20 år siden Tsjernobyl

20 år etter verdens største atomulykke humper fremdeles den samme typen reaktorer rundt i gamle Sovjet.

23.04.06 12:07

Den dag i dag strides ekspertene om hvor mange som egentlig døde av eksplosjonen i Tsjernobyl.

26. april 1986.
Under en rutinetest av den fjerde reaktoren på kjernekraftverket i Tsjernobyl gikk det galt. Testen kom ut av kontroll og arbeid med å hindre en ulykke mislyktes. Så smalt det. Den største kjernekraftulykken verden har sett var et faktum. Resten er dyster historie.

Sikkerhetsregler ble oversett, uranbrenselet i reaktoren smeltet seg gjennom beskyttelsen og reaktoren hadde ikke en betong- og stålsakrofag for å hindre radioaktivt avfall å lekke ut.

Fortsatt reaktorer i drift
Fysiker og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Morten Bremer Mærli, forteller at det fortsatt er reaktorer lik den i Tsjernobyl i bruk i det tidligere Sovjetunionen.

- Det spesielle ved den type reaktorer er at hvis det noe først går galt får man en kraftig økning i reaksjonen, i stedet for en nedgang, sier han til NA24.

Bremer Mærli legger til årsaken til den store spredningen var bruken av grafitt i prosessen.

- Det tok fyr i grafitten. Derfor fikk vi utslipp over en tidagersperiode. Det er unormalt og en ulykke i for eksempel svenske atomkraftverk ville ikke fått like store konsekvenser, forteller han.

Holdt tett i to dager
Taket ble blåst av, det begynte å brenne og avfallet ble spredd over et enormt område. Men sovjetrusserne holdt tett.

Det gikk en dag før befolkningen i området rundt kraftverket ble evakuert. De trodde de skulle tilbake etter et par dager, og tok bare med seg det mest nødvendige. Men de kom aldri tilbake og den dag i dag står Tsjernobyl igjen som en spøkelsesby, plyndret og forlatt. Totalt ble 150.000 innbyggere i områdene rundt ulykkesreaktoren evakuert.

Foto: Scanpix

Meldingene fra Sovjetunionen var kortfattede og Vesten rettet sterk kritikk mot supermakten, fordi man ikke ble varslet raskt nok til å ta øyeblikkelige forholdsregler.

Verst var den radioaktive spredningen i Ukraina, Hviterussland og Russland, men på grunn av værforholdene ble store deler av Vest-Europa også rammet. I Norge ble «becquerel» et moteord i 1986. Måleenheten for radioaktivt avfall kom på alles lepper.

Ekspertene strides om skadene
I dag, 20 år senere, strides ekspertene fortsatt om omfanget av ulykken. Noen hevder at kun drøye 60 dødsfall så langt kan relateres direkte til Tsjernobyl. Flesteparten av disse var blant de mer enn 1000 som risikerte livet for å delta i redningsaksjonen. Totalt var rundt 600.000 involvert i opprydningen i etterkant, ifølge en fersk FN-rapport. Den hevder de fleste av disse ikke ble utsatt for stråling utover det normale.

FN-rapporten anslo at rundt 4000 barn og unge fra Tsjernobyl-området, som ble utsatt for radioaktivt nedfall, har fått kreft i etterkant av ulykken, men kun 15 av dem skal ha dødd så langt.

Rapporten er utarbeidet av rundt 100 forskere på oppdrag fra åtte FN-organer, blant annet atomorganisasjonen IAEA, Hviterussland, Ukraina og Russland. Den anslår at rundt 4000 mennesker vil komme til å dø som en følge av ulykken i de kommende årene.

- Dreper fortsatt
Greenpeace hevder det er liten tvil om at Tsjernobyl fortsatt vil drepe tusener. De avviser kontant FNs vurderinger og fastslår at helseskadene etter katastrofen er grovt undervurdert. I en rapport miljøorganisasjonen slapp tidligere i april hevdet de at over 100.000 mennesker vil dø av langtidsskader etter de radioaktive utslippene og så mange som en kvart million tilfeller av kreft.

- IAEA opererer med statistikker som er langt lavere enn det som faktisk er tilfellet, ca. 4000 dødsfall av kreft. Å ufarliggjøre kjernekraft på denne måten er ikke bare en hån mot alle de titusener som er døde, og de som lider den dag i dag. Den fører også til at kjernekraft blir lettere å selge. I og med at det er IAEA sin jobb å promotere kjernekraft er det lett å forstå hvorfor de gjerne vil forholde seg til disse ”lave” tallene, hevder Greenpeace.

Organisasjonen forteller historien til en rekke ofre som er rammet av alvorlige krefttilfeller som en følge av ulykken, blant annet 15 år gamle Anya. Født i 1990, fire år etter ulykken ble hun likevel rammet av kreft fire år gammel. I dag er hun sengeliggende med hjernesvulst. Hun er bare ett av mange barn født etter ulykken, men som har fått livskvaliteten kraftig redusert på grunn av det radioaktive avfallet.

Foto: Scanpix

Norge ble også rammet av ulykken. Bare noen dager etter ulykken advarte Helsedirektoratet hyttefolk i Sør-Norge mot å bruke cisternevann. I Trondheim ble det målt ti ganger større radioaktivitet enn normalt ti dager etter ulykken og i juni ble det klart at Valdres, Trøndelag og Nordland fikk mest nedfall. Fortsatt får bønder rundt om i Norge beskjed om at de må drive med såkalt nedfôring av sau, for å få ned radioaktiviteten til et akseptabelt nivå før slakting.

Motstandere blir tilhengere
Bremer Mærli mener det er interessant at tidligere profilerte kjernekraftmotstandere nå har snudd. En av dem er James Lovelock, mannen bak den kjente Gaia-hypotesen. Han mener vi må overvinne det han anser som en irrasjonell frykt for atomkraft og vil bruke det som klimatiltak.

En annen miljøverner og tidligere kjernekraftmotstander som nå har latt seg omvende, er Patrick Moore, en av mennene bak Greenpeace. I en kronikk i Washington Post nylig, skrev han at han på 70-tallet så kjernekraft som et potensielt atomholocaust, men at han nå mener det er den eneste store, kostnadseffektive energikilden som kan redusere CO2-utslipp. Og i disse dager på en trygg måte.

NUPI-forskeren mener det særlig er én ting som er bekymringsfullt med kjernekraft; koblingen til våpenteknologi.

- Det som gjør meg aller mest betenkt med kjernekraft er slektskapet mellom kjernevåpen og kjernekraft. Jeg pleier å si at de er som fettere og kusiner. Det kan misbrukes. Debatten så langt har fokusert mest på ulykker og avfall og lite på våpen, men land som Iran har vist at det kan brukes som et mulig skalkeskjul for atomvåpen, avslutter han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.