NA24.no

De vokter Norges oljeformue

Sist oppdatert:
Den dagen terrorister gjør anslag mot Norges oljerikdom, rykker disse gutta ut.

Klokken er seks om morgenen. Et supplyskip legger til ved en oljeplattform i Nordsjøen. Alle venter en hektisk periode med lasting og lossing av forsyninger og nødvendig utstyr som trengs på riggen.

NA24 - din næringslivsavis

Istedenfor blir riggen stormet av maskerte og bevæpnede menn. Terrorgruppen fremsetter krav og trusler om at Norge skal innstille olje- og gasseksporten til våre europeiske partnerland, hvis ikke sprenger de riggen.

Dette er bare et tenkt scenario, men det er i slike situasjoner at de som vokter Norges oljeformue blir kalt ut til tjeneste.

Toppsoldater
Soldatene fra Forsvarets spesialkommando (FSK), er topptrente vervede soldater. De stormer kaprede plattformer, fly, tog og busser. Til og med store passasjerbåter får fra tid til annen besøk av styrken når de skal ut å trene. De sprenger seg inn gjennom dører og vinduer, og trener på reelle gisselsituasjoner med skarp ammunisjon.

Dette er soldater som blir rekruttert fra Forsvarets ordinære styrker og spesialavdelinger. De som ønsker å bli spesialjegere må være fysisk og psykisk robuste, selvdisiplinerte, selvstendige og raskt i stand til å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskap.

Størrelse på styrken er ukjent, og forskjellige kilder nevner alt fra 40 til 100 soldater. Man vet imidlertid at soldatene tidligere ble rekruttert fra blant annet Hærens jegerkommando (HJK), som FSK er en integrert del av, og Marinejegerkommandoen (MJK).

Spesialopplæring

Soldatene får spesialopplæring i alt fra avansert våpenbruk til hvordan man skal frigjøre en plattform.

De som ønsker å bli spesialjegere får tilbud om kontrakt på sju år, med etterlønn som tilsvarer 3,5 månedslønn for hvert tjenesteår man fullfører. I aktiv tjeneste kan spesialjegerne regne med å tjene rundt 500.000 til 700.000 kroner avhengig av hvor lenge man har vært i avdelingen og hvilken stilling man har.

Styrken har vært benyttet i en rekke internasjonale konflikter de siste årene.

- Et mulig scenario
Veksten i norsk olje- og gassproduksjonen har gjort Norge til en av verdens ledende energieksportører. Redselen for terroranslag mot denne sårbare nøkkelindustrien har imidlertid vært et neddysset tema i en årrekke.

Flere sentrale europeiske nasjoner er nå mer avhengig av norsk petroleumseksport enn noensinne. Dette kan dra Norge inn i vanskelige konfliktsituasjoner, for eksempel ved at en terrorgruppe fremsetter krav og trusler om at Norge skal innstille olje- og gasseksporten til et av våre europeiske partnerland.

- Dette er helt klart et mulig scenario, og det ville vært helt uansvarlig av oss å ikke ta høyde for at slike ting kan skje, sier statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet til NA24.

Selv tror han det er liten sjanse for at noe slikt kan skje på norsk sokkel.

«Vår tids terrorisme er såpass medierettet og oppmerksomhetsrettet at de ville ha fått mer utbytte av et anslag andre steder en langt ute på sjøen.»

Statssekretær Espen Barth Eide

- Vår tids terrorisme er såpass medierettet og oppmerksomhetsrettet at de ville ha fått mer utbytte av et anslag andre steder en langt ute på sjøen, sier han.

Til tross for dette har bekymringen for et eventuelt anslag mot sokkelen vært en het potet siden Norge begynte å pumpe opp olje.

Kan bli terrormål
Tidligere PST-sjef Per Sefland, nå sysselmann på Svalbard, holdt blant annet et foredrag i Oslo militære samfund i 2002 hvor han skisserte baksiden av å være en strategisk oljeleverandør.

- Det at Norge er eksportør av olje og gass kan gjøre oss til et mål for dem som vil ramme Norge økonomisk, men kanskje langt viktigere, for dem som vil ramme mottakerne av norsk olje og gass. Vi er viktige fordi vi leverer en strategisk viktig råvare. Dette kan gjøre Norge til et terrormål selv om vi ikke direkte er part i en konflikt, sa han den gangen.

Dette er tanker som ble tenkt allerede på 1970-tallet. Selv om offentligheten først for åtte år siden fikk høre om avdelingen som skulle sikre og forsvare oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen.

Våren 1999 gikk Forsvaret offentlig ut og innrømmet at FSK eksisterte.

Den gangen ble det i Forsvarets Forum offentliggjort både bilder fra øvelser og et intervju med sjefen for styrken. Før den tid benektet Forsvaret stort sett alt mediene skrev om den hemmelige styrken.

Grønt lys
På 1970-tallet økte bekymringene for at terroranslag mot den vestlige verden kunne spre seg videre til lille Norge. På bakgrunn av dette ga regjeringen i 1975 grønt lys for at det skulle opprettes en aksjonsstyrke innen politiet, i dag bedre kjent som beredskapstroppen eller «Delta».

Samme år anbefalte Fiskeri- og sokkelutvalget at Forsvaret skulle bistå politiet ved et eventuelt angrep mot oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen.

I januar 1981 kom det endelige vedtaket fra regjeringen om at Forsvarets spesialkommando (FSK) skulle opprettes.

Avdelingen ble året etter underlagt Hærens jegerskole, som i dag heter Hærens jegerkommando. Allerede 1984 var avdelingen operativ.

Når det smeller
Det er først og fremst politiet som har hovedansvaret for anti-terrorberedskapen i Norge. Beredskapstroppen Delta er etatens spisse ende, og skal kunne settes inn i skarpe oppdrag over hele landet fra sin base ved Oslo politidistrikt.

For at Forsvarets spesialister skal settes inn, må det treffes en beslutning på politisk nivå. Både politisk ledelse i Justisdepartementet og i Forsvarsdepartementet må godkjenne utkommanderingen av FSK før de kan komme til unnsetning. Dersom beslutning treffes, får spesialstyrkene politimyndighet, og blir satt under kommando av politimesteren i det berørte politidistrikt.

FSKs rolle i en eventuell situasjon blir å hjelpe politiet dersom det er nærliggende fare for anslag av omfattende og særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser, og til avverging og bekjempelse av slike.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere