi har nå møter med inkassobransjen for å få belyst den siden av saken, sier Heggø.

På svenske Kronofogdens hjemmeside står det at man kan ta 60 kroner i purregebyr og 180 kroner for inkassokrav.

Inkassobevillingshaver Joni Jestilä skrev i Nettavisen at man i Norge kan tjene opptil 2000 kroner på småkrav, mens finske regler begrenser salæret til cirka 140 kroner for krav opptil 1000 kr.

Klikk på bildet for å forstørre.

KREDINOR: Tor Berntsen er administrerende direktør i Kredinor. Foto: Kjetil B. Mæland (Nettavisen)

Kredinors Tor Berntsen er blant de som har hatt møte med Heggø. Han mener at norske satser ikke kan sammenlignes med nabolandene fordi de har et annet system.

- Du må sammenligne epler og epler. Ikke epler og pærer, sier han.

- Gjør folk til slaver for bagateller

Berntsen og resten av inkassobransjen møter mye motstand.

- I Norge har vi den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, og det gir grunn til ettertanke. Bransjen har de høyeste inkassosatsene i noe land som jeg kjenner til, sa Mads Andenæs, som er professor ved Universitetet i Oslo til NRK.

Klikk på bildet for å forstørre.

HOVEDKRAV ER NULL: Her har hovedkravet blitt betalt. Likevel går inkassoselskapet til namsmannen for å kreve inn omkostningene. Eksempelet er hentet fra virkeligheten.

- Selv tilbake i den gamle romerretten krevde man ikke inn fillekrav. Man så på det som inhumant å gjøre folk til slaver for bagateller. Det er det vi er iferd med å gjøre: Gjøre folk til økonomiske slaver for bagateller, sa namsfogd Alexander Dey i Oslo til Nettavisen.

- Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper stor problemer for skyldnerne, sa seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjondistrikt til Nettavisen.

Fagdirektor Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet skrev i Nettavisen at salærene er beregnet for manuell saksbehandling, men at helautomatiske prosesser har gjort inkassobransjen kostnadseffektiv samtidig som salærene har forblitt høye.

- Det er derfor på tide at salærene og gebyrene får en ny gjennomgang. Forbrukerne skal ha et sterkt vern mot urimelig høye gebyrer, sier Jensen.

- Børste støv av «god inkassoskikk»

- Begrepet «god inkassoskikk» må børstes støv av, og da må man også se på hvor lang tid en får på seg til å betale kravet, og mulige nedbetalingsløsninger før kravet går til tvangsinndrivelse. I tillegg må mandatet til inkassoloven utvides slik at problematikken med småkrav som sendes namsmannen blir rettet opp i, og en får en helhetlig gjennomgang. Selvsagt skal skyldneren betale for seg, men slik satsene er i dag, er de urimelig høye og vi er helt i utakt med våre naboland, sier Heggø.

Berntsen mener derimot at salærene i sum reflekterer de kostnadene som selskapet har på sakene. Likevel ønsker han velkommen en diskusjon om flere klasseinndelinger på salærene. Se et lengre intervju med ham her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.