NA24.no

(Mediehuset Nettavisen/OFV)

- Kan ikke velte regningen over på bilistene

Sist oppdatert:
Krever omfattende endringer i hvordan bompengeselskapene fungerer.

Vegdirektoratet har foreslått en større omorganisering av norske bompengeselskaper. Endringen som foreslås handler i hovedsak om å få ned antallet bompengeselskaper kraftig for å få ned administrasjonskostnadene. I dag organiseres gjerne hvert prosjekt i egne selskaper, med egne styrer og egne administrasjonskostnader.

Endringen som foreslås skal samordne bompengeselskapene regionsvis.

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) liker derimot ikke endringene som nå foreslås, og vil gå betydelig mer drastisk til verks.

- Vi mener at det må legges føringer på at innkrevingskostnadene skal kuttes fra dagens 10-12 prosent, ned til 5 prosent, sier næringspolitisk direktør i OFV, Vilrid Femoen, til Nettavisen NA24.

- Det bør settes effektivitetsmål for kostnader ved bompengeinnkreving, og vi foreslår derfor at det gjennomføres årlige kostnadsanalyser, og tiltaksplaner for å sikre disse målene, sier hun.

Hun peker blant annet på innføring av obligatorisk Autopass-brikke, sammenslåing av selskaper, enklere takst- og rabattstrukturer og å sikre at det ikke åpnes bompengestasjoner hvis det ikke er skikkelig trafikkgrunnlag.

- Og så må man se på driftsavtalene som selskapene har, som må bli bedre. Det er nesten ikke konkurranse, og myndighetene må få på plass anbud for å få ned kostnadene. Serviceavtalene på systemene må også bli bedre for å sikre umiddelbar feiloppretting, slik at innkrevingen raskt kan komme i gang ved driftsproblemer, sier hun.

En helt ny struktur

OFV støtter heller ikke den forenklede strukturendringen som foreslås av Vegdirektoratet.

- Vi må skille på forvaltningsnivå. Vi har i dag riksveier, som eies av staten, fylkesveier som eies av fylkene og kommunale veier som eies av kommunen. Bompengepakkene blander dette sammen, og vi må ha en selskapsstruktur som skiller på dette, sier OFV-direktøren.

- Førdepakken er et eksempel på sammenblanding der en egentlig snakker om utbygging av E39, men så har lokale politikere lagt på fylkesvei og sykkelvei i pakken for å «sukre pillen», og det blir feil. I stedet burde vi hatt et bompengeselskap som står for E39 Mandal – Trondheim på statlig nivå.

OFV ønsker at det skal være en delt struktur på bompengeselskapene, der det er staten som styrer med riksveiene, og at fylkesveiene holdes utenfor.

- På statlig nivå ville det naturlige vært ett bompengeselskap for alle riksveiene, men vi tror det kanskje blir for stort, så vi foreslår en korridorstruktur, der man for eksempel har Bompengeselskapet E134 AS, Bompengeselskapet E18 AS osv. Dette vil samtidig sikre en helhetlig korridorutbygging av de viktigste nasjonale hovedveiene til fordel for den fragmenterte veiutbyggingen vi har i dag.

- På fylkeskommunal struktur må man ha sammenslåinger, men ett selskap per fylke tror jeg ikke er riktig, det kommer an på størrelsen. Dette må fylkeskommunene selv finne ut av, men de må levere på kostnadsrammen på fem prosent, sier Femoen.

Sikre statlig finansiering

OFV mener også at bompengeinnkrevingen koster altfor mye i renteutgifter, og vil at bompengeprosjekter finansieres med statlige lån eller forskudd. I dag må bompengeselskapene gå på det åpne finansielle markedet for å hente penger, og bilistene betaler renter på lån for veiutbyggingen som i utgangspunktet er et statlig ansvar.

I dag er det nærmest blitt normen at bompengene skal finansiere rundt halvparten av utbyggingskostnadene av ny vei, mens bilistene skal betale mer i totale bompenger enn hele veien koster å bygge. For nylig vedtatte Riksvei 4 på Hadeland skal bilistene betale 6,8 milliarder kroner i bompenger for en vei til 6,6 milliarder.

Les også: Snart må du betale dobbelt så mye for å kjøre bil

- Mye av utgiftene bompengeselskapene har ligger på rammebetingelsene som myndighetene legger på dem. Hvorfor skal et bompengeselskap gå ut på det kommersielle markedet for å hente penger, der de i tillegg har føringer på å inngå fastrenteavtaler? Når staten har penger, er det ikke riktig å velte regningene over på bilistene, når det er utbygging av det offentlige veinettet, sier Femoen.

Bompengeselskapene har noe varierende renteavtaler, men ifølge Nordvegfinans ligger lånerentene typisk på 3,3 til 4,5 prosents rente. Norske statsobligasjoner, altså lån fra den norske stat, ligger derimot på 1,6-2,5 prosent avhengig av løpetid.

- Det er mye i styringssystemene som gjør det dyrt å kreve inn bompenger, så her må staten på banen og rydde opp sammen med bompengeselskapene. Skal vi først ha bompenger, så må ordningen være kostnadseffektiv, slår Femoen fast.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere