Gå til sidens hovedinnhold

- 100.000 asylsøkere vil koste 62 mrd. på tre år

Finansekspert Trym Riksen har regnet på utgiftene i alternativt scenario for asyltilstrømming

Tallknuserne i SSB har tidligere regnet på effekter av asyltilstrømmingen på norsk økonomi. Ved hjelp av statistikkbyråets makroøkonomiske modell «KVARTS» er det nå også regnet på alternative scenarier.

Skulle antallet øke vil naturligvis også kostnadene vokse, noe Trym Riksen, leder av aktivaallokering i Formuesforvaltning, illustrerer ved presentasjonen av regneøvelsen.

- Vi snakker her om mennesker i nød og på flukt. I utgangspunktet føles det vanskelig å bruke økonomens kjølige verktøy i møtet med mennesker som flykter fra elendighet. Likevel ville det ikke være rett å lukke følelsesbetonte problemstillinger fra analyse og debatt, sier han til Nettavisen.

100.000 vil koste 62 mrd. på tre år
Mens det i 2014 kom rundt 11.500 asylsøkere økte tallet kraftig i andre halvdel av 2015, slik at det i fjor ankom drøyt 31.000 asylsøkere.

Det gir på kort sikt økte kostnader og for antallet utover 11.000 personer har SSB beregnet merkostnaden til 6,4 milliarder 2016-kroner i 2016, stigende til henholdsvis rundt ni, 11 og 10 milliarder kroner de påfølgende tre årene. Det får i modellen også en positiv effekt på økonomisk vekst.

I et scenario med enda større tilstrømming blir kostnadene høyere. Ganske nøyaktig hvor mye har Riksen nå regnet ut.

Han har i det ene scenarioet tatt utgangspunkt i tidligere Høyre-statsråd Victor Normans utspill om at Norge kan ta imot 100.000 flyktninger, og forutsatt at de ankommer i løpet av 12 måneder.

På toppen av SSBs anslag kommer da utgifter i årene 2017 til 2019 på henholdsvis 18, 20 og 24 milliarder kroner. Altså en samlet ekstra utgift i løpet av tre år på 62 milliarder kroner.

Selv er ikke Riksen overrasket.

- Det er helt trivielle sammenhenger. Du «booster» BNP, og boligprisene, slik som de er modellert, vil heller stige enn falle. Offentlige utgifter og det offentlige underskuddet øker, fordi dette koster, sier han.

De økte kostnadene kan ifølge finanseksperten håndteres på kort sikt.

- Vi som nasjon har mer enn nok penger til å ta de kortsiktige utgiftene. De vil nesten ikke rokke ved oljefondet, sier han.

Men modellen gir ikke svar på hva som skjer etter 2019. Det hersker også usikkerhet om langsiktige konsekvenser av asyltilstrømmingen.

Gunnar Stavrum: Asylsøkere bør ut i arbeid så fort som det er mulig

- Langsiktige konsekvenser mye viktigere
Nettopp det som skjer på lengre sikt er avgjørende, påpeker Riksen.

- De langsiktige konsekvensene er mye viktigere. Det er der det interessante skjer. Hvordan utvikler produktiviteten til en asylsøker seg som har vært her i flere år. Hvis den etter hvert integrerte asylsøkeren passer best til lavproduktivt arbeid må også det med i regnestykket, mener Riksen.

Tall Nettavisen har innhentet viser at 31.145 asylsøkere kom til Norge i fjor - 519 fikk lov til å arbeide.

Riksen etterlyser svar på konsekvenser for produktivitet, altså målet på hvor mye produksjon man får ut en viss mengde innsats i økonomien. Et mål økonomene regner som avgjørende for økonomisk verdiskaping.

- Modellen viser at asylproblematikken er ekspansiv i budsjettsammenheng, men man klarer ikke å få svar på de virkelige interessante spørsmålene på lang sikt. Det vi må forstå bedre er hva som skjer med produktiviteten, når man får et betydelig innslag av ny befolkning. Hvilke konsekvenser har forskjellen i produktivitet mellom ny og gammel befolkning.