VARDØ (Nettavisen): Nettavisen reiste ved månedskiftet på en tre-dagers reportasjetur til Øst-Finnmark for å ta pulsen på Vardø, som siden storhetstiden er halvert.
Nå bor det 2110 innbyggere i byen.
Vi ville se nærmere på hvordan sosiale, økonomiske og politiske forhold påvirker byen ved Barentshavet, som kan skimte Russland i det fjerne.
Vardøvisitten har resultert i en rekke artikler; om eiendomsmarkedet, 1. mai-feiringen i Ap-bastionen, et intervju med Nav-sjef Britt Isaksen, om hvordan det gikk da Frps helsepolitikere møtte Ap-ordføreren om et enkelt-case i kommunen og en skildring av byen, slik den møtte oss som utenforstående - og det kommer mer.
Eneste fiskebedrift på Vardø havn
Fiskeindustrien ble lagt ned rundt 2000-tallet, og på Vardø havn er mye dødt og nedslitt - med ett unntak: Vardøbruket.
Der ble vi tatt imot av avdelingsleder Fred Evensen, en ekte vardøværing, som har jobbet med fisk siden han var syv år gammel.
- Vi tar imot fisk og sløyer, kvalitetssorterer og iser fisken til marked i Europa, ferskpakking som det heter. Fisken går så med trailer til Europa, forteller han.
- Hvilke land kjøper mest av dere?
- Vi selger til norske eksportører i Europa, det går mye på Frankrike og Tyskland – hele Europa faktisk. Når sesongen er som verst, kjøper vi over 50 tonn usløyet fisk. Vi får inn mest av torsk og hyse, og all fisken er av suveren kvalitet.
Plass til ny virksomhet
- Barentshavet sliter også med plast i fisk. Merker dere noe til det?
- Nei, det gjør vi ikke.
- Nå skal det rives på Vardø havn. Er det plass til flere fiskebedrifter ved siden av dere her?
- Det er et bra grep av kommunen å rydde de gamle fiskebrukene slik at det blir plass til ny virksomhet. Alle som bor i Vardø ønsker at vi får tilbake det vi hadde for 20-30 år siden, med 11-12 fiskemottak.
Les også: Vardø - byen som er i ferd med å dø
Se video fra innsiden av Vardøbruket:
- Godt renommé i Europa
- Hvor mange fiskebruk er det i dag?
- Vi er eneste kjøper igjen i Vardø havn, men i løpet av høsten vil det være fire mottak, to på Svartnes, et på Kjiberg og oss. Vårt pakkenummer F104 har fått et godt renommé i Europa.
- Skulle dere gjerne jobbet med fiskeforedling?
- Ja, det kunne vært en fordel visse deler av året, da prisen for pakkefisk er lav, men dette er vi ikke rigget for nå.
- Har dere fått noen signaler om dette?
- Ikke foreløpig, men nå har vi en ny eier «Insula» som har behov for fileter, så vi får se.
100 millioner i omsetning
Evensen forteller at Vardøbruket har cirka 30 ansatte og de omsatte for 100 millioner i fjor. Cirka halvparten av arbeidsstokken er utenlandsk, hovedsakelig fra tidligere Baltikum, Litauen og Latvia.
- Er det vanskelig å ansette norske?
- Egentlig ikke, vi har en lang venteliste. Jeg ansatte flere nordmenn i høst. Nå i mars var det så tøft vær, at mange måtte permitteres. Nav-sjefen er ofte her og snakker med oss, hun vil gjerne ha sine arbeidsledige inn hos oss.
Les også: Solgte enebolig med seks soverom - til 350.000 kroner
- Vardø er hardest rammet
Ifølge Evensen er også halvparten av fiskefartøyene utenlandsk eid.
- Hvordan opplever du stemningen i Vardø nå, med den fraflyttingen som har funnet sted og de vi ser av forfall i byen med tomme hus og lokaler?
- Det har vært en jevn nedbygging de siste 30 årene, hvor fiskeripolitikken er endret. Kvotene er blitt en handelsvare. Vardø er vel den kystkommunen som er hardest rammet, innbyggertallet er halvert siden begynnelsen av 1980-tallet. Vi blør ut ungdommen, de reiser ut og utdanner seg og kommer ikke tilbake. De ser ikke en fremtid her.
- Er det en fremtid her?
- Ja, jeg mener det, men da må visse rammebetingelser endres.
- Hvordan?
- Vardø er bygget opp på nærheten til fiske, det er fremtiden vår. Men ved 2000-skiftet mistet vi de siste industriarbeidsplassene våre, da Svartnes gikk dukken. Vi mistet 400-500 industriarbeidsplasser fra 1998-2002. Etter det havnet byen i en ond sirkel. Vi mistet troen. All fisken gikk til produksjon i Kina. Det var billigere å sende fisken til Kina og sende den i retur til Eurpoa ferdigfiletert på grunn av billig arbeidskraft og sosial dumping i Kina., ifølge Evensen.
Les også: Sylvi Listhaug utskjelt av Ap-ordfører: - Aldri opplevd maken
- Vi må satse på fiske fremover
- Hvordan opplever du stemningen i 2018?
- Jeg tror stadig flere skjønner, inkludert kommunen, at vi må satse på fiske fremover. Hver høst er status for videregående skole en hodepine, «hvilken linje legges ned i år». For oss som har barn skapes det er usikkerhet rundt etablering i Vardø: Hvem har lyst til å sende en 16-åring alene på en skole i en annen by? Ingen har lyst til det. Jeg synes dagens skolestruktur skulle vært fredet, det skaper bare usikkerhet og fraflytting, for alle som ikke har is i magen. Det er bare slitsomt.
Les også: Her stemmer 54 prosent Ap - men hvor er 1. mai-toget?
- Hva skal til for å få mer liv i Vardø havn?
- Lovverket og politikken må skrus tilbake slik at vi kan bygge en fremtid for fisk. Fisken er det mer enn nok av, men vi må få tilbake rettighetene til den.
- Fiskeriministrene kommer ofte fra nord – men er det ikke til særlig hjelp?
- Nei, det ser ut til at pisken blir svingt ganske hardt når de kommer i posisjon.
- Koster 5-10 millioner
- Kan du forklare den største hindringen med dagens system?
- Skal du kjøpe en båt med kvote, koster det 5-10 millioner, det er den største forskjellen fra 1980-tallet til i dag. Dermed blir det et vanskelig hinder å passere.
- Hvordan vil fylkessammenslåingen påvirke dere?
- Jeg tror ikke den vil påvirke oss på noen spesiell måte. Men hvem vil miste røttene sine? De sletter en flere hundre år lang historie, vår historie. Det er bra at vi med folkeavstemningen kan få dokumentert hvilket politisk overgrep dette er, avslutter Evensen.
Folkeavstemningen finner sted 14. mai.