NA24.no

- Vi skulle hatt politikere som tenkte på landet

Foto: Amundsen, Paul Sigve (Paul S. Amundsen / NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- All inntektsskatt fra 1,5 millioner norske skattebetalere går med på å betale for dem som ikke arbeider.

Journalist, historiker og forfatter Jon Hustad, kjent for sin skarpe penn og som programleder i Harde fakta, har nettopp gitt ut boken «Farvel Norge: Velferdsstatens fremtidige kollaps», som tar et kritisk blikk på Norges misbruk av penger til velferdsformål.

Hustad sammenligner Norges situasjon med Spanias sammenbrudd på 1500-tallet - en sammenligning også statsminister Jens Stoltenberg har brukt i sin nyttårstale i 2010:

«Fra 1500-tallet innførte Spania store mengder gull fra Amerika. Rikdommen ble brukt til å kjøpe luksusvarer til overklassen, til skattefritak for adelen og til å føre kriger. Arbeid ble sett ned på. Derimot arbeidet de hardt i land som England, der de produserte tøy og andre varer som de solgte til Spania. Dette førte til at engelskmennene snart lå langt foran spanjolene i velstand og utvikling. I Spania var det for sent da en kongelig rådgiver endelig innså misforholdet mellom den store gullbeholdningen og den lave produksjonen og oppdaget at: ‘Arbeid er rikdom.’»

- Motivasjonen bak boken er å vise det besluttningsgrunnlagtet politikere har når de tar beslutninger for alle. Jeg har laget en bok med utgangspunkt i perspektivmeldinger og budsjetter. Politikere tar hele tiden dårlige beslutninger i stedet for å ta riktige beslutninger. De tar dårlige beslutninger fordi de har kjøpt seg velgere gjennom velferdsgoder, sier Hustad.

Les et redigert utdrag av bokas første kapittel her.

Over halvparten lever på statens regning

- Halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder får støtte fra staten, og enda mer når man ser på journalister og andre grupper som blir subsidiert, sier Hustad.

favel norge
favel norge

«Vi kan ta et kjapt regnestykke. 1. januar 2011 var det 3 millioner mennesker mellom 20 og 66 år i Norge. Litt over 75 prosent av disse er registrert som sysselsatte, riktig nok er rundt 7 prosent av disse til enhver tid sykmeldte, men det ignorerer vi her. Det vil si at den aktive arbeidsstyrken i Norge er på vel 2,3 millioner. Av disse arbeider omtrent 800 000 i offentlig sektor. Da har vi igjen 1,5 millioner i privat sektor. På toppen kommer de som er trygdede i arbeidsfør alder. Med andre ord: Omtrent halvparten av dem som er i arbeidsfør alder her til lands, blir understøttet direkte av det offentlige.

Men som vi vet, det stopper ikke her. Bøndene blir subsidiert, den kraftkrevende industrien blir subsidiert, rederne og sjøfolkene blir subsidiert, folk i distriktene blir subsidiert, slike som meg blir subsidiert, både når jeg skriver bøker og når jeg skriver artikler, listen kan gjøres nær uendelig. En klar majoritet av dem som er i arbeidsfør alder er altså avhengig av staten.»

Enorme summer brukes på dem som ikke jobber

Hustad mener situasjonen Norge nå er i er helt prekær.

«Ingen land i verden bruker så mye av den samlede verdiskapingen på overføringer til folk i arbeidsfør alder, ingen land i verden har en så stor del av befolkningen på en eller annen diagnose. Norge benyttet 5 prosent av BNP til uføretrygd, attføring, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Men bare 0,2 prosent gikk til arbeidsledige, 4,8 prosent av OECDs reelt sett høyeste BNP per innbygger, gikk til folk som sier – reelt eller ikke reelt – at de har en eller annen lidelse», skriver Hustad i sin bok.

Ifølge Hustad skaper dette en farlig utvikling.

«(...) stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å arbeide. I 1950 var vi 3,2 millioner mennesker i Norge. I 2010 var vi nesten fem -millioner. De siste 30 årene har vi i tillegg hatt en marsj av kvinner inn i arbeidslivet, særlig i omsorgsyrkene. På toppen kommer en stor innvandring som særlig skjøt fart etter at Øst-Europa kom med i EU. Det samlede antall timer et stadig økende antall nordmenn arbeider per år har likevel knapt gått opp siden 1950, da vi altså var knapt 2 millioner færre enn nå.

Først i 2004, etter åpningen for unge polakker, passerte vi permanent like mange timer arbeidet som i 1950.

La meg bare få gjenta dette: I over femti år arbeidet vi mindre enn de vel tre millioner menneskene som bodde i Norge i 1950. Denne boken har et enkelt budskap: Stadig flere mennesker kan ikke fortsette å arbeide stadig mindre.»

Les et redigert utdrag av bokas første kapittel her.

- Må kutte i trygder

Hustad forteller til Nettavisen NA24 at han bare ser én vei ut fra dagens situasjon.

- Det jeg håper kommer til å skje er at det kommer kutt i budsjetter og at en kommer med reformer. Det gjør nok ikke politikerne, og det vil føre til en økonomisk krise, og det betyr høyere arbeidsledighet. Da havner mange igjen varig ute av arbeidsmarkedet. Alternativet er å gjøre noe med situasjonen nå, men på kort sikt ser jeg ikke mange lyspunkter, sier forfatteren.

- Smellen kommer enten gjennom lavere oljeproduksjon eller gjennom lavere oljepris.

Gerhard Schröder satte landets beste foran egen politiske fremtid, mener Jon HUstad.
Gerhard Schröder satte landets beste foran egen politiske fremtid, mener Jon HUstad.
Ny jobb til tidligere kansler.

Ifølge Hustad er problemet i Norge at vi har politikere som ikke tør å gjøre noe med de store problemstillingene.

- Det vi skulle hatt var politikere som tenkte på landet fremfor sin egen regjering. Gerhard Schröder gjennomførte i 2003 store endringer i Tyskland med betydelig kutt. Det ble han ikke populær av, og han ble ikke gjenvalgt, men Tyskland er i dag et av de rikeste landene i Europa, sier Hustad.

Les et redigert utdrag av bokas første kapittel her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere