NA24.no

Ekspert skylder på sosiale medier:

129.000 har ikke betalt fjorårets ferie


NTNU-ekspert tror vi handler luksusvarer og reiser over evne fordi vi ser på sosiale medier at de vi vil sammenligne oss med har råd. ­llustrasjonsfoto: Når gjelden vokser.
NTNU-ekspert tror vi handler luksusvarer og reiser over evne fordi vi ser på sosiale medier at de vi vil sammenligne oss med har råd. ­llustrasjonsfoto: Når gjelden vokser.
Sist oppdatert:
Instituttleder Arve Pettersen fra NTNU Handelshøyskolen mener vi heller havner i luksusfellen fordi vi vil vise frem hva vi kjøper på sosiale medier.

­ Pengekrisen blant folk flest handler om mye mer enn manglende forståelse for økonomi og matematikk. Det handler like mye om psykologi og sosiologi, sier Arve Pettersen som er forsker og instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen til Adresseavisen (krever abonnement).

Sist uke holdt han lunsjforedrag i økonomibiblioteket ved handelshøyskolen med tittelen «Luksusfellen». Han er bekymret for at det har blitt helt vanlig å ha kredittkortlån eller forbrukslån, og han frykter det vil bli enda verre.

Sliter ennå med  å betale ferien fra i fjor

Ifølge Pettersen har 129.000 nordmenn ennå ikke betalt for fjorårets ferie. Han viser da trolig til en forbrukerundersøkelse utført av Sparebank 1 i 2017. Nevnte undersøkelse viste også at 49.000 nordmenn ikke visste om gjelden etter fjorårets ferie var nedbetalt.

I tillegg er det stadig flere nordmenn bruker mer enn de tjener. Blant annet har 80 prosent av oss ett eller flere kredittkort, og 20 prosent av disse har kredittkortgjeld. Gjennomsnittsgjelden på kredittkort er på 50 000 kroner.

Pettersen mener bestemt at sosiale medier har skyld i at kredittkortgjelden ble doblet fra 2016 til 2017.

Sosiale medier hovedsynderen

Han tror vi handler luksusvarer og reiser over evne fordi vi ser på sosiale medier at de vi vil sammenligne oss med har råd. ­

Arve Pettersen ved NTNU Handelshøyskolen ser en klar sammenheng mellom høy forbruksgjeld og sosiale medier.

- Sosiale settinger er svært viktige for adferden vår. Du mener du må ha noe fordi du tilhører en bestemt gruppe, men det nye er at nå har du hele tiden tilgang på hva din gruppe gjør. Du er stadig på Facebook, Instagram eller Snapchat, og der vises all pomp og prakt frem: Se hva jeg har kjøpt! Se hvor min familie er på ferie! Dette blir viktig symbolikk for den gruppen vi vil tilhøre, og det gir et ekstremt press på å være i den sosiale klassen vi ønsker. Alt er dessuten synlig, konsumet vårt har aldri før vært så gjennomsiktig. Dessverre kan det være svært kostbart å henge med, sier Pettersen til Adresseavisen.

Pettersen mener hovedløsningen må være en betydelig innstramming i reglene for hvem som kan få ta opp lån. Til tross for enkelte innstramminger i markedsføringen av forbrukslån, mener han det fortsatt fortsatt er altfor lett å få kredittkort eller ta opp forbrukslån.

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på iPhone her

Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på Android-telefon her

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere