NA24.no

- Viser jeg ansiktet mitt kan familien min få unngjelde

Denne mannen ble utnyttet som fremmedarbeider. Selv om han ikke lenger jobber for dem er han fortsatt redd for om det kan skje noe, dersom han blir identifisert.
Denne mannen ble utnyttet som fremmedarbeider. Selv om han ikke lenger jobber for dem er han fortsatt redd for om det kan skje noe, dersom han blir identifisert. Foto: Ole Eikeland (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Alt over 10 euro og feriepengene måtte vi betale tilbake, hvis ikke, mistet vi jobben.

Nettavisen avslørte mandag hvordan fremmedarbeidere som bygger veier i Norge blir utnyttet.

- Vi fikk blant annet en erklæring fra en ansatt hos en av våre underentreprenører som viste at de hadde en underliggende avtale som ga 8 euro i timen (rundt 70 kroner, red. anm.), mens tariffen er 171 kroner. Selskapet er ikke lenger leverandør til Skanska, sa konserndirektør Steinar Myhre til Nettavisen.

LES HER: - Slik soper mafia inn norske veimilliarder

Nettavisen har over lang tid snakket med en rekke kilder,  men frykt for represalier gjør at ingen tør å stå frem med navn og bilde.

Dette gjelder også personer som ikke lenger jobber i disse selskapene. En av disse er «Janus».

Tidligere jobbet han i en av de østeuropeiske underleverandørene til det norske markedet. Nå jobber han imidlertid direkte for en av de nordiske aktørene på et av de store infrastrukturutbyggingene.

- Tjener mindre på narkotika
Han sier at han ikke frykter mafia, men at andre arbeidere kan miste jobben som følge av at han står frem. Det kan medføre fysisk avstraffelse, ikke bare mot ham, men også hans familie.

- Den østeuropeiske mafiaen tjener mer på å leie ut arbeidskraft, enn narkotika. Vest- og Nord-Europa flommer over av arbeidere fra øst. Trolig jobber så mange som 500.000 arbeidere i vest, og hvis mafiaen tjener 35 til 40 kroner timen per arbeider, så snakker vi om mange millioner kroner, hver dag, sier en sentral aktør i det norske entreprenørmarkedet, til Nettavisen.

Han er redd for å stå frem, med tanke på hvilke konsekvenser det kan få fra involverte parter. Han kan imidlertid fortelle om en brutal virkelighet som østeuropeiske arbeidere i Norge lever under, daglig.

«Er du kåt, gå til et bordell. Er du kristen, gi penger til Gud. Er du spillegal, spill på hester, men vil du til Norge og jobbe igjen, så gir du pengene til agenten din!»

- En av arbeiderne fortalte meg en gang, at hans agent hadde fortalt ham: «Er du kåt, gå til et bordell. Er du kristen, gi penger til Gud. Er du spillegal, spill på hester, men vil du til Norge og jobbe igjen, så gir du pengene til agenten din!»

Det er ikke småtteri som arbeiderne må gi heller.

Slik gjøres det
De ansatte får norske betingelser når de jobber i Norge, og selskapene både betaler og rapporterer inn alt korrekt.

Men når de ansatte returnerer til hjemlandet i sine pauseperioder, begynner den lukrative triksingen.

De ulike selskapene har etter hva Nettavisen erfarer følgende måter de melker de ansatte på:

  • De sendes i minibanker for å ta ut betydelige beløp som gis tilbake
  • Feriepengene blir gitt til selskapene
  • De jobber gratis for selskapene i hjemlandet i pauseperioden
  • De blir tildelt kummerlig bosted, men blir påført losjikostnader langt høyere enn markedspris
  • Må betale ekstremt mye i reisekostnader til Norge


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Her er brev fra en annen fremmedarbeider, som fikk deler av sin lønn inndratt.


- Flere av mine kolleger fikk muntlige avtaler at de skulle tjene netto 10 euro i timen. Alt over, måtte de gi tilbake. Det gjaldt også alle feriepengene, sier «Janus» til Nettavisen.

- Gjorde ikke arbeideren det, mistet han jobben.

Fakta: 30 milliarder i lønn

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Anleggsmarkedet for nyinvesteringer i 2015 er på cirka 65 milliarder, og til neste år forventes dette å vokse til cirka 80 milliarder kroner. Fra vei er andelen av dette på cirka 30 milliarder i år og 36 milliarder neste år.

Nyinvesteringer i jernbane er på cirka åtte milliarder i år, og har hatt en årlig vekst på ti prosent de siste fem årene og forventes å øke videre.

Frem mot 2020 forventes nyinvesteringene i anlegg totalt til å ligge mellom 100 og 125 milliarder kroner.

Vel 60 prosent av totalen er entreprenørkost, og av dette igjen er 40 prosent lønnskostnader.

Med andre ord er det cirka 30 milliarder kroner som er ventet å gå til lønn i nyinvesteringer de fem neste årene.

Frykter represalier
Han forteller om en hverdag som er langt fra den virkelighet norske politikere og andre skulle tro at man finner i Norge.

Fremmedarbeiderne bor kummerlig til blodpris og må betale tilbake mye av lønnen til sine agenter og/eller arbeidsgivere.

- Jeg var ikke redd for selskapet, men jeg var redd hva andre arbeidere vil gjøre. At jeg sier dette, vil gjøre at de blir forbanna og redde for jobbene sine. De kunne gi meg skylden hvis de mistet jobben, sier Janus.

- Eierne bak selskapet vil legge det ned hvis de får problemer. Alle vil miste jobben. Eierne starter så bare opp et nytt selskap, men da er det ikke sikkert at de samme arbeiderne får jobbene tilbake, fortsetter han.

Plukker arbeidsledige
Janus presiserer at han ikke jobbet for lokal mafia, men at selskapet han jobbet for, brukte mange ufaglærte arbeidere.

- De bruker folk som har problemer med å få jobb. Hjemme har man 23 prosent arbeidsledighet, så det er ikke noe problem å få tak i personer.

Han opplyser at gjennomsnittslønnen innen hans bransje i hans hjemland, er på rundt 500 euro i måneden.

- Lønnen de får i Norge, er tre ganger mer enn snittet, selv etter at de har betalt agenten eller selskapet. Vil du beholde lønnen for deg selv og din familie, så må du gjøre dette, sier Janus.

- En avtale er en avtale
En typisk østeuropeisk arbeider tjener brutto rundt 25.500 kroner i måneden, hvis han jobber 150 timer til 170 kroner timen. Men en skatteprosent på 30 prosent, gir det en nettolønn på 17.850.

- Han har imidlertid en muntlig avtale med selskapet om at han bare skal tjene 10 euro timen, noe som gir rundt 12.500 kroner i måneden. Mellomlegget på 5.000 kroner må han betale til enten agenten eller selskapet, sier Janus,

- I tillegg må alt, eller det meste av feriepengene, også gis til de samme personene, sier han videre.

- I praksis skjer tilbakebetalingene under fire øyne. Den ansatte tar fysisk ut penger og gir dem til agenten eller selskapet, sier Janus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flere av de nye veistrekningene i Norge har blitt laget ved hjelp av fremmedarbeidere.


Vanligvis jobber en østeuropeisk arbeider 8 uker i Norge, før han er hjemme i to til tre uker.

- Betalingen skjer når arbeiderne er tilbake i sitt hjemland.

Janus opplyser at han selv kun har betalt tilbake lønn en gang.

- Det var mye penger, rundt 14.000 kroner. Det hadde jeg avtalt før jeg reiste, og en avtale, er en avtale. Jeg holder alltid avtaler.

Men Janus er faglært, og for dem er det mye lettere.

Du har ikke noe annet valg. Du må bo der. Men i forhold til Tyskland, hvor jeg også jobbet for samme firma, så er Norge luksus. I Tyskland måtte tre personer dele et lite rom

- Det er mangelvare av faglærte personer, så selskapene er avhengig av dem. Derfor er det de ufaglærte som har det verst. Med den høye arbeidsledigheten som fins i Øst-Europa, er det et utømmelig antall personer å ta av.

- Tør ikke står frem
Han opplyser også at arbeiderne må leie brakker eller små rom til blodpris. 13 til 15 kvadratmeter rom går for opptil 7.000 kroner måneden, som trekkes rett av arbeidernes lønn.

- Du har ikke noe annet valg. Du må bo der. Men i forhold til Tyskland, hvor jeg også jobbet for samme firma, så er Norge luksus. I Tyskland måtte tre personer dele et lite rom, sier Janus.

Det er imidlertid veldig vanskelig å bevise at noe galt foregår. Selskapene er flinke på formaliteter.

- De har alle papirene i orden. Den eneste måten at disse selskapene skal bli tatt, er at noen arbeidere står frem og forteller hvordan det fungerer. Men ingen tør å gjøre det med fullt navn, sier Janus.

- Slik opererer de fleste utenlandske underentreprenørene. Det er mulig, og vil fortsette, fordi de ansatte tjener opptil tre ganger så mye som de ville gjort i hjemlandet sitt, sier Janus.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere