NA24.no

Eventyrlige besparelser med ferjefri E39

Foto: Hommedal, Marit
Sist oppdatert:
Den vil ikke bare være lønnsom, den kan gi enorme gevinster.

Statens vegvesen har mandag offentliggjort fire nye delrapporter til arbeidet med å analysere en potensiell ferjefri E39, og prosjektet ser ut til å ha nærmest uante positive konsekvenser.

Selv i dårlig lys blir det bra

I rapporten om samfunnsøkonomi slås det krystallklart fast at dagens beregningsmodeller for samfunnsøkonomi på ingen måte er gode nok til å få med alle de positive sidene.

- Vi mener at beslutningsgrunnlaget blir ufullstendig med dagens metoder. For mange prosjekter innebærer dette at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir undervurdert, ofte sterkt. Vi har ikke beregningsmetodikk for f.eks. produktivitetsvirkninger i næringslivet, økt arbeidstilbud og endret bosettings- og pendlingsmønster, utveksling av arbeidskraft, økt konkurranse, opsjonsverdier, annen type verdiskaping i næringslivet og andre dynamiske virkninger, skriver de i sin rapport.

Til tross for denne negative tilnærmingen, mener analysegruppen at tids- og kjøretøyskostnadsbesparelsene alene vil utgjøre 4-6 milliarder kroner per år. Dette kommer blant annet av at reisetiden fra Kristiansand til Trondheim vil reduseres fra 20 til 13 timer.

- Dette er alene nok til å forsvare et samlet prosjekt som en investering, står det i rapporten.

Investeringen en da snakker om på E39 er snakk om rundt 100 milliarder kroner, og ser man på ringvirkningene i et større perspektiv er det betydelig større besparelser en snakker om.

Årlige fordeler på tosifret milliardbeløp

Prosjektgruppen mener at avvikling av ferger er et langt mer effektivt tiltak enn utbedring av vei for øvrig, fordi regulariteten og forutsigbarheten økes markant. I et 20-årsperpektiv tror en veien vil få fire ganger så høy trafikk som i dag.

Basert på ulykkestallene på strekningen de siste ti årene, har en beregnet seg til at ulykkeskostnader alene kan spare ytterligere 1,3 milliarder kroner. Det inkluderer en lang rekke sparte menneskeliv.

Det er likevel på effektivitet analytikerne virkelig ser potensial til gigantbesparelser. I et langsiktig perspektiv har en beregnet at en i produktivitetsøkning kan ha fordeler på 10-11 milliarder kroner i året bare i området rundt Bergen og Stavanger, mens en snakker om 750 millioner kroner i året i området rundt Ålesund og Molde.

Om en legger sammen disse tallene, nærmer en seg 20 milliarder kroner. Dette er omtrent i samme størrelsesorden som hva man mener er dagens totale transportkostnader på E39.

- Det er voldsomst store tall her, men en del av tallene vil det nok være diskusjon rundt, og det er ikke like lett å bare legge sammen en del av besparelsene år for år heller, da en del av tallene er snakk om relativt langsiktige gevinster, sier prosjektleder Olav Ellevset i Statens vegvesen til Nettavisen.

Vanskelig å beregne

Ifølge Ellevset er det til dels veldig vanskelige vurderinger som må gjøres når en skal beregne samfunnsøkonomiske ringvirkninger av et slikt prosjekt. Det er relativt enkelt å se hvordan regioner vil vokse sammen, men vanskeligere å se hvordan man kan sette en pris på det.

Hvordan kan man for eksempel sette en pris på økt fleksibilitet, økt regionalt samarbeid og nye bosettingsmønstre?

Han forteller at en annen vanskelig side er det å beregne lønnsomhet i et utvidet .

- Når Grandiosa blir produsert på Vestlandet, så får de osten sin fra Jæren. Stabburet har funnet ut at det er mest effektivt å kjøre 460 kilometer lenger om Oslo for å nå fram. Vi kan lett beregne besparelsen i tid og kjøretøysutgifter med ny vei, men hvilke andre positive effekter kan det ha for Stabburet i lønnsomhet?

En har heller ikke begynt å se på miljøregnskapet til et slikt prosjekt. En del av det som det nå jobbes med er å se om hvordan utbygging av fornybar energi i forbindelse med de store bruprosjektene.

Les også: Nye bruer i Norge kan bli kraftverk

- Det er mye beregningsarbeid som står igjen, men alt tyder på at prosjektet vil ha en solid samfunnsøkonomisk gevinst, men når det er sagt er det flere store korridorprosjekter, som E6 og E18, der det er stor aktivitet, avslutter Ellevset.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere