NA24.no

Her trykker de penger for harde livet

(ECB)
Sist oppdatert:
Verden har aldri sett noe lignende.

I fjor meldte den europeiske sentralbanken (ESB) at de innførte et historisk tiltak.

Dette fikk navnet Long Term Refinancing Operation (LTRO). Det består av at de ved to anledninger vil gi europeiske banker ubegrensede mengder lån til én prosents rente og tre års løpetid.

For å få slike lån må bankene stille opp med pant, men også kravene til pantens kvalitet ble kuttet, slik at bankene kan få refinansiert seg selv med papirer som de neppe ville fått hentet penger på i markedene - i hvert fall ikke til én så lav rente.

Det sentralbanken indirekte gjør med dette er å trykke penger.

- Ja, dette er pengetrykking ved at sentralbanken øker pengemengden. De håper med dette på at det vil gi en positiv effekt i økonomien, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen hos Swedbank First Securities til NA24.

Det som er spesielt med dette er at eurosonens mektigste land har avvist alle ønsker om ESB skal stille opp som garantist for eurosonelandenes gjeld og alle former for pengetrykking. Tyskerne har fortsatt resultatet av pengetrykkingen under Weimar-republikken og hyperinflasjonen dette medførte sterkt i minne.

Også blant ekspertene her hjemme er det uenighet knyttet til pengetrykkingen.

- Dette er et agressivt og riktig tiltak, som vil kunne hjelpe bankene. Det løser imidlertid ikke grunnleggende utfordringer som at bankene har for liten egenkapital, sier Andreassen.

En som ikke har noen tro på dette tiltaket er analysesjefen til investeringsrådgivningsselskapet Norcap.

- Uansett hvor mye likviditet som sentralbanken pøser på med så er det ikke effektivt. Slik jeg ser det så er ikke problemene likviditet, men insolvens, sier Lard H. Mikelsen til NA24.

To store problemer
Ved å gjennomføre dette krisetiltaket er det et par særdeles viktige ting som ESB håper at vil bli gjennomført.

Det ene er at bankene får styrket egenkapitalen sin, da denne er altfor lav. EU sine stresstester av bankene har av mange blitt avfeid som latterlige, da de tilsynelatende fremstår som mye sterkere enn hva de virkelig er.

Les mer: - Bankene ser mer solide ut enn de er

I tillegg har politikerne etter finanskrisen vedtatt at bankene må styrke kapitalen, noe som ikke er lett i dagens situasjon.

Politikerne i Europa håper også at bankene vil bruke lånene til å kjøpe opp gjeld til land som Spania og Italia, motta en høyere rente her og putte overskuddet i hvelvene, men også da øke etterspørselen etter disse landenes gjeld slik at rentenivåene faller.

Det er de høye rentene markedet krever at landene må betale som er det mest prekære i dagens krise, noe som har medført at ESB i lang tid har kjøpt obligasjoner i markedet for å få ned rentenivåene. Et tiltak kalt SMP og også det er omstridt. Renten på statsobligasjoner beveger seg motsatt av prisen.

Låner ekstremt mye
Da bankene rett før jul fikk tilgang til den første omgangen med slike lån gikk de mann av huse. Hele 489,191 milliarder euro ble sendt til 523 banker som viste sin interesse. På forhånd var det ventet at bankene ville sikre seg rundt 300 milliarder euro.

Dette tilsvarer over 3.700 milliarder kroner - for å sette det i perspektiv er oljefondet til Norge på vel 3.380 milliarder kroner.

- Bankene låner så mye av sentralbanken fordi de trenger å bygge opp en buffer. De ser rett og slett at det vil komme tap andre steder. Dermed gjør de dette for å lettere komme innenfor kapitalkravene, sier Mikelsen.

Ved å gjøre dette kan man si at sentralbanken prøver å utsette en mulig krise i Europa i noen år, samtidig som de i mellomtiden håper at landene får ryddet opp i finansene sine.

- Du skal sparke boksen nedover veien, fordi du ikke kan løse problemene knyttet til lands gjeldssituasjon over natten. Du må la gresset gro ellers dør kua, sier Andreassen.

Renter faller
Så langt har det i hvert fall sett ut til å delvis virke.

Renten på ny gjeld hentet inn av blant annet Spania og Italia har falt markert. Men det er et spesielt unntak og det er at dette i hovedsak gjelder gjeld som skal betales tilbake før bankene selv må betale tilbake sine lån til sentralbanken. Obligasjonslån med for eksempel ti års løpetid ligger fortsatt på høye nivåer.

Faren med dette igjen er at dette kan medvirke til at landenes politikere nå har fått en sovepute, som gjør at de ikke vil foreta de upopulære og vanskelige, men nøvendige kuttene.

- Problemet er at mange snakker om å gjøre strukturelle endringer i økonomien og få økt vekst. Men dersom det er så enkelt kan man spørre seg hvorfor det ikke har blitt gjort tidligere. Svaret på det er at det ikke er så enkelt, sier Mikelsen.

Han peker på at man ikke lenger må ta konsekvensene av sine handlinger, da man uansett blir reddet i siste instans.

- Det er mangelen på ekte kapitalisme som har gått feil, da det ikke lenger er noen incentiver til å ta konsekvensene knyttet til feilgrepene som er begått. Uten det incentivet vil man bare la det skure og gå, og det er heller ingen inflasjon til å dekke over gjelden, sier Mikelsen.

Taper penger
En annen effekt som har oppstått er at bankenes innskudd i sentralbanken over natten har steget til himmels - ikke ulikt summen som de har lånt av sentralbanken.

Tirsdag ble det satt inn 528,184 milliarder euro, noe som er ny rekord siden valutaen ble innført. På disse innskuddene får bankene en rente på kun 0,25 prosent.

Med andre ord vil bankene tape 0,75 prosent på å låne av sentralbanken med den ene hånden og sette de inn igjen i sentralbanken med den andre. Dette mener sjeføkonomen at er uvesentlig.

- Hvor mye bankene har som innskudd i sentralbanken er helt irrelevant, når de låner med tre års løpetid og det har mer en regnskapsmessig sammenheng. Det som er avgjørende er hva pengene brukes til, sier Andreassen.

Som utdyper:

- De taper penger dersom de bare setter de inn i sentralbanken igjen. Men dersom bankene låner pengene videre, eller at de for eksempel kjøper statsobligasjoner vil det gi bankene økte inntekter, sier han.

Analysesjefen på sin side mener at dette viser at pengene ikke blir sluset inn i økonomien som ønsket.

- På toppen av at bankene har tap som de må dekke inn så er de pålagt av myndighetene om å bedre egenkapitalen, noe som egentlig betyr at myndighetene gjør seg selv en bjørnetjeneste. Dette gjør at bankene ikke kommer til å utstede nye aksjer så lenge kursene er så lave som nå, men at de i stedet vil redusere utlånssiden, sier han.

Klar for runde to
Snart er det duket for neste runde av pengetrykkingen.

Nå er det ventet at bankene vil prøve å sikre seg enda mer enn sist, og at summen de kan komme til å få av sentralbanken vil være dobbelt så høy som sist.

- Det er snakk om at bankene nå vil ta det dobbelte av sist gang. Dette er en ekspansjon av sentralbankens balanser som er farlig dersom den ikke blir brukt til å bedre landenes økonomiske situasjon. Den er farlig fordi den kan virke som en sovepute som gjør at italienerne og spanjolene ikke foretar de tiltakene som er er nødvendige for å bedre situasjonen på lang sikt, sier Andreassen.

Selv om bankene skulle få hentet inn 800 nye milliarder med euro tror ikke Mikelsen at det vil bedre mye.

- Jeg tror at tiltaket vil vise seg å være ineffektivt, men at det heller ikke gjør så stor skade at det kan betegnes som direkte dårlig, sier han.

Økt inflasjonsfare?
ESBs tiltak har ikke skjedd uten protester.

To av bankens mest prominente medlemmer de siste årene, president Axel Weber og stremedlem Juergen Stark, har begge trukket seg som en konsekvens av bankens kjøp av statsobligasjoner. Begge er tyske og avgangene har av andre blitt knyttet opp mot at titakene kan øke inflasjonsfaren. Inflasjon er pengemengde ganget med omløpshastighet.

Men faren for at det nå vil komme en økt inflasjon er heller liten.

- Økonomien i dag er i en fase hvor man bygger ned gjeld samtidig som bankene må rekapitaliseres. Denne indirekte pengetrykkingen skaper ikke inflasjon nå. Årsaken er at pengehastigheten går ned omtrent likt som pengemengden øker. Men potensielt så kan det skje at man får økt inflasjonsrisiko, sier Mikelsen.

Han tror imidlertid ikke at problemene vil forsvinne som en følge av sentralbankens handlinger.

- I og med at problemet i bunn og grunn er solvens og ikke likviditet, så er det nok bare et spørsmål om tid før markedene igjen vil fokusere på problemene.

- Hvordan skal den økte pengemengden bli trukket tilbake igjen?

- Det er vel det man ikke vet, sier Mikelsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere