NA24.no

– Glem Iran

Foto: ALIREZA SOTAKBAR (AFP)
Amerikanerne bekymrer seg mer for hva som skjer i nabolandene.

I oljemarkedet har det lenge vært bekymringer knyttet til den politiske uroen i Midtøsten. De oljeproduserende landene i dette området er en viktig leverandør til USA som er verdens største importør av olje.

NA24 iMarkedet – siste fra finansmarkedene

USA og Saudi-Arabia har lange tradisjoner og gode forbindelser når det gjelder oljeleveranser, men situasjonen rundt den mektige oljenasjonen Iran er en annen historie.

Harde fronter
Iran og USA står steilt imot hverandre, og Irans atomprogram har provosert den vestlige verden. Det har opp gjennom årene gitt kraftige sanksjoner og handelsboikott av Iran. Iran har da trukket frem oljevåpenet og truet med å stenge igjen kranene slik at oljeavhengige USA blir rammet av høye oljepriser.

Den pågående uroen rundt presidentvalget i Iran har gjort at søkelyset igjen er rettet mot det oljeeksporterende landet. I tillegg utgjør Nord-Korea en politisk risiko siden de hevder å ha bygget opp et rakettforsvar med atomvåpen.

Den geopolitiske uroen i Iran og Nord-Korea har ikke hindret at oljeprisen har falt til under 70 dollar per fat, det får ekspertene til å tvile på hvilken innvirkning disse landene vil få på oljeprisen i fremtiden.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

Økonomi i fatle
Fortsatt er det utviklingen i realøkonomien som vies størst oppmerksomhet i oljemarkedet. Den økonomiske nedturen som har rammet USA og resten av verden har gitt en svekket etterspørsel etter olje. Tidligere har skyhøye oljepriser skapt bekymringer for hva som vil skje med økonomien.

Redaktør Stephen Schork i The Schork Report mener amerikanerne bør vende blikket til både nord og sør når det gjelder trusselen om en skyhøy oljepris. Det kommer frem i et intervju med Tech Ticker.

Schork sier at traderne i oljemarkedet allerede har priset inn faren for forsyningsbrudd fra Iran, og at oljeprisen nå teknisk ser svekket ut. Faren er hva som skjer i nabolandene Canada og Mexico.

Skeptisk til canadisk olje
Canada er den største eksportøren av olje til USA, og i hovedsak dreier denne oljen seg om oljesand. Utvinning av olje fra disse reservatene medfører store miljøødeleggelser, og har skapt krasse reaksjoner fra miljøforkjempere.

President Barack Obama og hans administrasjon har også kritisert den lite klimavennlige oljeutvinningen i Canada, og det har vært spekulert i om Obama-administrasjonen vil øke skattene på oljen fra Canada.

- Det vil medføre et løft i prisene, sier Stephen Schork til Tech Ticker.

Rekordpris
I fjor sommer steg råoljeprisene til rekordhøye nivåer. Prisene var nær ved å nå 150 dollar per fat. Da finanskrisen for alvor slo inn sensommeren og høsten 2008 stupte oljeprisen. Mot tampen av året falt prisene på olje til under 40 dollar per fat, men har de siste månedene nesten doblet seg.

Det er ikke bare Canada som utgjør en fare for skyhøye priser.

Situasjonen i Mexico bekymrer også redaktøren i The Schork Report. Nabolandet i sør har vært preget av en oppskalering av konflikten mellom narkokartellene og i tillegg er landet rammet av en ustabil politisk hverdag. Mexico har i likhet med de største produsentene i verden flere modne felt med fallende produksjonsutsikter, og uroen i innlandet kan føre til at nødvendig investeringer ikke blir gjennomført siden risikoen blir for høy.

- Hvis ikke USA vier disse risikofaktorene større oppmerksomhet, vil investeringen tørke ut og gjøre at amerikanerne må betale mer ved bensinpumpene, advarer Schork.

Tror på økte avgifter
I det langsiktige bildet er det fokus på mulig økte kostnader for canadiske oljesand. Det bekrefter oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DnB Nor Markets overfor NA24.

- Slik jeg har skjønt det så vurderer myndighetene i Canada å legge på CO2-kostnader direkte på produsentene. Det er bullish for den langsiktige oljeprisen, sier Kjus og viser til at disse økte kostnadene vil kreve en høyere oljeprisforutsetning for at selskapene skal gi grønt lys til investeringer.

Analytikeren viser til at markedet har priset inn økte CO2-avgifter, men disse kan vise seg å vise seg å være for små.

Problemer i Mexico
Når det gjelder Mexico er hovedproblemet den fallende produksjonsraten til flere av feltene og dermed tilbudssiden.

- Produksjonen fra Cantarell-feltet har vært fallende i flere år. Feltet produserte 2,4 millioner fat per dag i 2004, men produksjonen har falt til 700.000 fat nå, sier Kjus.

Den politiske urolige situasjonen og problemene innenlands i Mexico spiller foreløpig ikke så stor rolle på investeringsviljen i landet. Dette fordi de store private oljeselskapene ikke har fått slippe til.

Han forteller at Mexico ikke har åpnet opp for de store oljeselskapene. Det er derimot Mexicos nasjonale oljeselskap PEMEX som styrer alt. Problemet er at PEMEX har blitt sulteforet på penger av de meksikanske myndighetene som heller har villet bruke mer penger på sosiale budsjettposter enn store oljeinvesteringer. Dermed har det blitt underinvesteringer i meksikansk oljesektor og da følger økt vanninnhold i modne felter og dermed fallende produksjon.

- Hadde de gjort som Norge og skattlagt produksjonen, men likevel sluppet til mange agenter så kunne situasjonen vært litt annerledes. Det er litt sent nå. Hvis de skulle slippe til så kan nok enkelte finne det risikabelt å gå inn der, sier Kjus.

Ikke avskriv Iran og Irak
Likevel mener analytikeren i DnB Nor Markets at det ikke er fornuftig å avskrive situasjonen i Iran og Irak. Han mener at risikoen er høy i begge landene.

Når det gjelder Iran så bør en eventuell innskrenkning på tilbudssiden i år kunne takles i markedet.

- Reservekapasiteten er nå så høy at hvis Irans produksjon skulle bli borte så bør det være nok tilgjengelig kapasitet til å dekke opp i en måned eller to, sier Kjus. Han sier at de høye oljelagrene som vi nå har vil være første buffer og at produksjon i Saudi-Arabia, UAE (Forente arabiske emirater) og Kuwait i løpet av tre måneder kan økes betydelig.

Han er langt mer bekymret for Irak. Situasjonen kan bli forverret når USA nå trekker seg ut av de store byene. Tilbaketrekkingen er ifølge Kjus varslet fra 30. juni i år og det er ikke bra for sikkerhetssituasjonen i Irak.

- Mange er redd for hva som kan skje når USA trekker seg ut, sier Kjus.

Tidligere har man sett hvor viktig amerikansk tilstedeværelse har vært. Særlig da amerikanerne økte vaktholdet og styrkene i det herjede landet. Det førte til at sabotasjeangrepene og dødsfallene falt. Nå kan situasjonen bli en annen.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere