NA24.no

Punget ut for harrytall

Foto: Tale Gjøvik (1881 Grensehandel)
Sist oppdatert:
Men de har ulike oppfatninger av hva som bør gjøres med harryhandelen.

En fersk rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) slår fast at grensehandelen koster Norge 7.700 arbeidsplasser og 2,4 milliarder kroner i avgiftstap.

Rapporten skal ha kostet rundt 300.000 kroner, og ble bestilt av fem forskjellige representanter for norske mat- og drikkevareleverandører.

Rapporten peker på prisforskjeller mellom Sverige og Norge som den viktigste årsaken til grensehandelen. Likevel er det også andre årsaker til at nordmenn kjører til Sverige for å handle.

Oppdragsgiverne var Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Norsk Landbrukssamvirke, Vin og brennevinleverandørenes forening, Bryggeri og drikkevareforeningen og Handel og Kontor i Norge.

Rapporten - «Grensehandel - utvikling, årsaker og virkning» - kostet 300.000 kroner.

LES HELE RAPPORTEN HER (pdf)

Kravet fra Petter Nome i drikkevareforeningen er entydig: Norske alkoholavgifter må ned.

ØNSKE OM STATUS: Direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, mener det er årsaken til veksten i mikrobryggeriene.

- Vi er veldig bekymret for økningen i grensehadelen, og viser at salg av øl er det som øker mest, sier Nome.

- Ned med avgiftene
Norme mener det ikke er grunnlag for å opprettholde høye avgifter på alkohol av helsemessige årsaker, og han fremholder at grensehandelen fører til at folk drikker mer.

- Dere tror alkoholkonsumet i Norge ville gått ned dersom vi fikk alkoholavgifter på nivå med svenskene?

- Ja.

Forbundsleder Jan Egil Pedersen i NNN er langt mer forsiktig i sin omtale av det høye norske prisnivået.

Ikke røre tollvernet
Pedersen mener det kan være grunnlag for å diskutere norsk matmoms, men understreker samtidg at NNN ikke ønsker tiltak som senker skatte- og avgiftsinngangen i samfunnet.

Derimot er Pedersen klar på at det norske tollvernet ikke må røres. Han mener det er en avsporing å trekke de omdiskuterte tollsatsene på norske oster inn i debatten om grensehandelen. Han vil ikke gå noe ærend for de som mener norsk landbrukspolitikk må endres for få lavere matpriser.

Jan-Egil Pedersen, Leder av NNN.

- Jeg ser at noen blander inn dette med tollvernet. Tollvernet har med landbruket å gjøre. Man kan ikke si at vi skal ha landbruk og matproduksjon, og samtidig ikke ha et importvern. Importvernet er en forutsetning for norsk landbruk, sier Pedersen til Nettavisen NA24.

Pedersen mener derimot at det kan være gunnlag for å diskutere momsen.

Momsforskjell
- Vi har ikke som mål å gjøre noe som senker statens inntekter, men vi mener det kan være grunnlag for å se på det store bildet.

- Vi har 14 prosent matmoms, mens Sverige har 11 prosent, sier han.

Pedersen mener kjøtt kan tjene som eksempel. Kjøtt utgjør en stor andel av grensehandelen, men prisforskjellen er i seg selv ikke lenger så stor mellom de to landene. Ergo kan utjevning av momssatsene gjøre utslag, mener han.

LES OGSÅ:Hurra for harryhandel

Pedersen synes det mest overraskende funnene i rapporten er at nordmenn handler i Sverige også av andre årsaker enn lave priser.

Ikke bare priser
«Prisene har beveget seg noe ulikt i perioden 2002–2011, men disse små prisendringene kan ikke forklare økningen i handelen. Den faktoren som vi finner best kan forklare den stadig økende handelen er bedret tilgjengelighet. Forbindelsene til Sverige er blitt bedre med utbedrede veier, bedre båter og tilrettelagte bussruter. Det blir også bygget stadig nye, større og bedre kjøpesentre og systembolag tett opp mot grensen til Norge. I undersøkelser av reisende identifiseres lavere priser som hovedårsak for grense-handel. Men også faktorer som hyggelig med tur og annerledes vareutvalg er motivasjon for å legge handleturen til Sverige», heter det i rapporten.

Pedersen kommer med en oppfordring til norske investorer, (som har øst ut penger på svensk side av grensen):

- Kan de ikke i stedet for å investere i Sverige, se på mulighetene for et opplevelsessenter på norsk side?

Det er NILF-forskerne Anna Brigitte Milford, Arild Spissøy og Ivar Pettersen som har skrevet rapporten.

Klart mandat
- Er det noe problem for den uavhengige forskningen at dere får betalt for å gjøre oppdraget?

Arild Spissøy forteller at de får et mandat, og at de som oppdragsforskere må holde seg innenfor det.

Men dersom de mener at mandatet er for snevert - at flere forhold burde være omfattet av oppdraget - vil de normalt kontakte oppdragsgiver for å diskutere dette.

- Hvis oppdragsgiver ikke er enig, må vi presisere hva som er med, og hva som ikke er med, sier Spissøy til Nettavisen NA24.

Ofte kan slike presiseringer være gitt i konklusjonen.

I NILF-rapporten om grensehandelen er det ikke tatt inn slike eksplisitte formuleringer. Men forskerne omtaler spesielt de norske alkohol- og tobakksavgiftene slik:

«Norge har et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk sammenlignet med andre land. Dette tilsier at det kan eksistere et politisk handlingsrom for å bruke reduserte avgifter som virkemiddel mot grensehandel. Men skal man gjennomføre en slik politikk vil det få andre konsekvenser ut over det å bremse grensehandelen. Dette gjelder kanskje særlig alkohol og tobakk, som er avgiftsbelagt av helsemessige årsaker. Det er derfor anbefalt først å foreta en grundig utredning av mulige konsekvenser av en slik politikk, og debattere hva som er ønskelig. I en slik debatt vil det kanskje også komme tydeligere fram hva som er de faktiske kostnadene av grensehandelen, noe som igjen kan ha en effekt på folks holdninger til dette fenomenet».

Når det gjelder norsk landbrukspolitikk, er dette ikke nevnt spesielt i rapporten, men Spissøy sier til Nettavisen at det er soleklart at tiltak mot grensehandel som berører landbruket må diskuteres i lys av de nasjonale målene for landbrukspolitikken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere