NA24.no

«Norskesyke» til 27 milliarder

Sist oppdatert:

Sykefravær fra jobben er dyrere enn de fleste er klar over.

Ny beregning viser at Norge vil spare mellom 17 og 27 milliarder årlig på å være like lite syke som svenskene.

Staten utbetaler årlig 37,7 milliarder kroner bare til sykepenger. Det utgjr 14.500 kroner per arbeidstaker i Norge. For uføreytelser er utgiften anslått til 61,4 milliarder kroner i 2013, eller 23.600 kroner per arbeidstaker.

I tillegg kommer kostnadene for arbeidsgiver.

Syk én uke = 13.000 kroner
I en SINTEF-rapport om utgifter for næringslivet (2011) blir kostnaden til arbeidsgiver ved sykefravær anslått til å ligge på cirka 13.000 kroner i uken.

- Beløpet vil variere mye fra bedrift til bedrift, og fra bransje til bransje. Men vi snakker om en stor ekstraregning for norske arbeidsgivere som betaler for de 16 første dagene av sykefraværet. Etter NyAnalyses anslag ligger denne regningen på mellom 12 og 14 milliarder årlig for norsk næringsliv, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet Lars Erik Sletner til Nettavisen NA24.

Advokat og tidligere NHO-ansatt Nicolay Skarning mener beløpet ofte er høyere.

- Dersom en selger i en bedrift er syk i 16 dager kan det koste bedriften 100.000 kroner dersom vi tar med tapt omsetning, sier Skarning.

Dobbelt så syke nordmenn
Sykefraværet i Norge ligger nå på 6,6 prosent, mens 9,5 prosent er uføretrygde. I Sverige ligger sykefraværet på 3 prosent, som er under halvparten av ståa i Norge.

På vegne av Bedriftsforbundet har NyAnalyse beregnet hvor mye Norge kunne spart dersom vi hadde hatt samme sykefravær som Sverige.

Kan spare 27 milliarder på likt sykefravær med Sverige
- Tallene viser at innsparingen vil være i intervallet 19 til 27 milliarder kroner avhengig av endringen i arbeidsledighet som følge av store reduksjoner i sykefravær og uføretrygdede, sier Sletner til Nettavisen NA24.

- Tallene viser at dersom sykefraværet reduseres med 53 prosent fra 6,6 til 3,1 prosent tilsvare cirka 20 milliarder kroner årlig i innsparing for Folketrygden. Det utgjør cirka 7.700 kroner per sysselsatt i Norge, kommenterer Sletner.

Dersom uføreandelen i Norge på 9,5 prosent reduseres til svensk nivå på (syv prosent) vil utgifter til uføretrygd reduseres med cirka 10,2 milliarder kroner.

- Dette tilsvarer 3920 kroner per sysselsatt i for eksempel lavere skatt, sier han.

Kostnaden ved økt arbeidsledighet
Vanskeligere tilgang på uføreordninger og strengere oppfølging av fravær tilknyttet sykdom øker antallet arbeidsledige med dagpenger.

- For å skissere dette har vi beregnet kostnadene ved to forskjellige anslag for økning av ledighet. Dersom arbeidsledigheten dobler seg til 5,5 prosent (100 prosents økning) vil utgiftene til dagpenger øke med cirka 11,3 milliarder kroner. Dersom ledigheten øker med 25 prosent, som er et mer realistisk scenario, vil utgiftene økte med cirka 2,8 milliarder kroner. Hovedkonklusjonen vår blir da at total innsparing for Folketrygden vil være i intervallet 19 til 27 milliarder kroner avhengig av endringen i arbeidsledighet som følge av store reduksjoner i sykefravær og uføretrygdede, sier mannen bak beregningene sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse.

Han presiserer at tallene er korrigert for ulik aldersgrense og ulikt antall uføretrygdede i Norge og Sverige.

Norsk og svensk sykelønn
I Norge er det 100 prosent sykelønn, der arbeidsgiver betaler de første 16 dagene før Staten tar over og betaler full lønn resten av året.

I Sverige er det 80 prosent sykelønn og én karensdag, som vil si at det går en dag før arbeidsgiver begynner å betale sykepenger.

- Svenskene innførte en egenandel ved fravær, altså at man ikke får full lønn ved fravær. Det virker nok oppdragende på det fraværet som har med skulking å gjøre. Når det ikke er noe økonomisk risiko å være borte så er det greit å ta seg en, to eller tre dagers pause imellom, sier Sletner.

Han får støtte av Skarning.

- Problemet er at 100 prosent sykelønn virker på den måten at det lønner seg mer å være hjemme enn å være på jobb, da man sparer på transport til og fra jobb. De økonomiske insentivene trekker i retningen til være hjemme fremfor å gå på jobb. Det er et brudd med den såkalte arbeidslinjen som skal være at det lønner seg mer å gå på jobb. Resultatene av denne politikken siden 1978 ser vi, med rekorder i sykefravær og uføretrygd og folk som faller ut av arbeidsmarkedet, sier Skarning.

Han minner om at da OECD offentlig gjorde sin rapport «Mental Health and Work: Norway», ble den norske sykeordningen kritisert for å være alt for generøs.

Avviser tallene
Sjeføkonom i LO Stein Reegård har liten sans for sammenligningen.

- Det er meningsløst å sammenlikne sykefravær mellom land på denne måte, fordi ordningene er så ulike. Særlig er samspillet mellom ordningene for sykdom og arbeidsløshet viktig, sier Reegård til Nettavisen NA24.

Ifølge Reegård viser AKU-undersøkelsene mindre forskjeller.

- I Sverige er arbeidsløsheten 12 prosent mot Norges 4,25 prosent. Det betyr likevel ikke at det er meningsfullt å beregne kostnadsforskjellene på en enkel måte. Det er velkjent at mange har gått fra sykelønn til arbeidsledighetstrygd i Sverige. Det forklarer ikke hele forskjellen men er et eksempel på problemet med å sammenlikne, sier Reegård.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere