NA24.no

10 bransjer som forsvinner

Foto: skjermdump
Sist oppdatert:
Si farvel til Posten, Gyldendal, TVNorge, Platekompaniet og VG.

Det er vanskelig å spå. Spesielt om fremtiden. Vi har likevel tatt fram den magiske glasskulen og kikket på forretningsmodellene som begynner å slite. Det er lov å være uenig. Debattfeltet er under saken.

Når bransjene blir borte? Vel, de aller fleste vil gjennomgå en forandring til noe annet. Andre vil forsvinne helt. Om fem år. Om ti år. Alt kommer an på forbrukeren. Altså deg.

1. Bokforlag

Den 26 år gamle forfatteren Amanda Hocking er et eksempel på fremtidens forfattere og publisering av deres bøker. Hun har ingen avtale med noe forlag, og publiserer sine bøker direkte på Amazons Kindle-butikk. Hver eneste måned selger hun rundt 100 000 bøker, og beholder 70 prosent av alt salget selv. Til sammenligning: En forfatter hos et forlag kan få mellom 10 og 20 prosent av bøkenes pris.

Forlagene vil sikkert argumentere med at man mister deres ekspertise, distribusjon og markedsføringskraft - vel, ekspertise kan kjøpes og distribusjonen trenger man ikke ved digitale bøker. Markedsføringen gjorde Amanda Hocking gjennom sin egen blogg hvor hun hadde en god del tusen lesere, og slapp dermed å måtte betale for den også - direkte eller indirekte. Cover kan designes enkelt selv, eller av billigere ekspertise enn fast ansatte designere - og en liten ting: Salg utenlands er automatisk.

Selvfølgelig er det en liten stund før alle bøker er digitale (om de i det hele tatt blir det), men siden Amazon også lar forfattere selge sine trykkede bøker som man publiserer selv (slik Roy Kvatningen fra Nettavisen gjorde med sin poker-bok) så er vel spørsmålet om det er penger nok i å trykke opp nye utgaver av de fire store?

Bokforlagene i Norge er også desperate i å ikke akseptere hvordan den digitale verdenen faktisk nå ser ut og vil lage sine egne greier. De burde muligens tatt en prat med platebransjen. I samme slengen tar for øvrig forlagene med seg mesteparten av bokhandlerne, som i Norge i stor grad også er eid av forlagene.

2. Plate/filmbutikk

Salget av fysisk produserte utgaver av musikkdistribusjonsenheter (noe enklere: CD-plater) og film (Blu-Ray/DVD) stuper. Ikke overraskende siden det er liten vits i å fylle opp stua, kjelleren og låven med enheter som etter en stund blir ødelagt når man kan kjøpe digitale utgaver som kan lastes ned på nytt om man sletter dem.

Wimp, Itunes, Spotify (og, selvfølgelig, piratvirksomhet) har skrevet under på dødsdommen til de fysiske plate-og filmbutikkene. Når den blir effektuert er foreløpig usikkert, men det er ikke rart at både Platekompaniet og CDON satser hardt på digitale varer. Den målgruppen som faktisk kjøper mange CD-plater dør sakte, men sikkert sammen med printavisleserne.

Apropos, bransjen for film har klart seg - og foreløpig er også musikkbransjen der også. Sannsynligheten for at en av dem forsvinner slik du kjenner den er der. Det er den hvor det er lavest investering per produkt.

PS! Når det gjelder videobutikker, hvor du leier filmer, så... ja, du skjønner tegninga.

3. Posten

Posten overlever i dag av fire grunner: Distribusjon av reklame i postkassa di, regninger, utsendelse av pakker (som du som oftest må hente innenfor en åpningstid) og aviser/magasiner. For å begynne med det siste dør dette sammen med nummer 7 og 10 på denne listen. Reklame i postkassa vil du ikke ha, og effekten er visstnok på vei nedover og nedover (for de som kjøper reklamen). Regninger blir digitale. Enklere for både de som sender ut og som mottar. Pakker vil vi fortsatt motta, men det hadde selvfølgelig vært mye enklere om de alltid kom på døra. Akkurat der møter Posten noen internasjonale giganter i døra: DHL og UPS for å nevne to.

At Posten er pålagt å distribuere seks dager i uken, og må ha overskudd (hilsen eierne til Posten: Oss) - hjelper ikke på. Selvfølgelig kan Posten overleve ved å gjøre om hele forretningsmodellen sin, noe man selvfølgelig jobber med. Likevel: Posten slik du vanligvis kjenner den begynner å ligne litt på Ponni-ekspressen. Den holdt heller ikke i lengden.

OK, Posten har lansert digipost. Postkassen din på nett. Javel?

4. Tobakksprodusentene

Ha-ha'kke du fatta pointet, Knut: Røyking er ut?

5. TV-stasjoner

Du har sikkert hørt at stadig flere ser på TV. Sannheten er muligens en sannhet nå, men den 15.juni 2011 publiserte Nielsen en undersøkelse i USA som bekreftet det alle trodde: Mennesker (dvs. de unge, de som tar over verden) som ser video på nett ser mindre TV.

Det faktum at tv-stasjoner skal bestemme når man skal se det man skal se med reklame mellom er lett å velge bort hvis man kan velge hva man ønsker uten reklame. I Norge har vi foreløpig noen få digitale tv-produkter som fungerer som juling (eksempelvis TV 2 Sumo). Når Apple begynner å bry seg om det norske markedet får du sikkert også her nedlasting av tv-serier for å se når du måtte ønske (inntil videre kan du lage en amerikansk iTunes-konto og kjøpe gavekort på ebay).

Valgfrihet slår som oftest tvang. Og, ja, det er heller ikke rart at de amerikanske tv-stasjonene vurderer salg av serier direkte til forbrukeren inn i produksjonskostnadene (og ikke bare inntektene fra å sende programmet med reklame).

6. Gule sider/telefonkatalog

Den trykte utgaven er relativt død allerede. Onlineutgaven er der inntil videre. Snart kan du like gjerne søke på Google, få kart, adresse og telefon-nummer. Da er det liten vits i å besøke en annen søkemotor enn den du vanligvis besøker. Dine venners telefon-nummer får du på Facebook og - i tillegg - skal du ha rørlegger bruker du anbudstjenester eller anbefalingstjenester.

7. Magasinforlag

Det har aldri vært flere mennesker i verden som har lest det som tradisjonelt har vært magasinstoff. Problemet er at det er stadig færre som leser det gjennom den kanalen hvor man tidligere fikk det: Trykkede utgaver på glanset papir.

Nå vil mange magasinforlag hevde at de tjener gode penger på det de gjør i dag, noe de selvfølgelig også gjør, men problemet er konkurrentene: Når landegrensene rives ned og folk blir stadig mer glade i å lese på et språk som ikke er sitt eget (les engelsk) blir det ikke Aller og Hjemmet som konkurrerer her til lands. Plutselig konkurerer man med internasjonale giganter som distribuerer digitale utgaver til en mye lavere pris.

I tillegg har man blogger, nettmagasiner og det faktum at det finnes gode argumenter for at flere store norske aviser (se dog nummer 10) har relativt mye magasinstoff i seg. Magasinene kan selvfølgelig overleve, men ikke slik du kjenner dem i dag med store distribusjonsavdelinger og trykkede gamle saker.

8. Trykkerier

Se punkt 7 og 10, men tenk også på at det finnes trykkerier på flere nivåer: Trykkeriene som har trykket på t-skjorter (noe du gjør billigere og med mer kontroll selv), trykkeriene som har laget flyveblad (som du lager enklere hjemme/på egen arbeidsplass) og trykkeriene som lager årsrapporter (det er stor business som av en eller annen merkelig grunn fortsatt er digital).

9. Microsoft

Ok, denne listen er en liten salig blanding av norske og internasjonale bransjer. Microsoft er dog en stor arbeidsgiver i Norge, direkte og indirekte. Så, hvorfor skal Microsoft bli borte? Vel, Microsoft blir nok ikke borte. Til det har man for mye penger til å forsvinne helt (vel, historien viser at det ikke alltid er nok). Bakgrunnen er følgende: Operativsystemer slik vi kjenner det i dag (lokale, installert på en datamaskin) ser ut til å forsvinne, teksbehandling og regneark kan gjøres gratis på nett (Google) - eller med langt billigere programmer som gir mer enn nok funksjonalitet og - det faktum at alle Microsofts forsøk på å ta markedsandeler i andre digitale områder har ikke akkurat vært noen supersuksess (mobiler, musikkmaskiner etc).

Microsoft vil selvfølgelig være uenige i påstanden over, og får de inn sin egen Steve Jobs (som reddet Apple) så...

Og, hvorfor med på bransjer? Hvis Microsofts forretningsmodell med WIndows og Office forsvinner drar de med seg store deler av dagens PC-bransje.

10. Avishus

Avishusene slik man kjenner dem er under gigantiske forandringer. I Norge overlever de fleste av avisene (i antall) på pressestøtte (direkte og indirekte), noe vi - som gir den - i flertall synes er bra (ellers ville vi påvirket partiene som bestemmer hva som skjer slik at det ble fjernet). Problemet ligger ikke i det å produsere nyheter, eller at man produserer god journalistikk. Det vil bli minst like viktig i en verden som stadig blir mer åpen og fragmentert. Problemet ligger i at avishusene kommer med en enorm ballast som drar skipene sakte, men sikkert ned til bunnen av fjorden.

Trykkerier, gigantiske bygg, store organisasjoner for distribusjon og forretningsmodeller som forsvinner (en leser som leser papir-VG betaler penger for avisen, en leser som leser nett-VG betaler ikke penger). Legger du på toppen at store inntektskilder som kunngjøringer, rubrikkannonser og dets like også blir digitale er det ikke rart at avishusgiganten i Norge - Schibsted - er utrolig glad i sin digitale rubrikksatsing Finn.

Så kan man jo også argumentere med at de tradisjonelle nettavisene også er under press. Huffington Post, som er i ferd med å bli den store nettavisen i USA, er en samling blogger...

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere