NA24.no

- Frykter det kan gå helt galt

Foto: Håkon Høgetveit (NA24)
Sist oppdatert:
Industritopp sier kredittmarkedet må komme i gang innen fire uker. Ellers blir det riktig ille.

- Forutsetningen for at det ikke går helt galt i Norge, er at kredittmarkedene kommer i gang igjen, sier Trond Reinertsen til NA24.

NA24 – din næringslivsavis

- Frykter du det?

- Ja, det er jo klart det. Dette er veldig alvorlig situasjon. Hvis ikke man får normalisert forholdene, så blir realøkonomiske utslagene svært sterke, sier Reinertsen.

Trond Reinertsen er ingen hvem som helst. Han eier og leder Smith Stål og byggevarekjeden Bygger’n. Han har sittet i styret til Norges Bank, i tillegg ledet han forløperen til Finansnæringens Hovedorganisasjon i en årrekke, var statssekretær i Finansdepartementet under den forrige bankkrisen og ledet finans- og kredittavdelingen i Finansdepartementet på 1970-tallet. Blant annet.

Dystre utsikter
Nå tegner Reinertsen et dystert bilde av hva som kan skje hvis ikke krisepakken til de norske bankene virker raskt.

- Problemene i pengemarkedet må løses fort. Hvis ikke problemene er løst innen fire uker vil vi få veldig dramatiske utslag. Pengemarkedsrenten må normaliseres, og vi må ha et tilnærmet normalt fungerende kredittmarked. Det som skjer på børsen, er underordnet i denne omgang, sier Reinertsen.

Reinertsen er klar på at finanskrisen har alvorlige følger for bedrifter landet over.

Trond Reinertsen mener kredittkrisen i Norge må løses innen fire uker hvis det ikke skal bli alvorlige problmer i Norge.
Trond Reinertsen mener kredittkrisen i Norge må løses innen fire uker hvis det ikke skal bli alvorlige problmer i Norge.

- Må være løst på fire uker
- For å være på trygg grunn, må dette være løst innen en måned. Og vi ser at dette er løst, når pengemarkedsrenten kommer ned og bankene begynner å låne ut penger. Det er viktig at bankene faktisk deltar i økonomien, og ikke bare setter pengene på konto i Norges Bank, mener Reinertsen.

Reinertsen peker på at det er et stort problem for norske bedrifter, at de må betale langt mer i renter enn det som tidligere har vært normalt.

- Egentlig har jo norsk pengepolitikk ikke vært implementert på 14 måneder. Den policyen som styrer likviditetspolitikken skal sørge for et bredt gjennomslag av styringsrenten i markedet. Det har ikke skjedd siden august i fjor, sier Reinertsen.

Bedriftslederen peker på at pengemarkedsrenten ligger langt over styringsrenten fra Norges Bank, mot et historisk normalnivå som er styringsrenten pluss 0,25 prosentpoeng.

Enorme gjeldskostnader
- Norske bedrifter har rundt 2200 milliarder kroner i lån. Da sier det seg selv at hvis nibor-renten er én prosent høyere enn styringsrenten på årsbasis, så koster dette norske bedrifter over 22 milliarder kroner i året, påpeker Reinertsen.

En ting er høye rentekostnader. Bare det at bankene nå er langt mindre villige til å låne utpenger til bedrifter, eller bare bruker lengre tid på å behandle søknadene, har en svært negativ effekt.

- Da synker etterspørselen i økonomien, som vil føre til at eiendomsverdiene vil falle enda mer, og vi snakker ikke om en liten korreksjon. Dermed synker panteverdiene, så blir det utlånstap for bankene. Da har vi bankproblemer som vi kjenner igjen fra slutten av 1980-tallet. Og det vet vi tok ganske så lang tid å ordne opp med, er den lite hyggelige analysen fra Reinertsen.

Ser allerede økende ledighet
- Statistisk sentralbyrå har varslet en BNP-vekst på en til to prosent neste år. Veksten bør ikke være noe lavere enn det, og dette nivået forutsetter at krisen blir løst. Vi ser allerede at synkende etterspørsel fører til mindre aktivitet og oppsigelser, sier Reinertsen.

Han mener det er et stort problem at det ikke er et eget pengemarked i Norge, men at markedsrentene til bankene bestemmes av dollarmarkedet i London. Dermed slår den internasjonale uroen direkte inn for norske låntakere, og effekten av Norges Banks rentekutt reduseres radikalt. Denne utviklingen kuleminerte ifølge Reinertsen denne måneden, med en historisk høy differanse mellom styringsrente og pengemarkedsrenten.

- Reelt setter er det et alvorlig problem, at nibor-prisen dannes i et marked som alle er enige om at ikke fungerer.

Vil ha eget pengemarked
Reinertsen støtter tanken om å få etablert et eget norsk pengemarked, og mener at Norges Bank må forberede seg på å låne ut penger til Norske Banker direkte.

- Jeg tror man må forberede seg på en situasjon der Norges Bank bli tvunget til å låne ut uten sikkerhet. Det var slik den forrige bankkrisen ble løst. Jeg mener at man bør overveie om ikke staten bør lage en garantiramme for at Norges Bank kan låne ut direkte til godkjente banker. Det vil si de bankene som allerede har låneadgang i sentralbanken, mener Reinertsen.

Han mener staten bør stille mellom 100 til 200 milliarder kroner til disposisjon for slike lån, for at bankene igjen kan smøre næringslivet.

Staten må bidra
- Jeg tror det er nødvendig at det er staten som skriver under den risikoen. Det vil være en billig pris for å få ned pengemarkedsrenten, mener Reinertsen.

Han har ingen tro på at bankene selv klarer å etablere et eget norsk pengemarked, på grunn av den store størrelsesforskjellen innen norsk banknæring.

- De store bankene, for ikke å snakke om den store banken, er lite interessert i dette. Funksjonen som grindgutt gir både mye makt og myndighet, mener Reinertsen.

Reinertsen bestyrer et konsern som er tilstede 35 steder i Norge og har rundt 600 ansatte.

- Det gir oss et godt innblikk i hvordan situasjonen allerede har blitt, sier konsjernsjefen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere