NA24.no

Regjeringen forsvarer ulvejakta i retten


Advokatene Carl Philip F. Fleischer (t.h) og Eva Herstad representerer WWF i søksmålet mot staten om ulveforvaltningen. WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell (t.v.) var til stede da saken åpnet i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Advokatene Carl Philip F. Fleischer (t.h) og Eva Herstad representerer WWF i søksmålet mot staten om ulveforvaltningen. WWFs generalsekretær Bård Vegar Solhjell (t.v.) var til stede da saken åpnet i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: ( NTB scanpix )
Sist oppdatert:
Ulvebestanden har vokst såpass at den tåler jakt, konstaterer regjeringens advokat Elisabeth Stenwig. WWF minner om at dyret fortsatt er kritisk truet.

– Ulven har vært og skal være underlagt et sterkt vern, men den norsk-svenske ulvebestanden er nå så stor at den kan forvaltes på linje med andre rovdyrarter, sa Stenwig under første dag av rettssaken om ulvepolitikken.

Oslo tingrett skal ta stilling til Verdens Naturfond WWFs anklage om at regjeringen har brutt Grunnlovens miljøparagraf, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om truede arter ved å tillate så omfattende jakt.

28 ulv er skutt i vinter, av en kvote på totalt 45. De to flokkene Julussa og Osdalen, som delvis levde i ulvesonen, er borte. Også en innvandret ulv som kunne tilført den innavlsbefengte sørskandinaviske bestanden friske gener, er skutt. Etter vinterens jakt er det anslagsvis 45 helnorske dyr igjen.

– Når man reduserer en kritisk truet art så kraftig, er det utenfor det som er et rimelig uttak. Derfor har saken havnet i retten, sier WWFs generalsekretær og tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til NTB.

WWFs advokat Carl Philip F. Fleischer mener klima- og miljødepartementets vedtak om lisensjakt høsten 2017 var så dramatisk at man ikke så noe annet alternativ enn å gå til domstolen. I sitt åpningsinnlegg etterlyste han spesielt en avklaring av hva som skal til før man kan si at bestandens overlevelse er truet.

Todelt politikk

– Det er ingen tvil om at ulven er truet, det er jo årsaken til at man har særskilte tiltak for å ivareta bestanden. Spørsmålet er hvordan man skal forvalte den på best mulig måte for å nå begge målsettingene som den todelte politikken går ut på, sier regjeringens advokat Stenwig til NTB.

Den todelte politikken handler om at man både skal ta hensyn til ulvebestanden og samtidig ivareta utmarksnæringene og andre distriktshensyn. Det skjer gjennom å ha soner hvor rovdyr skal ha forrang, mens i andre områder skal hensynet til beitenæringen settes først.

Klima- og miljødepartementet mener vilkårene i loven for å tillate jakt er oppfylt. Bestanden er så stor at den tåler jakt for å hindre skader på beitedyr og av hensyn til andre distriktsinteresser, konstaterer Stenwig.

Vesentlige interesser?

Vinterens jakt var spesiell fordi regjeringen for første gang tok i bruk en annen bestemmelse for å tillate felling enn målet om å forebygge skade. De to flokkene Julussa og Osdalen ble skutt av hensyn til «offentlige interesser av vesentlig betydning».

WWF mener dette er blitt en sekkebetegnelse på en rekke hensyn som i seg selv ikke gir god nok grunn til å tillate felling. Regjeringen har framholdt at det viktige hensynet er å opprettholde sonepolitikken. Det tilsier at det i liten grad skal være ulv utenfor ulvesonen.

De to flokkene holdt delvis til innenfor ulvesonen. Tre av de 19 dyrene ble skutt inne i sonen, innenfor jaktkartet departementet hadde tegnet. Etter det NTB forstår, ga lovavdelingen i Justisdepartementet en vurdering av bruken av denne delen av naturmangfoldslovens paragraf 18 før departementet fattet sitt vedtak.

Internasjonal betydning

WWF mener rettssaken, som varer til fredag, har betydning utenfor Norges grenser.

– Norge er et land som markedsfører seg som foregangsland blant annet på miljøvern. Det Norge gjør, vil skape presedens internasjonalt og i Europa, sa advokat Fleischer i sitt åpningsinnlegg.

Norge er forpliktet av Bernkonvensjonen om truede arter til å sikre at ulven overlever i Norge, påpeker han. Konvensjonen har riktignok unntaksbestemmelser for å ta vare på andre interesser, som er bakt inn i naturmangfoldloven, men Fleischer mener Norge har lagt seg på en «ekstrem tolkning».

Dersom alle andre land hadde lagt seg på Norges linje og holdt artene nede på et kritisk truet nivå, ville man ikke oppnå konvensjonens formål, konstaterer han.

(©NTB)

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere