NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Foto: Scanpix

26.000 streiket i Norge

Sist oppdatert:
- Lavt konfliktnivå er en av norsk økonomis styrker, fastslår næringsministeren.

Tarifforhandlingene i staten unngikk storstreik i fjor. Akademikerne tok ut noen av sine medlemmer i streik, men hverken Unio eller LO brøt forhandlingene, og streik ble unngått.

NA24 - din næringslivsavis

Tall NA24 har hentet inn fra de største fagforbundene som streiket i fjor, viser at godt over 26.000 fagorganiserte gikk ut i streik i fjor.

Lite streik er styrke
LO omtaler fjoråret som et normalt konfliktår.

- Norge er et av de landene i Europa som har minst streik. Det er en utrolig ressurs for oss med slik stabilitet i arbeidslivet, sa nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen da han innledet for NHOs representantskap før helgen.

Landets dominerende fagorganisasjon, LO, hadde drøyt 21.000 medlemmer ute i streik i fjor. Det tapte arbeidsgiverne mer enn 95.000 arbeidsdager på. Men for andre fagorganisasjoner var fjoråret på langt nær noe normalt konfliktår.

Unormalt for finansfolkene
Akademikerne gikk ut i sin første streik noen sinne, da de brøt tarifforhandlingene med staten i mai i fjor. 595 Akademikerne-organiserte i staten og helseforetakene streiket totalt 3655 døgn.

- For oss har dette vært et helt unormalt år. Vi har streiket i både stat og helseforetakene, og gjennomført våre to eneste streiker, sier Odd Håker i Akademikerne.

Finansforbundet tok ut 5.300 av sine knapt 36.000 organiserte i streik i fjor. De streiket drøyt 36.000 døgn totalt. En sparebankkjede ble helt rammet, mens arbeidsgiverne truet med lock-out. Det førte til at arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen grep inn.

- Det var vår første streik på 30 år, så for oss var dette meget unormalt. Men våre medlemmer var veldig positive, og en undersøkelse viste at streikeviljen fortsatt er god, sier spesialrådgiver Atle Gullestad i Finansforbundet til NA24.

I NRK ble rundt 1.500 ansatte journalister tatt ut i streik, noe som lammet kanalen totalt i en uke.

Sterk sentralisering
- Det som kjennetegner arbeidslivet i Norge generelt er at det er relativt få konflikter, men når de kommer er de ofte ganske store, forteller forsker Åsmund Arup Seip i Fafo til NA24.

Han legger til at den negative siden ved det er at det er mange som berøres når det først blir konflikt, men at man slipper mange og hyppige konflikter, legger han til. Ifølge Fafo-forskeren er noe av det som kjennetegner norsk arbeidsliv at det er en sterk sentralisering og kontroll med arbeidslivet.

- Det er sentralisering av lønnsforhandlinger, som gir en demper på konfliktnivået, men det gjør at når det først blir konflikt, så blir det ofte stort.

Arup Seip forteller at konfliktene de siste årene har begynt å endre karakter. Konfliktene er ikke nødvendigvis så store lenger. Det tas ut mindre grupper for å kunne holde streiken over tid. Særlig ser vi det i offentlig sektor.

- Der tas det ut mindre grupper, slik at tvungen lønnsnemnd ikke blir aktuelt så fort, legger han til.

Ett eksempel på det så vi i fjor, da Akademikerne tok ut kun noen hundre i konflikt, men i sentrale posisjoner i blant annet politiet og hos Mattilsynet.

Gode på omstilling
Næringsministeren fortalte NHO-sjefene at Norge er gode på omstilling og viste til Stavanger som gikk fra å være fiskeby til å bli oljeby, Kongsberg som har blitt et høyteknologisk senter, eller Herøya hvor solceller nå er det nye industrieventyret.

- Det er typisk norsk å samarbeide. Vi har et godt arbeidsliv. Store deler av året er det bred enighet om næringspolitikk overfor myndighetene, sa næringsministeren, som flere ganger har opplevd at bedriftslederen og LO-representanten har kommet «hånd i hånd» inn på hans kontor for å gjøre felles sak.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere