NA24.no

Håver inn millioner på strømsjokket

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Sist oppdatert:
Når folket fryser kan staten gni seg i hendene.

Kong Vinter har de siste ukene sendt sine kalde gufs over landet. Dette har bidratt til at strømprisen har steget rett til himmels, noe som påvirker folk flest. Og når nordmenn fryser håver staten inn store ekstrabeløp. Det viser en gjennomgang NA24 har gjort.

Årsaken skyldes merverdiavgiften på 25 prosent som legges på strømprisen som, blant annet grunnet kulde og lave vannmagasiner, er rekorddyr.

Spotprisen på Nord Pool er så langt i desember på 63,77 øre. Dette er mer enn dobbelt så mye i samme periode i fjor, da prisen var på 31 øre. Dette er også dyrere enn forrige vinter da februar toppet med et snitt på 55,83 øre.

Dette gjør at staten kun på de to første ukene av desember alene har håvet inn over 346 millioner kroner i moms fra norske husholdninger. I snitt tilsvarer dette over 23 millioner kroner dagen, noe som altså er mer enn dobbelt så mye som i samme periode i fjor.

Regnestykket over statens inntekter fra strøminntektene, blir enda mer ekstrem hvis man jevner dette ut over året. Staten ville nemlig sopt inn nesten 8,5 milliarder kroner fra Ola og Kari bare i moms i løpet av et år, dersom forbruk og pris hadde holdt seg på dagens nivå.

Til sammenligning er de totale inntektene av all moms anslått til cirka 190 milliarder kroner, ifølge Skatteetaten.

Ekstrainntektene som staten får fra høyere strømpris melkes i hovedsak fra nordmenns private lommebøker, da industri og næringsvirksomhet i stor grad har en skattefordel.

Avviser merinntekter
Finansdepartementet mener imidlertid at økte kraftpriser, når det er kaldt og strømprisen er høy, ikke automatisk øker statens momsinntekter.

- Når strømprisen øker er det grunn til å tro at husholdningene reduserer annet forbruk fordi de bruker mer til strøm. Dermed vil normalt ikke statens samlede inntekter øke, med mindre det lavere forbruket ensidig kommer på varer og tjenester med redusert avgiftssats, sier seniorrådgiver Anders Lande hos Finansdepartementet til NA24.

Noen slipper unna
- De aller fleste virksomheter som er merverdiavgiftspliktige får fradrag for merverdiavgift knyttet til virksomhetens innkjøp av varer og tjenester. Dette gjelder også for elektrisk kraft. Fradragsretten må sees i sammenheng med at disse virksomhetene må ilegge merverdiavgift ved salg av de varene og tjenestene de produserer. Fradragsretten forhindrer kumulasjon av merverdiavgiften. I tilegg får kommuner og fylkeskommuner kompensert de fleste utgifter knyttet til merverdiavgift, opplyser Lande.

Men også en del norske husholdninger slipper unna momsen.

- Omsetning av elektrisk kraft er som hovedregel merverdiavgiftspliktig med en sats på 25 prosent. Husholdninger i Finnmark, Troms og Nordland er imidlertid fritatt, det vil si nullsats, for merverdiavgift på elektrisk kraft. Husholdningene i disse tre fylkene står for mellom tre og fire prosent av totalforbruket av strøm årlig, melder Lande.

Men samtidig som prisene stiger til himmels har også forbruket økt dramatisk. Sammenlignet med samme periode i fjor er forbruket opp over 18 prosent.

Bruker mer
* I perioden 1-15 desember i fjor var forbruket på til sammen 6.123.563 megawatt-timer.
* I perioden 1-15 desember i år, forutsatt at det vil bli samme forbruk onsdag som tirsdag, er dette på 7.235.681 megawatt-time.

En megawatt-time er det samme som 1.000 kilowatt-timer.

Det at forbruket øker til tross for at prisene stiger kan ha en naturlig sammenheng med at folk flest er overgitt strøm for å holde varmen.

For hele 83 prosent av norske boliger elektrisk strøm til oppvarming og 26 prosent har strøm som eneste varmekilde, ifølge ANB.

Lande meddeler at privatpersoner og virksomheter uten fradrags- eller kompensasjonsrett for merverdiavgiftskostnader står for vel 30 prosent av strømforbruket i Norge.

Statnett opplyser at de ikke sitter på informasjon om hvor mye av strømmen som går til private husholdninger.

- Men som hovedregel kan man si at det er en 70-30 fordeling. 30 prosent av forbruket går til kraftkrevende industri, mens 70 går til vanlige husholdninger og annen næringsvirksomhet. I Midt-Norge (Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) er det litt annerledes, hvor fordelingen er mer 60-40. 40 prosent går til kraftkrevende industri, og 60 prosent til resten. Hydro sitt aluminiumsverk på Sunndalsøra bruker cirka 50 prosent av det totale energiforbruket i Møre og Romsdal ved full drift, i tillegg har man Ormen Lange og Hustad Marmor som store forbrukere i fylket, opplyser Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonsrådgiver hos Statnett, til NA24.

Hos Vestlandets største kraftselskap, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK), går en større andel til privatkunder.

- I 2009 overførte vi 60 prosent til alminnelig forsyning, 33 prosent til industri og de siste 7 prosentene til andre energiverk i området. Dette er så godt som uendret fra 2008, mens fordelingen i 2007 var 57 prosent til alminnelig forsyning, 37 prosent til industri og 6 prosent til andre energiverk. De 60 prosentene av energiforbruket som går til alminnelig forsyning, fordeler seg videre med 54 prosent til næringsformål og 46 prosent til privat bruk, som inkluderer firtidsboliger, sier Ingunn Halvorsen, kommunikasjonsrådgiver hos BKK Nett til NA24.

Ikke glem nettleien
I tillegg til at staten håver inn milliardbeløp på at strømmen blir dyrere får myndighetene også inn store beløp gjennom nettleie, moms på nettleie og forbruksavgift. Disse prisene varierer kraftig fra fylke til fylke, spesielt siden Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra moms og at et fåtall kommuner samt Finnmark er fritatt for forbruksavgift.

I snitt betaler Ola og Kari 36,8 øre for hver kilowattime, ifølge NVE. I kroner og øre utgjør dette vel 360 kroner hver uke vinterstid, da man regner med at en elektrisk oppvarmet villa bruker 1.000 kilowatt-timer i snitt i denne perioden, ifølge Nordisk Energiforvaltning.

Dette er en avgift som man betaler til det lokale nettselskapet, men hvor halvparten av summen går til det offentlige.

På spørsmål om det er gjort noen anslag på momsinntektene fra strømforbruket for 2010 og 2011 opplyser finansdepartementet at de ikke får splittet momsinntektene på ulike delområder.

Hva mener du om strømprisene? Si din mening i kommentarfeltet under:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere