10 ting som kjennetegner fattige barn i Norge

I 2017 bodde nærmere 106.000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I 2017 bodde nærmere 106.000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

Fredag la finansminister Siv Jensen fram stortingsmeldingen 'Muligheter for alle', der hun blant annet måtte konstatere at barnefattigdommen har økt de siste ti årene. Siden 2006 har 85 prosent av veksten i antall barn med vedvarende lavinntekt vært blant familier med innvandrerbakgrunn.

Når vi snakker om fattigdom i Norge, et land med svært høy levestandard, handler det stort sett ikke om overlevelse - mat, klær og bolig - men mer om muligheten til å delta på lik linje med resten av samfunnet. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier barn selv at det verste med å være fattig er at de ikke kan delta på det andre kan.

- Vi må slutte å spre pengene utover

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) finner at siden 2011 har andelen barn i lavinntektsfamilier økt hvert år, og at denne økningen er på 30.000 barn mellom 2011 og 2017. Gruppen innvandrerbarn i familier med langvarig lav inntekt økte fra 26.000 til 59.000 i samme periode.

- Vi må slutte å spre pengene utover til alle, og øremerke støtten til å treffe barn som lever i lavinntektsfamilier, argumenterer Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i sin spalte «Nett på sak» i forrige uke.

Men hvem er disse barna som lever i fattigdom i Norge? Hva kjennetegner dem? Under har Nettavisen.Økonomi listet opp ti punkter som kan gjøre oss litt klokere:

1. Barnefattigdom rammer oftere familier som står utenfor arbeidslivet: Barnefamilier med lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet og som tjener under folketrygdens minsteytelse, har høyest risiko for lavinntekt. 6 av 10 fattige barn bor i familier der foreldrene er utenfor arbeidslivet.

2. Lav utdanning betyr ofte lav inntekt: Når hovedforsørger har lav utdanning, opplever 6 av 10 barn lavinntekt. Personer med lav utdanning har heller ikke hatt den samme forbedringen i levekår som dem som har fullført videregående og høyere utdanning siden 2000-tallet, ifølge SSB. Familier med lav utdanning har derfor opplevd økende forskjeller.

3. Barn med alenemor sliter: Barn med enslige forsørgere, særlig kvinner, har større risiko for å vokse opp fattige. Det er fire ganger så stor sannsynlighet for at et barn som har vokst opp med skilte foreldre blir fattig, sammenliknet med barn som ikke har det. Statistisk sett er samlivsbrudd en vei inn i fattigdom.

4. Barn med innvandrerbakgrunn: Barnefattigdom gjelder særlig dem med innvandrerbakgrunn. Fattigdommen i seg selv kan gjøre det vanskeligere å bli integrert. Barn som fra før har utfordringer knyttet til språk og sosiale normer kan bli utestengt fra sosiale arenaer når pengene ikke strekker til, noe som kan forsterke utfordringene. Siden 2006 har 85 prosent av veksten i antall barn med vedvarende lavinntekt vært blant familier med innvandrerbakgrunn, skriver regjeringen i stortingsmeldingen ‘Muligheter for alle’ fredag.

5. Fattige barn deltar mindre: Barn i familier med lav inntekt deltar mindre i organiserte aktiviteter enn andre barn. En Nova-undersøkelse fra 2016 peker på muligheten til å utvikle ferdigheter og lære av voksne ressurspersoner og andre barn blir begrenset. I utvidet forstand er det en kobling mellom deltakelse i organisasjoner og identitetsutvikling og demokratiforståelse, mener forskerne.

Ensomme, trives dårlig på skolen, flytter ofte

6. De er mer ensomme: Ensomhet og utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom. Stadig flere barn opplever seg utestengt som følge av dårlig økonomi. Ungdom fra familier med lav inntekt mangler i større grad enn andre fortrolige venner og er mer utsatt for mobbing, ifølge en NOVA-undersøkelse.

7. Fattige barn trives mindre på skolen: De fleste barn trives på skolen. Men dem som ikke gjør det er ofte fra familier med lav inntekt. Av dem som ikke trives er andelen med lav sosioøkonomisk status dobbelt så stor som dem med høy sosioøkonomisk status.

8. Barn fra fattige familier må ofte flytte: Familier med lav inntekt flytter oftere enn andre. De bor ofte trangere og dårligere, og bor sjeldnere i hus eller leilighet som familien eier selv. Flytting fører til at barna må bytte skoler, få nye venner og få nye rutiner. Familiene i denne Fafo-studien forteller at barna savner de gamle vennene sine og at avbruddene i skolegangen kan føre til dårlige skoleprestasjoner.

9. Barn fra fattige familier sliter oftere psykisk: Unge med få ressurser hjemme sliter oftere med både fysiske og psykiske helseplager. Foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå påvirker flere forhold knyttet til barnas psykiske helse. Jo høyere utdanning og inntekt, jo lavere er skåren på psykiske plager.

10. De har større sannsynlighet for selv å bli fattige når de blir voksne: Til tross for at inntektsmobiliteten fra en generasjon og til neste har vært relativt høy i Norge sammenliknet med andre land, er det likevel slik at fattigdom går i arv. Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har også økt sannsynlighet for selv å ha lave husholdningsinntekter når de blir voksne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.